Sri Lanka er hardt rammet av politiske og økonomiske kriser etter pandemien – og det mange mener er svært dårlig politisk ledelse. Da er det fint at det finnes kvinner med superkrefter.
Majroji er 50 år, med fire utflyttede barn og en mann på stadig leting etter arbeid og inntekt. Selv har hun overtatt rekefisket i lagunen, som tradisjonelt er drevet av menn.
Hun har tre garnfeller i lagunen, med to teiner i hver felle. Fangsten er fra rundt 500 gram til 4-5 kilo, og dermed varierer inntekten voldsomt. Men arbeidsinnsatsen varierer ikke mye. Det er utsetting av garn og feller hver ettermiddag, og tilbake etter fangsten i grålysningen.
Noen kroner hver dag
Noen dager gir dette arbeidet et resultat på 20 kroner i inntekt. På de beste dagene trekker hun inn reker for 150 kroner.
Når garnene er slitt i stykker, er det hardt å finne penger til nye, med slike inntekter som stort sett går til mat hver dag.
Derfor får Majroji og andre fiskerkvinner litt støtte fra FORUTs partnerorganisasjon, FRIENDS, til kjøp av nye garn. Slik berges familier fra sult i disse vanskelige tidene med priser som stiger og inntekter som faller.
Støtte til inntektsgivende arbeid
I tillegg til støtten til rekefiskere, støtter FORUT og våre lokale partnerorganisasjoner kvinnegrupper mange steder på Sri Lanka. Dette er grupper som driver produksjon av lokale varer til det lokale markedet, slik at de sikrer et minimum av inntekt til mat for familien.
Med enkle tiltak som innkjøp av produksjonsutstyr, bidrar vi til oppstart og videreutvikling av slike små produksjonsmiljøer nord på Sri Lanka. Vi bidrar også til igangsetting av små spare- og lånegrupper for kvinner. Inntektene og investeringsmulighetene fra dette brukes i mange familier, slik at barn kan vokse opp i litt bedre og litt tryggere omgivelser enn før.
På en av øyene utenfor Jaffna by, nord på Sri Lanka, finner vi noen av de som lever i den aller dypeste fattigdommen på øya. På Karaitivu besøker FORUT en liten og utrygg familie på fem.
Mellom palmene og langt fra bilveiene står det et skjørt reisverk. Noen enkle stokker holder et flettverk av palmeblader sammen. Det ser ut som et slags hus, men er noe av det mest utrygge som finnes.
Dette huset av palmeblader trekker fuktighet og har ingen dør eller vinduer. Inne er det et jordgulv, og knapt nok noen synlige eiendeler. På det som kalles kjøkken ligger det en rosa drikkekopp på jordgulvet. Det tilhører jenta som bor her. I tillegg finnes det noen kokekar, men ingen spor av fyringsved til bål eller mat.
Bandula Wijesinghe, leder for FRIENDS.
De mest sårbare
Dette er den verste fattigdommen. Den som byr på nesten ingenting annet enn utrygghet og frykt for hva morgendagen bringer.
– I disse områdene er det mange dagarbeidere som leter etter inntekt, mye alkoholmisbruk og håpløshet, forteller Bandula Wijesinghe. Han er leder for FRIENDS, en av FORUTs partnerorganisasjoner på Sri Lanka gjennom mange år.
– Mange kvinner og barn her er hardt rammet av utrygghet, også fordi ektefellene er ustabile på så mange måter. Vi skulle så gjerne gjort veldig mye mer i disse områdene, men den økonomiske krisa og de store prisøkningene gjør at vi mangler penger til viktig innsats.
– Det gjør vondt å se levekårene i dette huset. Hva får dere til her?
– Denne familien er en av 142 familier som får nødhjelp i form av matvarepakker fra oss, først og fremst som et tiltak for at barnet i dette huset ikke skal bli underernært. Vi gjør løpende vurderinger i dette området, og ser at vi stadig står overfor familier som er direkte truet av sult.
– I matvarepakken som denne familien får, er det sju kilo ris, tre kilo linser og mais, og i tillegg to kilo med andre tilsetninger til et rismåltid. Dette er verdifull mathjelp til barn, fordi en økonomisk støtte her mest sannsynlig ville gå til far og hans dårlige prioriteringer, forteller Bandula åpent og ærlig.
I 2023 fikk til sammen 319 barn i disse 142 familiene hjelp gjennom slike matvarepakker, og noen fikk også hjelp med skolemateriell for at de ikke skulle droppe ut av skolen. Til sammen ble det i fjor brukt 67.433 norske kroner på dette tiltaket, som betyr at hver familie fikk hjelp for 474 kroner gjennom året. Det er ikke mye, men det er livsviktig for barna det gjelder.
Her bor en liten familie, helt nord på Sri Lanka. Dette er utrygge levekår, spesielt for barn.
Små steg og glimt av håp
Litt lenger sør på Karaitivu ligger det et lite lokale der noen kvinner er samlet til dagens arbeid. Denne gruppa er koblet sammen med andre kvinnegrupper, og utgjør et fellesskap på over 150 kvinner som produserer mat og andre varer for omsetning på lokale markeder.
Da FORUT besøker kvinnene, er det innspurt på dagens produksjon av røkelse. Dette er en viktig lokal vare, fordi mange bruker slik rimelig røkelse hjemme og ved besøk i tempelet. Her produserer kvinnene tynne pinner med et lag av en brennbar masse, før det dyppes i en olje med litt tilsatt parfyme. Stor sett alt er basert på lokale råvarer, med veldig enkle produksjonsmidler.
– Tidligere ble alt arbeidet gjort for hånd, men nå har FRIENDS kjøpt inn en liten manuell maskin som påfører den brennbare massen jevnere og raskere, forteller Bandula.
Kvinnene her har ikke elektrisitet, og baserer alt på håndkraft og dagslys.
Elverum Ungdomsskole og Green Basecamp
Med en årlig skoleaksjon i regi av Elverum Ungdomsskole skaffes det penger til aktiviteten Green Basecamp her.
Et titalls skoler med 2.500 elever får undervisning om hvordan vi kan ta bedre vare på nærområdet vårt, og unngå forsøpling og forurensning til havet. I tillegg gjennomføres det en omfattende nyplanting, ved at hver elev får en palme de planter selv.
– Det er viktig at nye generasjoner av unge lærer å behandle naturen og miljøet rundt seg på en bedre måte, spesielt her hvor både borgerkrig og naturkatastrofer har ødelagt mye, forteller Bandula.
Han forteller også at samarbeidet gjør at organisasjonen kommer tett på skoler og familier.
– I fjor fikk vi med mange foreldre som laget mat da vi hadde en plastryddedag langs en av de lokale strendene, og dermed skaper vi også en type familieaktivitet som vi ikke har så mye av fra før i dette området, understreker Bandula.
Han forteller også at FRIENDS får kjennskap til ekstra sårbare familier gjennom aktiviteten Green Basecamp, og at det gjør at flere familier kommer med i ordningen med tildelinger av matvarepakker.
Noen få mil fra nordspissen av Sri Lanka vokser det stadig fram små hus med blå vegger og litt plass for kjøkkenhager. I en av døråpningene står Pirathapan. Hun er en hjemvendt krigsflyktning, og hun er langsomt på vei mot et bedre liv.
Pirathapan er 29 år, og har datteren Deeksha på armen da FORUT besøker familien som endelig er tilbake der de hører hjemme, ikke så langt fra hovedveien som forbinder Jaffnahalvøya med resten av landet.
Endelig hjemme
De har lagt bak seg mange år som flyktninger, og mange år i påvente av at de kan komme trygt hjem. Endelig er dette området ryddet for miner og lagt ut for gjenoppbygging i et samarbeid mellom lokale myndigheter og FORUTs lokale partnerorganisasjon Rahama.
Alt var nedbrent og ødelagt da borgerkrigen tok slutt i 2009, og minefeltene har i mange år etter det bremset opp gjenbosettingen i nord.
– Det koster lite å legge ut disse minene, men det koster en formue å få dem trygt og fullstendig fjernet, forteller lokale hjelpearbeidere.
Mangel på penger og mangel på mineryddere gjør at det fortsatt er enkelte områder som er livsfarlige, femten år etter at borgerkrigen ble avsluttet.
Kjøkkenhagen og toalettet hos familien.
Et lite hus, en liten start
Pirathapan forteller at de er fem i dette lille huset som de fikk tildelt i 2023.
– Mannen min er bygningsarbeider, og sammen med mine foreldre dyrker jeg kjøkkenhagen. Det blir noen kroner i inntekter på jobben til mannen min, men vi er helt avhengige av at vi får dyrket mye mat selv, forteller hun.
– Mine foreldre er pensjonister uten særlige inntekter, og jeg er hjemmeværende med datteren vår. Det er mange munner å mette på lite penger, men vi klarer oss på et vis.
– Hva dyrker dere?
– Vi dyrker bønner, eggplant og chili. Planen er at vi skal få pakket og solgt mye av hver avling på det lokale markedet, slik at vi kan kjøpe inn annen mat vi trenger. Det går ganske bra, men siden det er så langt til brønnen er det et daglig slit med å holde tørken unna, forteller Pirathapan.
Da FORUT er på besøk er det blå himmel og 34 varmegrader, så den lille tanken med vann må fylles opp flere ganger om dagen. Det er bestefar Thurairasan sin oppgave.
– Det er mye arbeid med denne kjøkkenhagen, men jeg er først og fremst lykkelig for at familien er samlet igjen på dette hjemstedet, etter så mange år på flukt, sier faren og bestefaren.
Han forteller at familien bodde her lenge mens borgerkrigen raste fra 1983, men til slutt måtte de søke tilflukt i et flyktningesenter i Jaffna by, et par mil lenger nord.
Thurairasan og datteren Pirathapan.
Stadig nye hus
Familiens nabolag heter Palai. Her har engasjerte elever ved Sandefjord videregående skole sørget for å etablere hundrevis av små hus. Skolen i Norge har i flere år hatt egne FORUT-aksjoner, og på den måten finansiert stadig flere av de blå husene som skal være en god starthjelp på veien ut av fattigdom. I andre landsbyer i nordområdene har penger fra FORUT-faddere og elever ved Hetland videregående skole i Stavanger også bidratt til at flyktninger kan bosette seg i sine opprinnelige områder.
Husene og kjøkkenhagene skal sakte med sikkert forbedres og utvikles, slik at dette etter hvert gir et godt grunnlag for tryggere og bedre liv for titusenvis av mennesker som fortsatt strever for å få nok mat på bordet hver dag.
Borgerkrig og pandemi er etterfulgt av en omfattende og alvorlig økonomisk krise på Sri Lanka, og det er de aller fattigste som kjenner krisa og mangelen på mat best. Mange nord på Sri Lanka har de siste par åra redusert antallet daglige måltider fordi inntekter svikter og priser øker.
Takk
Pirathapan holder Deeksha på armen, og er takknemlig for både besøket og støtten fra Norge.
– Jeg tror vi skal komme igjennom krisa, og komme oss videre som familie. Det vanskeligste nå er at det er så langt til brønnen, fordi vi trenger mye vann hver dag. Jeg håper vi kan få hjelp med en brønn som ligger nærmere oss, slik at min far ikke må gå alle disse turene etter vann hele tida. Da kan vi bruke mer tid sammen på stell av kjøkkenhagen, og øke avlingene, sier Pirathapan.
Vi håper hun har rett, fordi FORUTs innsats for trygge barn handler nettopp om dette: hvordan familier kan etablere seg på nytt etter krig og krise, og starte det langsomme arbeidet ut av fattigdom. Det er slik flere gode krefter arbeider sammen, slik at Deeksha i dette blå huset kan vokse opp med mer trygghet enn det besteforeldrene og foreldrene har hatt i sine liv.
Barn og unges trygghet settes på alvorlige prøvelser i en verden preget av krig, kriser og ettervirkninger av pandemi. God psykisk helse er selve grunnmuren for trygghet og utvikling. Kan vi lære noe i Norge av hvordan andre land gjør det?
Dette innlegget er skrevet av Marianne Østevik Skaug, overlege ved BUP Gjøvik, og Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT. Det ble først publisert i Oppland Arbeiderblad.
En forespørsel til FORUT om å få lov å hospitere og lære mer om global psykisk helse var starten på et samarbeid mellom artikkelforfatterne og en reise til Nepal. Svaret på spørsmålet om vi i Norge kan lære noe av andre land er: ja.
I 2015 ble Nepal rammet av flere katastrofale jordskjelv. Før dette hadde det vært tilnærmet umulig å skaffe faglig kvalifisert psykisk helsehjelp til barn og unge som var ofre for vold, overgrep og menneskehandel. Landet manglet både fagfolk og tilbud.
I ettertid har FORUT og den lokale partnerorganisasjonen CWIN Nepal bygget en egen barnepsykiatrisk klinikk, en ungdomsavdeling på det offentlige psykiatriske sykehuset i hovedstaden, og 20 psykiatere og psykologer har fått spesialisering.
Endelig finnes det et fagmiljø som alle som jobber med barn og unge i landet kan spørre til råds og henvise til.
Dette pionerarbeidet har vært mulig fordi FORUT og CWIN i over 40 år har arbeidet med å beskytte barn og fremme barns rettigheter. Men også fordi det er i norske myndigheters interesse å styrke nasjonale helsesystemer i det globale sør.
Hva har vi sett i Nepal? Vi tar med oss tre viktige læringspunkter som vi mener har overføringsverdi.
For det første må vi glemme «giverrollen» og heller tenke på hva vi kan få til sammen. Vi som ønsker å gjøre en innsats for psykisk helse både lokalt og globalt kan åpenbart lære av hverandre.
For det andre må vi ta inn over oss at selv om fattigdom og store kriser gjør at psykisk uhelse er et mye større problem i Nepal enn i Norge, så er det også mye som er likt når det gjelder psykiske helseutfordringer og behovet for hjelp.
For det tredje mener vi at det vi har erfart i Nepal kan ha overføringsverdi til psykisk helsehjelp til barn og unge i Norge. Om lag 970 millioner mennesker lever med en psykisk sykdom, ifølge Verdens helseorganisasjon. Psykisk uhelse er et stadig større problem i verden.
Våre kollegaer i Nepal kan fortelle at barn og unge sliter med mye av det samme som unge i Norge, som blant annet skolevegring, angst, selvmordstanker, ADHD, autisme, rusbruk og reaksjoner etter traumer. I en global tidsalder, og særlig med sosiale medier, har psykiske utfordringer mange likhetstrekk uansett hvor vi bor.
Sett med norske BUP-briller var det mye som imponerte på reisen i Nepal. FORUTs partner CWIN driver et helhetlig tilbud med krisetelefon, krisemottak og transitthjem for barn. De viser stor kunnskap og forståelse for hva ulike traumer gjør med barn og hva som trengs for å gi dem et så trygt og godt liv som mulig videre. En stor del av barna er reddet ut av seksuelle overgrep og vold.
85 prosent av barna som kommer til krisemottaket flytter hjem igjen med langtidsoppfølging fra CWIN, ifølge deres egne tall. De som ikke kan flytte hjem eller til en fosterfamilie blir ivaretatt på CWINs transitthjem, Balika Peace Home.
På Balika fikk vi se at jentene har et godt strukturert og helhetlig tilbud med stor grad av forutsigbarhet. Her er det skole, matlaging og faste rutiner. Barnas meninger blir hørt og de har omsorg for hverandre. Det blir jobbet med å gi barna en forståelse av egne opplevelser for å minske skyld og skam, og de lærer om egen kropp og om sunn seksualitet. Det er mye bruk av musikk, sang og dans. Alle barna blir screenet for psykisk helse to ganger i året. De som har behov for det, tilbys terapi.
Ved den barne- og ungdomspsykiatriske klinikken jobber de med diagnostikk og behandling. Dyktige fagfolk driver opplæring av foreldre, lærere og helsesykepleiere, i tillegg til et telemedisinsk tilbud.
Dette tilbudet i Nepal gir oss en innsikt i hvilke muligheter det gir når de som står for barnevern og barne- og ungdomspsykiatri jobber tett. I Nepal er det samme leder for begge instanser. Det gir tette bånd mellom ansatte med god kommunikasjon og lett tilgang på riktig hjelp og veiledning.
Våre kollegaer i Nepal er til stor inspirasjon for hvordan man kan få mye ut av få ressurser. De er dyktige fagfolk med en forskningsbasert tilnærming og et enormt engasjement for å bygge opp kompetanse og spre det videre. For skal vi nå målet om trygge barn og god psykisk helse for alle, så må alle bidra. Og da må vi lære av hverandre.
Selv i en barnehage kan en trettenåring bli dagens helt. Anuthiran nord på Sri Lanka er med i en ungdomsklubb startet med støtte fra FORUT, og i dag er oppgaven å hjelpe til under besøket fra Norge.
FORUT og et reisefølge med faddere er på besøk i en ganske enkel og ganske ny barnehage helt nord på Sri Lanka. Den ligger ved en grusvei noen hundre meter fra hovedveien opp til Jaffna by, og den bidrar til et enklere liv for både barna og foreldrene.
Det grunnleggende målet til FORUT er trygge barn, og det bidrar vi til når barna kan komme hit mens foreldre er på jobb eller på leting etter jobb i et samfunn preget av stor fattigdom.
Gjenreisning
Dette området var utbrent og utbombet da 26 år med borgerkrig endte med regjeringshærens totale seier over den tamilske geriljaen 17. mai 2009.
I alle åra etter er det ryddet miner, bygget veier og klargjort for ei ny framtid for hjemvendte krigsflyktninger. Med støtte fra en lang rekke bidragsytere og FORUT-faddere i Norge, blir slike barnehager som dette etablert og drevet med lokalt eierskap og innsats fra flyktningfamilier som vender tilbake til sine opprinnelige bosteder etter tiår på flukt.
Gjenreisningsarbeidet følger i sporene til mineryddere som snart er ferdig med jobben her nord på Sri Lanka.
Stor innsats
Det er FORUTs partnerorganisasjon Rahama som har fått igang denne barnehagen, husbygging og svært mye annen aktivitet som er til hjelp for omlag 4.000 familier.
Gjenreising handler blant annet om bygging av hus på gamle tomter, etablering av småskala næringsliv og et enkelt landbruk for sjølberging og litt til salg på landsbymarkedet.
I tillegg til alt dette kommer altså barnehager og ungdomsklubber for nye helter som Anuthiran.
Skole er veldig bra!
Trettenåringen er veldig glad i skolen sin, men idag har lederen av ungdomsklubben i landsbyen Kanagarajan fått fri for et viktig oppdrag. Han skal representere ungdomsklubben når gjester fra Norge besøker området, og han skal hjelpe til med å holde orden på de yngste barna. Det første går meget bra, mens han sliter litt med den andre oppgaven.
– Jeg trives veldig godt på skolen, og med alle fagene også, sier Anuthiran.
– Jeg er glad i lekser, ansvar og oppgaver, og derfor har jeg også blitt leder i ungdomsklubben med 35 medlemmer hjemme i landsbyen.
Hva gjør dere i ungdomsklubben?
– Vi spiller ball, danser, skriver våre egne historier og øver på engelsk. I tillegg lærer vi om Sri Lanka og andre land, og har det fint sammen uten at de voksne bestemmer alt. På skolen lærer vi også at vi skal bli utdannet til å ta ansvar for framtida, understreker trettenåringen.
En fredsgenerasjon
Anuthiran lever i et område som fortsatt er preget av krigshandlinger som ble avsluttet før han ble født. Han er en del av en ny generasjon på vei opp og fram på Sri Lanka. Det er en generasjon som kjenner på fattigdom og vanskeligheter, men som også har mye energi og drivkraft som kommer fram når muligheten er der.
Den muligheten finnes blant annet i alle ungdomsklubbene i området, mange av dem startet med penger fra FORUT og våre støttespillere og faddere i Norge. Med enkle løsninger skapes det aktivitet og bygges kunnskap og nettverk som hjelper unge nord på Sri Lanka til å ta nye steg i utviklingen av familier, landsbyer og land.
Fin familie
Anuthiran er glad i familien sin. Mamma er lærer og pappa driver en liten gård på noen få mål. I tillegg har han en lillebror på 10 år.
– Mamma og pappa synes det er viktig at vi går på skole, og at vi bruker de mulighetene som finnes her vi bor, forteller trettenåringen energisk.
– Det er derfor jeg er leder i ungdomsklubben, vet du!
Hvilke planer har du framover da?
Anuthiran smiler, og lar tankene gå en ekstra runde i hodet.
– Jeg skal studere og bli dataingeniør. Og så skal jeg bli så god at jeg kan velge akkurat den jobben jeg vil!
Ingen bonde
Denne unge gutten skal nok ikke ta over pappas mål med jord, grønnsaker og krydderplanter for eget bruk og salg på landsbymarkedet. Han er sannsynligvis – eller forhåpentligvis – en av landets nye helter, som skal løfte flere ut av fattigdom på Sri Lanka. Han er en av dem som forhåpentligvis vil se et helt annet og mer velstående Sri Lanka i sin levetid, og som kan tenke tilbake på lek og læring i en ungdomsklubb som kom igang med noen små bidrag fra Norge. Men samtidig er det også en utfordring at han allerede nå drømmer om at valget av jobb skal ta han videre til et annet land.
Tiår med krig, pandemi og en ny økonomisk krise har skapt store vanskeligheter i utviklingsarbeidet her nord på Sri Lanka, og mange ser på et liv i utlandet som beste mulighet.
Håpet er at utviklingssamarbeidet framover kan skape mer framtidshåp og utvikling, slik at hjemlandet blir førstevalget for ungdommer som Anuthiran. Sri Lanka trenger energiske ungdommer som han, for bygging av enda bedre samfunn og framtidsmuligheter.
Vi ses!
Etter besøket i barnehagen reiser følget av FORUT-faddere videre til flere prosjektbesøk. Anuthiran står i porten med en flokk av barn rundt seg og vinker.
– See you later, sier han før vi kjører. Det er godt mulig han har rett.
Et nytt dop sprer seg i Sierra Leone: Kush. Det ulovlige stoffet dreper drømmene til tusenvis og er raskt blitt et problem for en hel generasjon. Hva er dette nye dopet og hvorfor er det så problematisk?
Kush, også kjent som Spice eller K2, er et syntetisk narkotika som etterligner THC funnet i cannabis. Sammensetningen endrer seg stadig. Flere medier rapporterer at en av de nyere ingrediensene er menneskebein. Dr. Jusu Mattia har forklart til Channel 4 at svovel i menneskebein kan gi følelsen av å være ruset når det tas i store mengder. Som en følge av dette står Sierra Leone nå overfor et problem med gravrøveri.
Billig flukt fra virkeligheten
Det at sammensetningen av dopet kan varieres, gjør det billig å produsere. Dessuten blir det produsert lokalt og er dermed lett tilgjengelig. Kush er et såkalt «zombie-dop» som tar personen vekk fra virkeligheten og inn i en katatonisk tilstand.
Økningen i bruken av Kush har blitt fulgt av en økning i videoer på nettet av mennesker ruset på dopet som utfører farlige aktiviteter. Folk som sovner stående midt i veien og folk som slår hodene sine inn i vegger, er noen eksempler. Et vanlig kjennetegn på en person som har tatt kush, er hovne, betente føtter og ben, selv om årsaken til dette ikke er klar. The Telegraph skriver at dusinvis dør hver uke av dette nye dopet.
Kush er lett tilgjengelig. Mange bilvasker fungerer som skalkesjul for salg. En dose kush koster bare fem leoner, litt over to norske kroner. Til sammenligning koster et annet vanlig dop, Tramadol, 25 leoner, ifølge FORUTs partnerorganisasjoner i Sierra Leone. Alkohol er også dyrere enn kush.
Tilgjengeligheten og prisen på kush forklarer bare delvis hvorfor dopet har blitt utbredt i gatene og blant den unge befolkningen, som står overfor en ungdomsledighet på 60%, ifølge The Telegraph.
En studie utført av Ibrahim Bangura (2023) i «African Conflict & Peacebuilding Review» peker på flere årsaker til at spesielt unge menn velger å ty til kush og andre stoffer, blant annet ettervirkningene av borgerkrigen som endte for to tiår siden. Bruken av stoffer og marginaliseringen av unge fattige menn har ført til dannelse av gjenger med tydelige territorier.
En generasjon utryddes
16 år gamle Fatmata Kanu er en del av en barne- og ungdomsklubb (CYP) i Port Loko, organisert av FoRUT i Sierra Leone. Kush er et tema som engasjerer medlemmene.
– Det er mange mennesker rundt oss som misbruker kush. De er ikke redde for å skade andre, og det skremmer oss. Kush ødelegger liv og tømmer lommer. Ungdom bør bruke pengene sine på skolen i stedet. Mange dropper ut av skolen på grunn av kush, sier Kanu.
Nancy Gbamoi er lærer og medlem av Each One Save One Civil Society Organization og Sierra Leone Alcohol Policy Alliance (SLAPA). Hun hever stemmen og øker tempoet når hun snakker om kush-problemet.
– Dette stoffet ødelegger ungdommen vår. Som lærer ser jeg en hel generasjon forsvinne foran øynene mine. En jente på skolen min ble utvist fordi hun tok kush. Det var ikke den beste løsningen for henne. Snart er vi bare barn og gamle som bor i dette landet, sier Gbamoi.
Det er bare ett psykiatrisk sykehus i Sierra Leone, og nå er de fleste nye innleggelsene der relatert til Kush. Det er ikke nok kapasitet til å hjelpe alle som trenger det.
– Når du starter å ta kush er det bare to veier ut av det: psykiske lidelser eller død. Vi aner ikke hva vi kan gjøre for å hjelpe. Vi har verken medisinske institusjoner eller lovhåndtering som klarer å takle dette, sier Gbamoi.
Ikke kilden til problemet
Kilden til Kush-problemet er verken tilgjengeligheten eller prisen på stoffet. Det er den politiske og sosiale situasjonen. Mangel på tilgang til utdanning og jobbmuligheter fører til lav samfunnsmobilitet og stor fattigdom.
Sierra Leone ligger i dag langt nede på FNs indeks for menneskelig utvikling. En annen forklaring bak de dårlige kårene er høy sosial ulikhet. Ebolautbruddet og koronapandemien forverret situasjonen ved å begrense mobiliteten og muligheten til å tjene penger for unge mennesker over hele landet.
Kush sprer seg ikke bare i Sierra Leone, men også til nabolandene Liberia og Guinea. Dette skaper spenning mellom menneskene som bor på grensen. Ifølge Guinea er problemet at Kush passerer over grensen fra Sierra Leone til Guinea, og med det noen av samfunnsproblemene tilknyttet stoffet. En tilsvar på dette har vært å understreke at Kush er et symptom og ikke rotårsaken. Dessuten gjør dopets fleksible oppskrift at Kush like lett kan produseres i Guinea og Liberia som i Sierra Leone.
Alhassan Jalloh, programsjef i FoRUT i Sierra Leone, sier at kush-epidemien kan bekjempes med en felles innsats fra både sivilsamfunnet og myndighetene.
– Regjeringen i Sierra Leone har som mål å utvikle menneskelig kapital. Men vi kan ikke bli en produktiv og lykkelig nasjon med et samfunn tungt berørt av rusmisbruk. Sivilsamfunnets rolle er å sikre at forsyningskjeden ødelegges og å øke bevisstheten blant folk slik at de unngår å ta kush. Regjeringen, på sin side, bør gå gjennom og forbedre sin «2008 National Drug Controls Act» slik at den gjenspeiler en Vest-Afrikansk modell som fokuserer på rehabilitering og reintegrering av personer som bruker narkotika. Vi må handle nå, for vi er bekymret for ungdommen vår, sier Jalloh.
I mange lokalsamfunn omsettes kush på bilvaskesteder. (Alle bilder: Øyvind Strand Endal, FORUT)
Vår nettside bruker informasjonskapsler. Vi bruker dette primært til trafikkmåling og innholdsoptimalisering. Fortsett å bruke siden som vanlig hvis du godtar dette.OKVår personvernerklæring
