Bakgrunnsinformasjon – India

India. Navnet kommer av elven Indus. Den renner gjennom Pakistan, som var en del av India til 1947. I nord reiser landet seg i den kolossale fjellkjeden Himalaya med snø og kulde. Fjell går over i frodige sletter, regnskog, ørken og tropiske sandstrender i sør.

India – enorm vekst og store forskjeller

Siden 1990-tallet har India hatt en høy økonomisk vekst og fremstår i dag som et av de viktigste vekstområdene i verden. Denne veksten har bidratt til en økende middelklasse som i dag teller omkring 300 millioner mennesker, og av disse har 150 millioner et levesett på nivå med det vesteuropeiske. Samtidig lever millioner i stor fattigdom, og for mange har utviklingen gått til det verre. Særlig gjelder dette mennesker som har jobbet innenfor landbrukssektoren hvor de siste årene har vært preget av tørke og dårlige avlinger. Mange av disse strømmer til byer som Bangalore for å finne seg arbeid for å overleve. Å komme seg ut av fattigdommen er vanskelig fordi de mangler utdannelse og fast inntekt. Hvis de klarer å finne arbeid, er det ofte bare dagarbeid og daglønn, og de har heller ingen rettigheter eller beskyttelse dersom de blir syke eller skadet på arbeid. De fleste vet heller ikke noe om hvilke rettigheter de har, og de ser ikke nytten av å sende barna sine på skolen når de har større behov for at de passer yngre søsken.

Kort historikk

I 1488 reiste portugiseren Vasco Da Gama, som første europeer, sjøveien til India. Han nådde fram til sørvestkysten, der den første kolonien ble anlagt. I 1639 opprettet britene sin første handelsstasjon i det som i dag er byen Chennai (tidligere Madras) på sørøst-kysten. På midten av 1800-tallet var britene dominerende over hele det indiske subkontinentet, dagens India og Pakistan. Engelsk ble innført som undervisningsspråk og ble brukt i det offentlige. Fortsatt er India sterkt preget av engelsk kultur. Under ledelse av blant andre Mahatma Gandhi økte presset i selvstendighetskampen på 1920-tallet. 15. august 1947 oppnådde endelig India sin selvstendighet etter en periode med store blodsutgytelser. Dette skjedde i forbindelse med at mange millioner hinduer flyttet til India, mens strømmen av muslimer gikk vestover til den muslimske staten Pakistan. Kongresspartiet har vært dominerende i indisk politikk helt siden selvstendigheten, og i dag ledes regjeringen av statsminister Manmohan Singh. Det har vært og er fortsatt etniske og sosiale uroligheter i India, men det må likevel sies å være et relativt stabilt politisk styre.

Kastesystemet lever videre

Inndelingen av mennesker i kaster er forbudt i India, men i praksis er dette eldgamle sosiale systemet fortsatt en stor del av virkeligheten. Systemet delte mennesker inn i fire rangerte kaster. Etter de fire kastene kom de kasteløse som var helt uten rettigheter. I dag har alle innbyggere ifølge myndighetene lik rett til utdanning, transportmidler og adgang til for eksempel kinoer og spisesteder, og det brukes kvoteringsregler i det offentlige for å motarbeide kastesystemet. Likevel kan ikke myndighetene bestemme hvem som skal gifte seg med hvem, og hvem man omgås. Avviklingen av kastesystemet går raskest i byene, men de kasteløse som ofte bor i slumområdene opplever også i dag grov diskriminering.

Religioner

Hinduismen
er verdens tredje største religion med om lag 900 millioner tilhengere, og et stort flertall bor i India. Hinduene har mange guder, ritualer og tradisjoner, og de fleste hinduer følger tradisjonen med små andakter og ofringer ved hjemmealteret og i templene. Hinduismen deler mennesker opp i en rekke klasser og kaster, og det pågår diskusjon om kastesystemet er en viktig del av hinduismen eller om det er en foreldet og urettferdig sosial inndeling av mennesker. Mahatma Gandhi tok klar avstand fra kastesystemet. Etter tradisjonen skal de døde brennes på et bål som tennes av den avdødes eldste sønn med en flamme fra familiens eget ildsted. I tillegg til provisoriske templer flere steder i Norge finnes det hindutempler i Bergen, Oslo, Trondheim og Drammen.

Buddhismen
er en religion og en filosofisk retning etter læren fra Siddharta (Buddha) som antas å ha levd fra 563 f.Kr til 483 f.Kr i India. Buddhismen er verdens fjerde største religion med om lag 360 millioner tilhengere. Buddha betyr ”en som har våknet”, og målet for buddhismen er klarhet, medfølelse, glede og likevekt. Buddhistisk praksis går for en stor del ut på at man skal arbeide med seg selv og komme inn på et godt spor på livets vei. Buddhismen skal vise respekt for alt liv og legger vekt på en måteholden livsstil. Buddhister utvikler god eller dårlig karma (gjerning) ut fra om de utfører gode eller dårlige handlinger og om de lever hensynsfullt i forhold til alle skapninger.

Islam
er den nest største religionen i verden etter kristendommen, med mellom 1,3 og 1,7 milliarder tilhengere. Islam er den yngste blant de store verdensreligionene, og den bygger på læren etter profeten Muhammed som ble født rundt 570 e.Kr. Muhammed regnes ikke som islams grunnlegger, men han som gjenreiste og fullbrakte den rette religionen etter at flere trossamfunn (blant annet kristne og jøder) har forvridd eller misforstått sine profeter. Muslimene tror på guden Allah, og de religiøse skriftene er samlet i Koranen. Muslimene plikter å be fem ganger om dagen, og alle menn har plikt til å møte i moskeen til fredagsbønn.

Barns situasjon i India

Førti prosent av Indias over 1 milliard innbyggere er under 18 år. Det gjør India til det landet i verden med den største unge befolkningen. India har underskrevet FNs konvensjon om barns rettigheter, men likevel finnes det omfattende brudd på barns rett til beskyttelse, mat og deltakelse i samfunnet. Menneskehandel med barn er også et alvorlig problem i India som i flere andre land. Det er samtidig viktig å understreke at mange millioner barn i India lever gode og trygge liv, men at barneaksjonen først og fremst setter søkelys på barn som trenger hjelp og støtte.

Stor barnedødelighet
Spedbarnsdødeligheten i India er hele 70 barn per 1000 fødte. Av de omlag 27 millioner barn som blir født i India hvert år, dør ca. 15 prosent før de fyller fem år.  Av alle barn i verden som dør før de fyller fem år, er én av fem indisk. Norske og indiske myndigheter inngikk i 2006 et samarbeid om reduksjon av barnedødeligheten i India, Norway – India Partnership Initiative, NIPI. Grunnen til den høye barnedødeligheten er blant annet dårlig hygiene, mangel på kunnskap om helse og sykdom, manglende vaksinering og underernæring blant fattige. Om lag halvparten av alle barn i India er underernærte.

Skolesystemet skaper skillelinjer
Mange barn får aldri skolegang, og den offentlige skolen sliter med ressursmangel. Det er vanlig med 100 barn per lærer, og de som har penger sender derfor barna på privatskoler. Dette skaper mer avstand og tydeligere skillelinjer mellom rike og fattige.

Jenter er spesielt utsatt
India er et land satt sammen av veldig ulike folkegrupper, med ulike språk og kulturer. Kvinners og jenters sosiale status og stilling varierer derfor mye. Generelt kan man si at det går et skille mellom nord og sør og mellom by og bygd. Det nordlige India er mer patriarkalsk enn i sør, og kvinner og jenter i byene har flere muligheter enn på landsbygda. I tillegg spiller faktorer som klasse, kaste, religion og utdanning inn for hvordan kvinners muligheter er og hvordan de blir behandlet. India har signert og ratifisert FNs konvensjon om diskriminering av kvinner, og det er en egen kommisjon (National Commission for Women) som skal beskytte og forsvare kvinners rettigheter. Det finnes også mange nasjonale lover som skal sikre kvinners rettigheter, men det er ofte stor avstand mellom lovverk og virkelighet. Særlig på landsbygda håndheves ofte ikke lover som skal beskytte kvinner, både fordi tradisjoner står sterkt og fordi politi og påtalemakt ikke ser ut til å kjenne til det lovverket de skal arbeide etter. Den samme mangel på kunnskap gjelder også kvinnene som skal beskyttes av lovverket. I henhold til den indiske folketellingen i 2001 var det bare 48 % av kvinnene som kunne lese og skrive, dvs. at halvparten av alle kvinner i India er analfabeter. Abort av jentefostre og drap på jentebabyer er også et uttrykk for jenters og kvinners lave status i samfunnet. I Punjab nord i India er det færre enn 800 jenter pr 1000 gutter, noe som sannsynligvis er den skjeveste kjønnsfordelingen i verden.

Slum

Slum defineres av FN som «fattige, overbefolkede samfunn som mangler tilfredsstillende tilgang til trygt drikkevann, sanitet, offentlige tjenester, grunnleggende infrastruktur og kvalitetslosji». 90 % av verdens slumområder befinner seg i utviklingsland.

Slumbefolkningen i India
Millioner av mennesker lever i fattigdom i Indias slummer. Den største slummen i India ligger i Mumbai (Daravislummen, hvor det ble gjort opptak til filmen Slumdog Millionaire), med anslagsvis 1 million innbyggere, ifølge APSA, FORUTs samarbeidspartner i India. Myndighetene i Bangalore oppgir at det er 650-750 slummer i byen, mens APSA mener at det med alle uregistrerte slummer finnes anslagsvis 1200 slike slummer med samme standard som hos Indrani eller langt verre.

Millioner mangler rettigheter
Rettigheter som f.eks. eiendom, bolig, identitetskort og rasjoneringskort får man egentlig bare på sitt hjemsted, derfor blir mennesker som flytter inn til byene på leting etter arbeid ekstra sårbare. Det er liten politisk vilje til å gi ”de usynlige millionene” rettigheter. Politikere og andre som støtter forretningsinteresser arbeider ofte for privatisering av grunnleggende rettigheter som vann, strøm og grunnskole og støtter tiltak som fordriver folk. Slik blir fattigfolk både fratatt sine rettigheter og påført akutte kriser som ødelegger familienes evne til å skaffe seg det aller mest nødvendige.

Skole og utdanning i India

India har lang tradisjon for læring og utdanning. Landet presenterer et bilde av imponerende vitenskapelig og teknisk fremgang, samtidig som det fremviser massiv analfabetisme og et svakt utdanningssystem. Da India ble selvstendig, var det bare 14 % som kunne lese og skrive. Etter frigjøringen oppstod en debatt mellom dem som ønsket å bevare det britisk-indiske utdanningssystemet fra kolonitiden, og dem som ønsket Mahatma Gandhis alternative system (nai taleem). Gandhis system, som fremhever at teori og praksis skal utvikle hele barnet, ble prioritert.

Ifølge beregninger fra UNESCO var vel 42 % av befolkningen over 15 år analfabeter i 2000. Grunnloven slår fast at delstatene har ansvaret for at alle barn mellom 6 og 14 år skal ha 8-årig gratis og obligatorisk skolegang. Det skal gis like utdanningsmuligheter for alle, skolen skal være gratis og gi spesielt vern til dem som tilhører språklige eller religiøse minoriteter. I 1999 begynte nesten 100 % av barna på barneskolen, mens det er under 50 % som fortsetter i videregående skole.

Selv om nesten alle barn begynner på skolen, er det svært mange som bare får et fåtall år med begrenset undervisning. Skolen varierer enormt, fra vel utrustede public schools etter britisk mønster, skoler som er drevet etter Gandhis utdanningsideer, til skoler uten utdannede lærere og lærebøker. Ideen om å kombinere teori og praksis har vært vanskelig å gjennomføre. I 2000 var bare snaut 5 % av elevene på yrkesrettede linjer. Læreplaner for grunnskolen og videregående skole er delstatenes ansvar, mens sentralmyndighetene har ansvaret for høyere utdanning. India har 216 universiteter og over 8000 høyskoler. De eldste universitetene ligger i Kolkata, Mumbai, Chennai  og Allahabad. 6 % av de unge tar høyere utdanning.

Bangalore – kontrastenes by

Bangalore er hovedstaden i delstaten Karnataka og er en by der velstand, høyteknologi og ytterste fattigdom lever side om side. Den tekniske sektoren har utviklet seg med stormskritt siden 1990, og byen kalles ofte for Indias ”Silicon Valley” og ”IT-hovedstaden”. I høye, skinnende bygninger finner vi store internasjonale selskaper som Microsoft, Infosys, Cisco og Google. Samtidig, i samme kvartal, finner vi tiggere, hjemløse, gatebarn og løshunder omgitt av en aggressiv og støyende trafikk. På ett og samme sted møter vi mennesker i stor overflod og mennesker som aldri er mette. På grunn av fattigdom og manglende framtidsutsikter på landsbygda er det en stor strøm av mennesker som flytter til byene. Bangalore, som hadde om lag fire millioner innbyggere i 1970, har i dag over åtte millioner. Det er ventet at innbyggertallet vil passere 10 millioner om få år. Fattigdommen sprer seg raskere enn den høyteknologiske industrien. Frivillige organisasjoner og hjelpearbeidere gjør en iherdig innsats for å gi de fattige en håndsrekning. Mange påpeker at de multinasjonale selskapene burde bruke sin innflytelse til å fremme en bedre fordeling av landets ressurser og inntekter.