En historisk mulighet til å satse på helse

Hvis noen skulle være i tvil: En global satsing på helse i bistanden vil være like viktig neste år og i årene framover. Like viktig som klima. Og vår neste regjering bør følge med i timen når statsbudsjettet legges fram i oktober.

Av Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.
Denne kronikken ble først publisert i Oppland Arbeiderblad.

FORUT ser fram til statsbudsjettet og vil berømme avtroppende regjering for arbeidet med å fremme helseinnsatsen for verdens fattige. Norske myndigheter har tatt en aktiv rolle både når det gjelder vaksinesamarbeid, kampen mot ikke-smittsomme sykdommer, gitt økt oppmerksomhet på psykisk helse og en handlingsplan mot skadelig alkoholbruk som neste år skal vedtas av Verdens helseorganisasjon – WHO. FORUT deltar i disse prosessene globalt og vi vet at dette legges merke til og har stor betydning for våre partnere i land i Afrika og Asia.

I våre innspill til avtroppende og påtroppende regjering har FORUT bedt om at gode intensjoner blir konkretisert i både penger og handlingsplan fra norsk side, for nå haster det:

Først det åpenbare: Det haster å få på plass en rettferdig fordeling av covidvaksine mellom rike og fattige land. Her må norske myndigheter fortsette å dele og å gi fra seg vaksiner gjennom det globale vaksinesamarbeidet og i tillegg bidra til at kunnskap, teknologi og kapasitet blir delt. Innsatsen for psykisk helse må konkretiseres og økes Det er ikke-smittsomme sykdommer som i 2021 er den største trusselen for liv og helse. Over 70 prosent av dødsfallene i dag skyldes ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, luftveissykdommer, diabetes, og ikke minst psykiske lidelser.

Hovedårsaken til at mennesker dør før fylte 45 i verden er at de tar sitt eget liv. 80 prosent av de med psykiske lidelser i lavinntektsland får ikke hjelp, og utfordringene knyttet til dette er økende. Også WHO har vært tydelige på at vi må prioritere psykisk helse, senest i en resolusjon 18. januar i år. Pandemien påvirker både direkte og indirekte folks psykiske helse og dette må tas på alvor. 

Vi trenger å satse på forebygging, bedre kunnskap og flere lavterskeltilbud – særlig gjennom task-shifting; at tilgjengelig personell i lokalsamfunnene kan få enkle verktøy og økt kunnskap om psykiske lidelser.

Det sivile samfunn i Norge og i store deler av verden står klare for å ta sin del av ansvaret, og vi forventer at regjeringen vil følge opp sin egen prioritering og sette av ressurser til å adressere psykisk helse i bistanden i oktober. 

En viktig risikofaktor for ikke-smittsomme sykdommer er alkoholbruk. FORUT er derfor opptatt av at regjeringens bidrag til WHOs innsats for utvikling av alkoholpolitikk i lav- og middelinntektsland må videreføres.

Dette er særlig viktig fordi det er få land utover Norge som har gitt bidrag til dette arbeidet. Det bør videre bevilges penger til sivilsamfunnsinnsats som kan støtte opp om dette arbeidet i de respektive land og globalt. 

Forutsigbarhet bidrar til langsiktighet i bistands- og utviklingsarbeid. Det er avgjørende for å oppnå gode resultater, men ikke minst er det viktig nå under pandemien. Det er grunn til å gi ros til sittende regjering for å ha hatt som mål å opprettholde én prosent av BNI til bistand, og vi mener at det er viktigere enn noen gang å holde på det prinsippet. I en tid der flere land nå kutter bistand, rammes fattige land dobbelt: kutt i livsviktig bistand og ekstra utfordringer knyttet til covid-19. Det er viktigere enn noen gang at norske myndigheter fortsatt har på seg ledertrøyen og sikrer et høyt og solid bistandsbudsjett som rettes inn mot de mest sårbare og de av oss som har minst.

FORUT ønsker valgets vinnere lykke til med ny regjering med følgende budskap: en global satsing på helse vil være viktig i årene framover. Like viktig som klima. Og Norge har en unik mulighet til å ta en lederrolle innen vaksinearbeidet og kampen mot ikke-smittsomme sykdommer. Herunder en helt nødvendig og viktig global krisepakke for vår globale psykiske helse. 

Det er et stort paradoks at under en halv prosent av verdens helsebistand brukes på psykisk helse, mens en tredel av helsetapet i verden skyldes psykiske lidelser. Og det er viktig å handle. For at barn skal tilegne seg kunnskap, ha en god utvikling og kunne gjøre et arbeid, må de ha god psykisk helse. Det vi har mellom ørene er og blir det viktigste vi har for å løse de utfordringene verden står overfor det neste tiåret – på klima, fattigdom, helse og sosial ulikhet.

Siste nyheter