I dag la regjeringen fram statsbudsjettet for 2021. Oppsummert vil fortsatt én prosent av BNI gå til bistand, og støtten til sivilsamfunn opprettholdes. Dette er veldig bra, men det aller mest gledelige en økt satsning på global helse og arbeidet for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer, sier Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT
Økt innsats på ikke-smittsomme sykdommer
– Ikke-smittsomme sykdommer er en av hovedårsaken til fattigdom, og har lite oppmerksomhet globalt. Når regjeringen sier at støtten til dette arbeidet skal intensiveres, har det stor betydning for vårt arbeid for bedre psykisk helse og forebygging av rusproblemer i våre partnerland, sier Hagen.
De aller fleste dødsfallene i verden skyldes ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, luftveissykdommer, diabetes og psykiske lidelser. En tredel av helsetapet i verden skyldes alene psykiske lidelser, og det er derfor paradoksalt at under en halv prosent av verdens helsebistand brukes på psykisk helse. De økonomiske og personlige skadene av psykiske problemer er ufattelige. Enkeltpersoner sliter, familier mister inntekt, og på global basis taper vi milliarder av kroner – penger som kunne blitt brukt for å sikre blant annet helse, inntekt og utdanning for de fattigste. En stor andel av psykiske lidelser kan forhindres med forebygging og derfor må dette arbeidet styrkes.
Nepal intensiverer arbeidet for barns psykiske helse
I disse dager ferdigstilles Nepals første barnepsykiatriske klinikk med innsamlede midler fra FORUT. Med en liten håndfull dedikerte barnepsykiatere har Nepal endelig fått et sted å behandle barn med alvorlige psykiske problemer, men en stor del av arbeidet er de utallige telekonsultasjonene som de ansatte har med barn og unge som trenger hjelp. Dette har vært spesielt viktig under Covid-19, i et land som fremdeles er i lockdown og der skolene fremdeles er stengt. Økt oppmerksomhet på ikke-smittsomme sykdommer og særlig psykiske lidelser, er viktig for å kunne fortsette dette arbeidet og nå ut til enda flere i dette hardt rammede landet
Må følge opp med støtte til frivillige organisasjoner
Frivillige organisasjoner gjør et stort og viktig arbeid for å redusere helsebelastningen fra kroniske lidelser og psykisk uhelse. Arbeidet med å etablere den psykiatriske barne- og ungdomsklinikken i Nepal er et eksempel. Risikofaktorene for dårlig helse – tobakk, alkohol, usunn mat, mangel på fysisk aktivitet og høy luftforurensing – er alle faktorer der forebygging er viktig. Sivilt samfunn bidrar med mange forebyggingsprosjekter og er i tillegg viktige for å påvirke politikere til å innføre tiltak som begrenser risikofaktorene. Røykeloven i Norge er et godt eksempel sammen med en aktiv alkoholpolitikk, helsemotiverte skatter og avgifter og andre tiltak som må vedtas politisk. Organisasjonene trenger støtte for å drive dette påvirkningsarbeidet både nasjonalt og internasjonalt.
– Hvis vi skal nå bærekraftsmålene må regjeringens satsning på ikke-smittsomme sykdommer også innebære ressurser til sivilsamfunnsorganisasjonene og vi ser fram til den handlingsplanen regjeringen har lovet, sier Hagen.
