‘Styggen på ryggen’ er tyngst for barna

Psykisk helse er et lands viktigste ressurs. Likevel har én av fem barn i verden psykiske problemer, mens bare fattige 0,4 prosent av verdens bistand går til psykisk helse.

Artisten OnklP ble hyllet i Norge da han slapp sangen Styggen på ryggen. Det var fordi han turte å stå fram og snakke om psykisk sykdom. Et tilsvarende engasjement må vi også tørre å ta med ut.

FORUT mener Norge bør gå foran og lede an arbeidet for at psykisk helse skal settes høyt på dagsorden globalt.

Første mulighet regjeringen har for å sette psykisk helse på dagsorden er den 22. november. Da skal regjeringen legge fram sin strategi for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer (forkortet med NCD på engelsk, det vil si non-communicable diseases). Psykisk sykdom er én av de ikke-smittsomme sykdommene i tillegg til hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes.

Både WHO og regjeringen er tydelige på at ikke-smittsomme sykdommer skal være et prioritert område for bistand framover. Det med god grunn. 71 prosent av alle dødsfall i verden skyldes denne typen sykdommer. FORUT mener at en slik satsing er svært viktig og at psykisk helse er en nøkkel i dette arbeidet.

Psykisk helse viktigste ressurs

Forskning viser at god psykisk helse i befolkingen er et lands viktigste kapital, og er et viktig underliggende premiss for all utvikling. God psykisk helse gir en sunnere befolkning med lavere kostnader for helsevesenet, økt arbeidskapasitet og bedre familieforhold. Rundt 20 prosent av verdens befolkning opplever én eller annen form for psykisk uhelse i livet, og måten disse personene blir møtt på har stor betydning for personens videre utvikling og samfunnets eventuelle kostnader.

Dessverre er psykisk sykdom i for stor grad fortsatt et tabu i mange land, og mennesker med psykiske problemer opplever stigma, ekskludering og manglende eller feil behandling. Psykisk sykdom er også medvirkende årsak til mange andre sykdommer. Alkohol- og narkotikabruk er både risikofaktor for og forsterker symptomene til ikke-smittsomme sykdommer verden over, særlig psykisk uhelse, og er derfor viktig å sette søkelys påLikevel er fokus på psykisk helse og rusmisbruk innenfor bistanden et relativt nytt fagområde, og FORUT er en av få organisasjoner som arbeider direkte med dette.

Barna først

Rundt én av fem barn og unge har psykiske utfordringer. Barns hjerne er i voldsom utvikling og er derfor spesielt sårbar. Hjernen vår kan sette oss i stand til de mest fantastiske ting. Fra å være totalt hjelpeløse i det vi fødes, til at vi på få år skal lære oss blant annet å telle, skrive, gå og male. I tillegg må vi også lære oss å forstå situasjoner rundt oss og kontrollere følelser.

Barn som opplever traumer, får dobbel påkjenning dersom de ikke får riktig hjelp. Ved traumer vil områdene i hjernen som ser etter trusler og farer bli overaktive, samtidig som hjernefunksjonene som skal nedregulere faresignalene blir underutviklet. Vi sier at vold avler vold, og det er også dessverre godt dokumentert. Vold, misbruk og forsømmelse svekker evnen til å kontrollere følelser, noe som igjen gjør at vi blir mer disponerte til å utøve aggresjon og vold. Når voksne ikke klarer å kontrollere følelsene sine, går det hardest utover barn. Samtidig øker det sjansen betraktelig for at de selv senere i livet vil kunne utsette sine egne barn for de samme utfordringene. Vi må sette inn innsatsen der den kan gjøre mest. Barns psykiske helse er vår viktigste ressurs for å gi gode muligheter for enkeltmennesker og for å skape bedre samfunn.

Ulstein besøker barnepsykiatrisk senter

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein reiser i disse dager til Nepal. Befolkningen i landet generelt, men barn spesielt, er i risikosonen for å bli utsatt for store psykiske belastninger og stress grunnet blant annet naturkatastrofer, langvarig borgerkrig, trafficking, vold, barnearbeid og foreldres arbeidsmigrasjon. I tillegg er psykisk sykdom forbundet med stor grad av stigma og skam. Dette henger sammen med en oppfatning om at psykiske problemer skyldes besettelse, onde ånder, forbannelser, eller er resultatet av synder i tidligere liv. Mange med psykiske lidelser blir derfor ofte ekskludert fra deltakelse i lokalsamfunnet, eller de oppsøker tradisjonelle healere i et forsøk på å kurere sykdommen.

Ulstein skal besøke FORUTS partnerorganisasjon CWIN – en nepalsk organisasjon som jobber med barns rettigheter og psykiske helse. Nepal har inntil nylig hatt kun én barnepsykiater og ingen tilhørende klinikk. Det ville CWIN og FORUT gjøre noe med. De siste årene har vi samarbeidet tett om å bygge den første barnepsykiatriske klinikken i Nepal. Byggeprosessen er i siste fase og klinikken skal stå ferdig i 2020.

Prosjektet har også som mål å etablere et større fagmiljø og et system for desentraliserte helsetjenester som også kan nå befolkningen, særlig barn, i fjerntliggende områder. Planen er å utvikle et såkalt telemedisin-tilbud slik at kompetansen om barn og unges psykiske helse blir tilgjengelig for helseutpostene i de enkelte lokalsamfunnene. Prosjektet vil gjøre det mulig å gi opplæring og veiledning, samt tilby faglige konsultasjoner, noe som betyr at familier med syke barn ikke trenger å reise i dagevis til hovedstaden for adekvat behandling. Dette er et stort og viktig arbeid vi håper å kunne overføre til andre land. Men da trengs det større satsing på psykisk helse.

Store forventinger til NCD-strategi

Vi har tidligere sagt at vi er skuffet over regjeringens manglende satsing på psykisk helse i statsbudsjettet i år, men har fått som svar at psykisk helse skal være prioritert i NCD-strategien. Vi har derfor store forventinger til at regjeringen vil sette psykisk helse på dagsorden, og ser fram til framleggelsen 22. november.

Vi håper Norge vil være med på å bidra til at det ikke bare er norske barn og ungdommer som vil kunne få hjelp til å fjerne styggen på ryggen, men at vi tar steget og blir en tydelig og sterk stemme innen psykisk helse i verden. For styggen på ryggen kjenner ingen landegrenser, og den er aller tyngst for de minste.

Siste nyheter