– Vi må adressere rus og psykisk helse i bistanden

Det var budskapet da FORUTs generalsekretær Ida Oleanna Hagen deltok på Stortingets høring om forslaget til bistandsbudsjett fredag 18. oktober 2019.

Innholdet i innlegget er skrevet ned i FORUTs notat til Utenriks- og forsvarskomiteen som kan lastes ned som PDF her eller leses i teksten under.

Bærekraftsmålene nås ikke uten å adressere rusmisbruk og psykisk helse

FORUT mener det er gledelig at bistandsbudsjettet øker, og vi mener det er riktig og viktig at regjeringen vil bruke mer penger på utsatte grupper i utviklingsland med den nye budsjettposten for sårbare grupper (kap. 164, post 73). Vi er likevel overrasket over at det ikke i større grad settes søkelys på de underliggende utfordringene til sårbare grupper. Psykisk uhelse og skadelig alkohol- og narkotikabruk er to slike faktorer som både er en ekstra stein til byrden for sårbare grupper, og er to sentrale underliggende årsaker til sårbarhet i utviklingsland.

Ifølge Verdens helseorganisasjon får 10-20 prosent av verdens barn og voksne en eller annen form for psykiske problem, rundt halvparten med forebyggbare lidelser. Psykisk uhelse og rusmisbruk er nært knyttet til mange andre utfordringer. De er hovedgrunnene til funksjonshemming globalt sett. Mennesker med psykisk uhelse og rusmisbruk har også større risiko for andre sykdommer som blant annet HIV, hjertesykdommer, diabetes, og vice versa. Likevel er psykisk helse svært sjelden på utviklingsagendaen, og det brukes bare 0,4 prosent av verdens helsebistand på psykisk helse. Stigma rundt psykisk sykdom er stort, både nasjonalt og internasjonalt, og må bekjempes for å nå bærekraftsmålene.

World Economic Forum har estimert at fra 2010 og fram til 2030 vil vi tape ufattelige 150 trillioner norske kroner på verdensbasis på grunn av psykiske lidelser. En tredel av helsetapet i verden skyldes psykiske lidelser, og det er da paradoksalt at det brukes under en halv prosent av verdens helsebistand på psykisk helse (Institute for Health Metrics & Evaluation, 2015). Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein påpekte fra Stortingets talerstol den 23. mai 2019, at 85 prosent av mennesker med psykiske lidelser i utviklingsland ikke får behandling. I Nepal med sin blodige historie fylt av borgerkrig og naturkatastrofer, er det bare én barnepsykiater på en befolkning på rundt 30 millioner. Tusener av barna der får dermed ikke utviklet sitt fulle potensial, og dette innebærer store ressurstap i et land med manglende utvikling.

På samme tid vet vi at alkohol er den fremste risikofaktoren for dårlig helse og tidlig død blant menn under 50 år i verden målt i helsejusterte leveår (Disability Adjusted Life Years, DALY) (SERAF 2019). Ifølge WHO er det om lag tre millioner mennesker som dør på grunn av alkohol hvert år, og blant menn i alderen 15-19 år er alkohol den viktigste risikofaktoren for tidlig død. Vi vet også at sårbare grupper, særlig kvinner og barn, rammes ekstra hardt av andres alkoholbruk. FORUTs samarbeidspartnere i Afrika og Asia bekrefter stadig at skadelig alkoholbruk forårsaker blant annet utnytting av kvinner og barn, fattigdom, og psykisk og fysisk uhelse.

Sammenhengen mellom alkohol- og narkotikamisbruk og psykisk helse er tydelig. Alkohol- og narkotikamisbruk er både årsak til og forsterker psykisk uhelse verden over, og sårbare grupper som kvinner og barn rammes ekstra hardt av skadelig rusbruk. Psykisk uhelse og rusmisbruk ødelegger helsa til den enkelte, reduserer inntekt og øker faren for vold og overgrep, samtidig som det skaper utgifter for samfunnet. Det mener vi at Norge må ta på alvor.

Våre forslag

Norge er verdensledende innen helse, og vi bruker fire milliarder kroner i året på global helse. Likevel er viktige tema som psykisk helse og alkoholbruk på det nærmeste utelatt. I statsbudsjettet som ble lagt fram mandag 7. oktober ble de nevnt kun én gang (!) på de 223 sidene om utenriks og bistand.

Én måte regjeringen kunne adressert begge problemer på, er via FNs bærekraftsmål. I regjeringens nye satsing på sårbare grupper nevnes spesifikt bærekraftsmål 3: god helse for alle, som en av målsettingene. Delmålene som FORUT mener må løftes er både 3.4 som omhandler ikke- smittsomme sykdommer og psykisk helse, og 3.5 som omhandler alkohol og narkotika. Uten et kraftig løft for disse målene vil vi ikke nå bærekraftsmålene.

FORUT mener derfor at mennesker med psykisk uhelse og rusproblemer må innlemmes i gruppen særlig sårbare grupper, og forebygging av slike problemer må tilgodeses når bevilgningene fordeles.

Ingen økning i satsing på sivilsamfunnet

Frivillige organisasjoners bistands- og utviklingsarbeid er et viktig supplement til stat-til-stat bistand og bistand gjennom multilaterale organisasjoner. I forbindelse med fjorårets bistandsbudsjett var FORUT kritiske til den reelle nedgangen i sivilsamfunnsstøtte. Bekymringa er ikke mindre i år i og med at det heller ikke i år er noen økning i denne posten i budsjettet. Særlig er det slik at hvis vi skal nå bærekraftmåla trenger vi et større, mer mangfoldig og mer aktivt sivilt samfunn over hele verden. FORUT er et eksempel på en mindre aktør som utgjør en forskjell og er verdensledende innen sitt felt: alkohol og narkotika som hinder for utvikling. Det er en posisjon ingen andre i Norge har i dag.

Bekymret for informasjonsstøtten

Vi stiller oss også bak RORGs uttalelse om bekymring for informasjonsstøtten, som tidligere har blitt foreslått avviklet av regjeringen Solberg. Informasjonsstøtten må få egen post, hvis ikke vil dens legitimitet og sivilsamfunnets troverdighet og uavhengighet stå på spill da den vil avhenge av den til enhver tid sittende regjering.

Les gjerne mer om rus og psykisk helse som utviklingshindre her:

Siste nyheter