Forfatter: Ingvar Midthun

  • Nepal er inspirerende!

    I oktober i år var overlege Marianne Østevik Skaug ved BUP Gjøvik (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) med på FORUTs studietur til Nepal. Hun er full av lovord etter møtet med satsingen på et psykisk helsetilbud for barn og unge i landet.  

    På forsidebildet til denne artikkelen er Marianne avbildet sammen med Bhagawati Shrestra, som er leder for krise- og omsorgssenteret Balika Peace Home i Nepal.

    – Dette er virkelig et imponerende arbeid som vi i Norge kan lære av, sa Marianne på et fagseminar som BUP Gjøvik, FORUT og nettverksorganisasjonen Forum for utvikling og miljø inviterte til på Gjøvik onsdag 15.november. 

    Fra venstre: Marianne Østevik Skaug fra BUP Gjøvik, Lars Lien fra Norsk psykiatrisk forening, generalsekretær Ida Oleanna Hagen fra FORUT og Ane Tosterud Holte fra FORUT hadde ansvaret for seminaret på Gjøvik.

    Utviklingssamarbeid i praksis

    Generalsekretær Ida Oleanna Hagen ønsket 30 tilhørere velkommen til seminaret, og la vekt på inspirasjonen som ligger i at fagpersoner som Marianne bruker egen tid og egne penger på en slik reise og erfaring fra Nepal.

    – I 2015 fantes det knapt noe psykisk helsetilbud for barn og unge i Nepal.  

    – Det FORUT og våre samarbeidspartnere nå får til i Nepal har blitt mye større enn hva vi håpet på i 2015, og vi ser fram til at du deler dine erfaringer i møtet med dette arbeidet, avsluttet Ida. 

    – Imponerende!

    Marianne Østevik Skaug gikk rett på sak i sitt foredrag, og ville først ha forsamlingen med på sine tre hovedpoenger og erfaringer.

    – For det første må vi glemme «giverrollen» i slike forbindelser, og heller tenke på hva vi kan få til sammen av viktig utviklingsarbeid som kan komme alle parter til gode.

    For det andre er jeg slått av hvor mye som er likt mellom Nepal og Norge, understreket Marianne. -For det tredje vil jeg si at nesten alt jeg hørte om og erfarte i Nepal er overførbart til de pasientene jeg møter ved BUP Gjøvik.  

    – Det jeg har sett i Nepal er ganske enkelt imponerende, understreket Marianne i sin innledning. Hun delte også en interessant observasjon rundt løshunder hun møtte i Katmandu, og det kommer vi tilbake til. 

    Tretti personer deltok i seminaret, som ble avsluttet med en runde med spørsmål og kommentarer til foredraget, og det arbeidet FORUT bidrar til i Nepal.

    Stort land – store utfordringer

    Nepal er et fjelland med litt over 30 millioner innbyggere, 42% av befolkningen er under 18 år. FORUT har siden 2015 bidratt til byggingen av en barnepsykiatrisk klinikk i Katmandu, og i 2023 passerer denne klinikken 12.000 konsultasjoner.

    Oppbyggingen av klinikken har gått relativt raskt, fra at landet hadde èn barnepsykiater til at klinikken i Katmandu nå har et kollegium av flere barne- og ungdomspsykiatere, psykologer og andre fagpersoner.

    – FORUT har grunn til å være fornøyd med omfanget og utviklingen av dette arbeidet. Samtidig vet vi at mellom 10% og 15% av de unge i Nepal har lettere eller mer alvorlige psykiske lidelser, fortalte Marianne. Dette betyr at minst 1,3 millioner barn og unge i Nepal har behov for et hjelpetilbud som vi ser ved den nye barnepsykiatriske klinikken ved Kanti Childrens Hospital. Det er viktig å se på utviklingen av dette helsetilbudet som en begynnelse, med store behov og stort potensial for videre vekst og utvikling i Nepal, og med overføringsverdi til andre land. 

    Verden er lik og ulik

    Tilhørerne på seminaret fikk også se bilder og høre forklaringer om hvordan FORUT har bidratt til finansiering og utvikling i et arbeid som ikke hadde vært mulig uten lokal forankring i Nepal og et stort engasjement fra fagmiljøer og enkeltpersoner i Norge.  

    – Jeg så akkurat det samme type vansker i Katmandu som jeg ser hjemme, fortsatte Marianne.  

    – Ved klinikken i Katmandu kommer barn og unge som sliter med skolevegring, lærevansker, adferdsvansker, angst, depresjoner, hysteriske reaksjoner, selvskading, ADHD, rusbruk, tvangslidelser, psykoser, schizofreni og reaksjoner etter traumer. 

    Dette er fra Chitre-distriktet i Nepal, et land med litt over 30 millioner innbyggere der svært mange bor spredt og med dårlig infrastruktur.

    – Det er slående hvordan vi i det norske hjelpeapparatet ser at spiseforstyrrelser har økt under pandemien, og hvor vi mistenker at noe av dette problemet ble forsterket gjennom brukes av sosiale medier.

    – Kolleger i Nepal forteller om akkurat det samme; om bekymringen for økningen i antall unge med spiseforstyrrelser, og hvordan dette kan kobles til hva barn og unge ser, liker og deler i sosiale medier. Slik sett er verden både lik og ulike på samme tid.  

    Knapphet på ressurser

    Marianne fortalte videre om knappheten på ressurser i et av verdens fattigste land. Om hvordan fordommer og stigmatisering rundt psykisk helse forsterker problemer og lidelser for mange unge i Nepal. Dette er en virkelighet som også utvikler en innovasjonskultur for hvordan man kan skape noe bra ut av de små ressursene som faktisk finnes.  

    – Så vil jeg gjerne understreke at jeg har vært på et kort besøk til Nepal, så jeg kan selvsagt ikke gå dypt inn i det økonomiske, sosiale og kulturhistoriske bakgrunnsbildet basert på mine egne erfaringer. Det jeg derimot kan gjøre, er å sammenfatte mine observasjoner med det jeg har lest og etter hvert erfart gjennom dokumentasjon og samtaler med en rekke mennesker i Nepal med mine egne erfaringer, understreket Marianne i sitt foredrag. 

    – Det er sett i den sammenhengen at jeg blir inspirert og imponert. Både over pågangsmotet og viljen til å finne løsninger på store samfunnsutfordringer. 

    Dr Arun Kunwar til venstre i bildet er sentral i oppbyggingen av et barnepsykiatrisk behandlingstilbud i Nepal. Til høyre ser vi Sumnima Tuladhar fra FORUTs partnerorganisasjon CWIN, og en representant fra sykehuset der landets første barnepsykiatriske klinikk er bygget.

    Et bakteppe av hardt arbeid

    FORUTs partnerorganisasjon Child Workers in Nepal (CWIN) har i flere tiår levd tett på denne mangelen på ressurser og forståelse for barn og unges rettigheter som seminaret handler om.  

    På nittitallet var Nepal preget av lite oppmerksomhet på barns rettigheter. Barnearbeid var mer utbredt, og dette var sårbare barn som i tillegg ble utsatt for overgrep. Etter tiår med mye praktisk feltarbeid og politisk påvirkningsarbeid ser CWIN at innsatsen for barns rettigheter og krav til beskyttelse gir resultater.  

    Barna hører til hjemme

    I dag er mange former for barnearbeid forbudt i Nepal, og barn kan blant annet ringe 1098 Child Helpline når de er truet av kriser og overgrep. CWIN driver denne hjelpelinjen i Katmandu, og har statistikk som viser at opptil 200 barn om dagen ringer og ber om hjelp og støtte. Mange får veiledning og støtte gjennom telefonsamtaler, noen henvises til andre myndigheter, mens noen får akutt hjelp til å komme ut av kriser. 

    – Jeg er veldig imponert over hva de CWIN-ansatte og frivillige får til, sa Marianne til sine tilhørere. -Jeg har møtt mennesker med et enormt engasjement, og som i tillegg må stå i mye treghet fra myndigheter og motstand fra aktører som ikke ønsker innblanding fra en organisasjon som jobber for barnerettigheter og mot barnearbeid.  

    Marianne fortalte også om CWINs grunnholdning om at alle barn først og fremst hører hjemme i egne familier og landsbyer.

    – Derfor arbeides det målrettet for at barna som får hjelp også hjelpes tilbake dit de kom fra når det er mulig, sa Marianne. CWIN har erfaringstall som viser at 85% av barna de har kontakt med faktisk reiser hjem, ofte med oppfølging til familien over lengre tid. 

    Det er plass til litt over 50 jenter på Balika Peace Home, som bor spredt på flere bolighus. Torghatten AS i Norge har finansiert dette nye og jordskjelvsikre flerbrukshuset, der jentene samles for ulike aktiviteter, møter g kurs. Dette er også et hus som brukes til ulike fester og arrangementer for jentene, og som lokale ved besøk fra blant annet Norge.

    Hjelpeapparatet 

    I Nepal bidrar FORUT til et bredt register av hjelpetiltak for barn og unge gjennom CWIN. Marianne forklarte og fortalte om både hjelpelinjen, den barnepsykiatriske klinikken i Katmandu og om krise- og omsorgsinstitusjoner som tar imot barna som opplever de mest akutte krisene i eget liv.  

    – Vi besøkte Balika Peace Home, en institusjon for jenter i alderen 4-18 år, sier Marianne. -Barna og ungdommene her har erfaringer med ulike typer traumer der mange har vært utsatt for seksuelle overgrep. De møtes med trygghet, rutiner og terapi som bruker kunst, dans, lek og samtaler som viktige virkemidler. Marianne fortalte videre om enkelte tradisjonelle overgrepsformer som avtar, samtidig som barn og unge i Nepal står overfor nye trusler.

    – Det er et økende problem med digitale overgrep, noe vi også ser i Norge, forklarte Marianne. 

    – The rules, madam

    Da Marianne besøkte Balika Peace Home et par mil utenfor Katmandu, bodde det om lag 55 jenter i de hvitkalkede bolighusene inne på eiendommen. Alle med en mørk historie, men samtidig også med et lyst ansikt i møtet med gjester fra Norge.  

    – Jeg fikk omvisning av noen av jentene, som stolte og tydelige fortalte om rammer og rutiner på sin måte, fortalte Marianne.

    – We have to tell you about the rules for this room, sa jentene, og fortalte om morgenrutiner, lekserutiner, regler for hjelp på kjøkkenet og tider for skolearbeid, lek og bruk av TV.

    – Dette var jenter som ble møtt med respekt og som regelmessig fikk muligheter for medbestemmelse, og jeg tror det er mye av grunnen til at jentene trivdes på Balika, fortsatte Marianne.

    – Dette er jenter som bak smilene også sliter med mye av det vi vil forvente hos barn utsatt for store traumer; mareritt, dårlig søvn, spiseproblemer, aggresjon, angst, depresjon selvskading, selvmordstanker, psykosesymptomer og ulike konflikter innad i jentegruppa. Jeg ble imponert over forståelsen de ansatte hadde for bakgrunnen for vanskene, og hvordan de stod i dette til jentene fikk det bedre, understreket Marianne til sine tilhørere på Gjøvik-seminaret. 

    Marianne er full av lovord for FORUT og CWINs innsats i Nepal, og har selv blitt FORUT-fadder etter besøket i Nepal høsten 2023. Her sammen med Dr Arun Kunwar på lekeområdet som tilhører den barnepsykiatriske klinikken i Katmandu.

    Nå er det guttas tur

    De som var til stede på seminaret fikk også høre at mange års innsats for jenter nå danner et grunnlag for mer hjelpeinnsats for gutter. CWIN driver blant annet et krise- og omsorgssenter for gutter noen få kilometer fra Balika Peace Home, i dag med plass for 15 gutter.

    – Dette er en institusjon som gjør mye godt for de som er der, men som også er preget av dårlige fasiliteter og for lav kapasitet.  

    Marianne er tydelig på at også gutter opplever utnyttelse og overgrep i stor skala i Nepal, og at det er behov for styrking av tilbudet til denne gruppen.

    – Jeg håper virkelig CWIN og FORUT får til en mer målrettet innsats overfor denne gruppen, sammen med gode bidragsytere og faddere i Norge. 

    Veier videre

    I sin avslutning var Marianne opptatt av det som gjenstår av oppbygging av et psykisk helsetilbud for de yngste i Nepal.

    – Dr Arun og hans faglige team på den barnepsykiatriske klinikken i Katmandu viser en fantastisk evne til kombinasjon av daglige utfordringer og oppmerksomhet på videre utbygging av et hjelpetilbud, kunne Marianne fortelle.

    – Vi ser det blant annet ved at ansatte fra klinikken rykker ut til området som ble hardest rammet av det dødelige jordskjelvet for noen uker siden, og vi ser det i oppbyggingen av opplæringsprogrammer for ansatte i skolene og på lokale helsestasjoner, og gjennom opprettelsen av foreldretreningsgrupper og telemedisinske tilbud. 

    Marianne er full av inntrykk etter besøket i Nepal, og av tanker om veier videre.

    – Vi ser det samme i Nepal og Norge; at det aldri blir nok fagfolk og ressurser inn i det psykiske helsetilbudet slik det er i dag. Da må vi i større grad se på hvordan vi gir dette helsetilbudet i dag, og hvordan vi med nye arbeidsmetoder og tilnærminger kan hjelpe flere som trenger et lavterskel tilbud og god veiledning for å unngå forverring. 

    Løshundene

    Vi avslutter med Mariannes betraktninger om alle løshundene som springer rundt i Katmandu. Det er som regel snakk om fredelige firbeinte, som Marianne aldri oppfattet som aggressive eller truende. -Jeg har sett slike hunder i andre storbyer, der jeg er rådet til å ha noen steiner i lomma som jeg kan kaste dersom løshundene skulle bli for nærgående. Dette gjør løshundene mer aggressive, og man kommer inn i en ond sirkel.  

    Men dette opplevde jeg aldri på mine vandringer i Katmandus gater. -Det jeg derimot så, var like fredelige og tålmodige mennesker som med små gester og matbiter var vennlige mot disse løshundene, fortalte Marianne med et smil.  

    – Jeg skal selvsagt ikke trekke dette for langt, men det ga meg noen refleksjoner om hvordan mennesker tenker og handler, og hvordan det kan bidra til å prege omgivelsene.

    – Det ligger et håp i det, tenker jeg. Et håp om at gode krefter i alle kan bidra til stadige forbedringer, også for barna og ungdommene i Nepal. 


    I dette bolighuset et par mil utenfor Katmandu holder CWIN Boys Transit Home til idag, med 15 plasser for gutter som er reddet ut av aktutte kriser, overgrep og omsorgssvikt. Nå skal CWIN satse mer på en videreutvikling av hjelpetilbudet for gutter, som også er en gruppe som trenger mer innsats og psykisk helsehjelp etter utnyttelse og overgrep.

    Takk!

    Seminarets ordstyrer var Lars Lien, lege og spesialisert innenfor samfunnsmedisin og psykiatri. Han har selv erfaring fra reiser og oppdrag i Nepal, og var takknemlig for oppdatert og god deling av ny kunnskap og nye erfaringer.

    – Dette er så krevende og så viktig, så takk til alle gode krefter som arbeider rundt dette helsetemaet, sa han, før han åpnet for spørsmål og kommentarer fra tilhørerne.

    Les om Jasime Ma i Nepal, som avla sin doktorgradsavhandling i Tromsø i januar 2023.

    Bli med på innsatsen, bli med som FORUT-fadder!

  • Mysteriegutten fra Hodi Khola

    Noen kilometer øst for Katmandu ligger et mursteinshus oppe i en bakke. Bak porten spiller noen gutter badminton, mens andre sitter bøyd over leksearbeid og brettspill. 

    Dette er CWIN Boys Transit Home, et omsorgssenter og trygt bosted for gutter med en dramatisk fortid.

    En av guttene er Anil. Han heter noe annet, men vi beskytter identiteten hans. Gutten i grå genser har et matt smil, men leker fint med de andre guttene. Han var sju år da han ble funnet, og han er ekte nok der han står på gårdsplassen.

    Utfordringen er at han sier at han kommer fra landsbyen Hodi Khola – en landsby ingen har funnet på noe kart, etter to års leting.

    Anil 

    Det er to år siden Anil kom til CWIN Boys Transit Home, etter at han ble plukket opp av politiet på gata i Katmandu. Flere hadde meldt ifra om sjuåringen som vandret hvileløst og alene rundt i gatene, på leting etter mat og penger.

    Ingen vet hvor lenge han var i disse gatene før han fikk hjelp. Langsomt har Anil slått seg til ro på CWIN Boys Transit Home. Etter hvert har han også begynt å svare på noen spørsmål.

    – Jeg husker en storebror, en mor og en far. Jeg husker landsbyen min og et klasserom i Hodi Khola. 

    Søket etter svar 

    Med svarene fra Anil kom det også noe CWIN Boys Transit Home kunne søke etter som bakgrunn og forklaring på hvorfor denne gutten havnet på gata i hovedstaden.

    Foreløpig gir ikke søket noe fullt bilde av Anils unge liv. Det finnes en skole som passer til hans beskrivelser, men skolen har verken informasjon om Anil eller noen familie. Det finnes landsbyområder i Katmandudalen som passer til det gutten forteller, men ingen landsby som heter Hodi Khola.

    Derfor er mye av Anils historie fortsatt et mysterium med flere lag av informasjon og usikkerhet. Hva handler om dårlig hukommelse, hva handler om utestengelse av opplevelser, og hva handler om feilinformasjon fra en niåring som kanskje ikke vil tilbake til det han kom fra? 

    Det digitale sporet 

    CWIN Boys Transit Home har i løpet av det siste året også klart å finne det Anil sier er en storebror på Facebook. Men kontoen på facebook er ikke aktiv. Ingen svarer på meldinger. Derfor fester det seg et inntrykk av at det har vært veldig store endringer i livet rundt Anil for noen år siden, og at noe har gått helt i oppløsning.

    Dette er også en ufullstendig historie om utnyttelse av et lite barn på leting etter trygghet og overlevelse i hovedstadsgatene, og det er en historie Anil har felles med veldig mange barn og unge i Nepal. Det er historier om utrygghet, ekstrem fattigdom, barnearbeid, voldsbruk, kriminalitet og overgrep.

    Noen rømmer fordi psykisk sykdom møtes med fordommer og innelåsing, framfor helsehjelp. CWIN har også mye dokumentasjon på at både jenter og gutter fanges i seksuelle overgrep og trafficking. 

    Nå er det guttas tur 

    Med slagordet «Nå er det guttas tur», satser FORUT på at både gamle og nye faddere blir en viktig del av en økt innsats for gutter i krise.

    Anil er ett eksempel blant mange, og han er en representant for de guttene som trenger mer hjelp og støtte på veien ut av akutte kriser og overgrep. Dette kommer som en naturlig utvikling av det FORUT allerede gjennom mange år har bidratt til på Balika Peace Home, et tilsvarende krise- og transitthjem for jenter med mye større kapasitet.

    Tålmodighet 

    De ansatte ved CWIN Boys Transit Home mottar stadig unge gutter med lignende historier som Anil. De er ofte plukket opp på gata av politiet etter tips, mens andre selv har tatt kontakt med CWINs krisetelefon, 1098 Child Help Line.

    – Vi er tålmodige med de som kommer hit, forteller Sunil Shrestra som er leder på CWIN Boys Transit Home.

    – Vi vet at alle har svært vanskelige og dramatiske historier som de bærer på sine unge skuldre, og vi vet at de trenger tid og tålmodighet. Derfor bor Anil og de andre trygt her, mens vi fortsetter letingen etter det beste tilbudet vi kan gi hver enkelt.  

    En ny sjanse 

    I dag går Anil i femte klasse på skolen i nærheten av hans nye og trygge bosted. Han gjør det bra på skolen, fordi han vet hva slags sjanse han nå har fått. Anil blir stadig litt tryggere og litt sikrere på at han er blant venner og gode hjelpere som ikke forsvinner.

    Han er på et sted som kan være starten på et nytt liv. Han har fått hjelpen han trenger, og han ser stadig nye gutter komme inn porten. 

    Vil du støtte arbeidet på CWIN Boys Transit Home? Bli FORUT-fadder!

    CWIN Boys Transit Home er en liten del av det samlede hjelpetilbudet som FORUTs partnerorganisasjon CWIN driver i Nepal. I dag har stedet plass til om lag 15 gutter, mens behovet for plasser er langt høyere. Derfor skal vi videreutvikle CWIN Boys Transit Home, slik at flere kan få hjelp. Det er inntektene fra blant annet FORUT Skoleløpet og både gamle og nye FORUT-faddere som gjør innsatsen på CWIN Boys Transit Home mulig, sammen med de andre hjelpetiltakene CWIN har. Velkommen til denne innsatsen som FORUT-fadder!

  • Et tall – et barn – en framtid

    Det er lavt skydekke over Katmandu, og FORUT sitter på et møterom på den barnepsykiatriske klinikken på Kanti Childrens Hospital. Det er tid for tall, selv om alt handler om enkeltbarn, mødre og fedre som kommer hit fordi noe er grunnleggende galt.

    Trenger vi virkelig dette?

    Spørsmålet ble stilt på et offentlig kontor i 2008, da Dr Arun Kunwar for første gang sa at Nepal trengte en psykiatrisk klinikk for barn.

    – Det fantes ikke noen egen helsehjelp for psykisk syke barn, de ble sendt til voksenavdelinger eller stengt inne hjemme, forteller Arun da vi møter han.

    Han hadde påbegynt en langdistanse av et arbeid, som landets eneste barnepsykiater. FORUT og vår partnerorganisasjon CWIN kom i kontakt med Arun noen år senere. Sammen påbegynte vi arbeidet med landets første barnepsykiatriske klinikk.

    FORUT-faddere setter igang

    Med økte inntekter fra gamle og nye FORUT-faddere ble klinikken ferdigstilt, som et av de virkelig store satsingene i regi av FORUT. Sammen med Norsk psykiatrisk forening kunne vi realisere Aruns ambisjoner om et helt nytt behandlingstilbud til noen av de mest sårbare barna i Nepal. De som satt skremt i voksenpsykiatrien, eller bak låste dører i leiligheter og landsbyer.

    Dette nye tilbudet hjalp 600 barn i oppstartsåret 2015. I 2023 passerer klinikken 12.000 behandlede barn.

    Store behov, større satsing

    Det er grunn til å anerkjenne verdien av den hjelpen 12.000 barn og deres familier har fått og får på klinikken. Men dette arbeidet skal også videre. Denne klinikken skal med støtte fra FORUT nå fram til mange flere barn på ulike måter. Stadig kommer nye ansatte til klinikken, og stadig tas det nye steg.

    – Vi kan ikke tenke at alle skal komme hit, sier Arun Kunwar.

    Han forteller om igangsettingen av et telemedisinsk tilbud, og om produksjonen av opplæringsprogrammer og manualer for helsepersonell spredt ut over hele Nepal.

    – Vi har allerede laget en rekke faglige opplegg som nå er i bruk over hele landet, og som nå bidrar til at psykisk syke barn får mer og bedre helsehjelp. Over 120 helsearbeidere og 600 lærere har vært igjennom en grunnopplæring som sørger for at flere barn får den hjelpa de trenger, og dette er opplæring som også støttes av verdens helseorganisasjon, WHO.

    Dr Arun Raj Kunwar (t.v.) sammen med Geir Riise fra FORUT-styret, som er på besøk i Nepal for andre gang. – Nå trenger vi nye faddere i Norge som kan bidra til enda mer innsats her, sier han.

    Jordskjelvkatastrofen som et veiskille

    Nepal ble rammet av et katastrofalt jordskjelv i april 2015. Flere enn 7.000 mennesker i Katmandudalen døde, og flere tusen bygninger kollapset. Tusenvis av barn og unge fikk hus, skoler og egne liv lagt i grus.

    Sorg, fortvilelse og fattigdom forsterket helsekrisene og utviklingen av depresjoner, hysteri og psykisk sykdom. I et land der 42% av innbyggerne er under 18 år ble manglene i helsetilbudet åpenbare.

    – Dette ble en øyeåpner for for myndighetene. Nå er vi enige om at Nepal trenger en satsing på psykisk helsehjelp for barn og unge, forteller Arun Kunwar og hans team på klinikken i Katmandu.

    Veien videre

    Høsten 2023 er det full fart på poliklinikken i Katmandu. Sengeposten i andre etasje er forsinket av faglige og administrative grunner, men åpner mest sannsynlig om få uker.

    Dr Arun Kunwar har lange og intense dager, men ser også framover mot nye satsinger i nært samarbeid med sentrale og lokale myndigheter.

    – Vi må ha på plass egne nasjonale utdanningsløp, slik at vi får utdannet flere som kan utvikle framtidas psykiske helsetilbud for barn og unge, sier Arun.

    – Vi må fortsette utbyggingen av telemedisin fordi dette landet er så preget av spredt bosetting og lange avstander i vanskelige tilgjengelige fjellområder.

    FORUT fortsetter 

    I tillegg til det som allerede er gjort, trenger Nepal en stor satsing på forebygging og lavterskel helseinnsats på skoler og i lokalsamfunn over hele landet. Psykisk sykdom er fortsatt noe mange forbinder med skam og stigmatisering, men mye er heldigvis i endring.

    FORUT og CWIN ser at mye er gjort på dette området på få år, og vi ser at arbeidet vekker internasjonal anerkjennelse. Høsten 2023 åpner en ny avdeling for ungdomspsykiatri med støtte fra Norge, og flere planer for mer innsats er igang.

    Det handler om rapporteringer og tall på antall barn og unge behandlet, og det handler om budsjetter og søknader om støtte til arbeidet i Nepal, i Norge og internasjonalt. 

    Men først og fremst handler det som alltid om hvert barn hjulpet. Hvert barn og hver familie satt i stand til å komme ut av sykdom, stigma og skam. Det er slik vi bygger bærekraftig utvikling for enkeltbarn og hele samfunn.

    Vil du støtte FORUTs arbeid for barns psykiske helse? Bli FORUT-fadder!

  • Det verst tenkelige

    Det er ikke så lenge siden det skjedde. Det var juni og sommer, men for 14 år gamle Bimala et sted i Nepal senket et svart mørke seg.

    FORUT er på sitt årlige besøk på krise- og omsorgssenteret Balika Peace Home utenfor Katmandu. Bimala sitter litt på avstand. Det er tre uker siden hun kom hit med hjelp fra politiet og folk fra FORUTs partnerorganisasjon Child Workers In Nepal (CWIN).

    Oppløsning

    Mørket i Bimalas liv startet da moren døde uventet, og faren giftet seg på nytt. Familien slik hun alltid hadde kjent den var forandret. Noe hadde skjedd. Noe skulle skje.

    Da junidagene i 2023 var fine, kom katastrofen.

    Bimala ble ett av så mange overgrepsofre som trenger hjelp.

    Har det skjedd før juni også? Har det skjedd ofte? Dette er Nepal, men kunne også vært så mange andre steder i verden. I denne historien handler det om en fjortenåring som er skadet for livet, og en far som sitter i varetekt.

    FORUT og Balika Peace Home

    Besøket fra FORUT og Norge blir tatt varmt imot denne oktoberdagen. Bhagawati Shrestha har ledet senteret med stødig hånd og gode kolleger i mange år.

    – Tusen takk for at dere støtter oss og kommer hit, sier Bhagawati.

    – Her handler hverdagene om mye dramatikk og mange overgrep, og alltid om hver enkelt jente. Ankomstene kan være akutte, mens tiltakene vi setter inn er veloverveide, godt utprøvet og langsiktige.

    Bhagawati forteller at det bor 60 jenter på senteret når FORUT er på besøk, de fleste i alderen 4 til 18 år. De får trygghet, helsehjelp, samtaleterapi og skolegang.

    Hva skal skje med Bimala?

    Det var venner av familien som slo alarm og reddet Bimala. Stemoren vil ikke hjelpe henne, og faren venter på hva som skal skje bak fengselsmurene.

    Politiet sørget for at Bimala havnet på Balika Peace Home. Overgrepet er utført, men etterspillet kjenner ingen utgangen på.

    – Slik har mange jenter det, sier Bhagawati.

    – Vår jobb er å skape trygghet for mange jenter som har det slik. Skape framtidshåp og krefter til å starte på nytt.

    Et lite smil

    For to dager siden registrerte Bhagawati en endring hos Bimala. Et lite smil. Etter voldsomme uker med kasting av eiendeler og mye innestengt sorg løsner noe nå, tror hun.

    Dette har de ansatte på Balika Peace Home sett så mange ganger; jenter som er redde og engstelige når de kommer, men som blir gitt tid til å oppdage tryggheten. Oppleve den. Stole på den.

    – Jeg tror vi skal få til dette sammen med Bimala, sier Bhagawati.

    – Hun er sosial og lærer lett på skolen. Jeg tror hun har det som skal til for at hun kommer opp av mørket. 

    Lang vei

    Uansett er veien lang for Bimala. Hun er skadet fysisk og psykisk, og trenger mye hjelp.

    CWIN jobber med det lange løpet for alle jentene på senteret. De legger planer for dager, uker og år sammen med jentene. Noen kommer raskt videre, mens andre må ha hjelp og støtte gjennom mange usikre steg og mange usikre år.

    Bhagawati forteller om en storesøster et sted i Nepal.

    – Kanskje kan vi gjenforene Bimala med søsteren, men det blir uansett lenge til.

    Bimala og de 59 andre jentene på senteret bærer på sine egne mørke historier om at det verst tenkelige skjedde.

    FORUT har vært og skal være en sterk og langsiktig partner for CWIN og Balika Peace Home. Men først og fremst for hver jente som bor der. Og for de som fortsatt venter på redningen.

    Vi bruker ikke Bimalas ekte navn i denne saken, for å beskytte identiteten hennes.

    Vil du støtte arbeidet på Balika Peace Home? Bli FORUT-fadder!

  • Den blå porten i Katmandu

    Den blå porten står bokstavelig fast i mur. Det er katastrofene på innsida som er i stadig endring.

    1098 Child Help Line i Katmandu i Nepal er en del av et nasjonalt nettverk av hjelpetelefoner og hjelpetilbud for barn som utsettes for vold, overgrep, barnearbeid og omsorgssvikt.

    En redning for barn

    Her ringer telefonen mange ganger om dagen. Noen dager ringer opptil 200 barn i hovestadsområdet inn hit. Her svarer flere ansatte og frivillige.

    Mange får råd og veiledning som hjelper der de er. Andre får mer hjelp, og noen får hjelp med akutte redningsaksjoner.

    Det er FORUTs partnerorganisasjon CWIN (Child  Workers in Nepal) som driver 1098 Child Help Line som en del av sin innsats i Nepal.

    Sumnima Tuladhar er leder for CWIN. I oktober tok hun imot årets gruppe av støttespillere og FORUT-faddere fra Norge. Mange ønsker innsikt i hva FORUT og CWIN får til sammen i Nepal, og kjøper derfor en plass på dette unike reisetilbudet.

    – Tusen takk for at dere kommer hit, og takk for at dere støtter dette arbeidet. Inntektene er selvsagt viktig for vårt hjelpearbeid, men dette handler også om vårt felles engasjement og solidariteten med barn som utsettes for katastrofale overgrep i sine unge liv. Hit kommer en jevn strøm av barn, hver med sin historie og sine katastrofer. Her får de trygghet, skolegang og en vei tilbake til et bedre liv, sa Tuladhar til reisefølget fra Norge.

    CWINs brede engasjement 

    I Nepal fører ekstrem fattigdom og erfaringer etter borgerkrig og katastrofale jordskjelv til at barn og unge føres ut i utrygghet, overgrep og akutte skadelige hendelser. Mange faller ut av skole eller kommer seg aldri til første skoledag.

    Mange havner i barnearbeid i fabrikker og som barnehushjelper. Noen ender i trafficking og seksuelle overgrep i andre land.

    CWIN har siden åttitallet vært en stadig sterkere stemme for barns rettigheter i Nepal. Det skjer gjennom arbeid med protester og lov- og løsningsforslag til landets myndigheter, men også gjennom en serie hjelpetiltak og mye feltarbeid.

    Dette skjer bak denne blå porten i Katmandu, og mange flere steder. I løpet av denne perioden har CWIN hatt flere gjennomslag og bidratt til at Nepal nå har en sterkere lovgivning for beskyttelse av barn – og mer oppmerksomhet på barns rettigheter.

    Feltarbeidet

    Mange ansatte i CWIN har mange og dramatiske erfaringer med å rykke ut til barn og unge i akutte kriser på gata, i fabrikkene og private hus. Det er summen av politisk arbeid, samfunnspåvirkning og dette feltarbeidet som er redningen for tusenvis av jenter og gutter i Nepal.

    Landet har fått på plass bedre lover for beskyttelse av barn, og hjelpetilbudet er styrket og forbedret. Nettverk som har fanget barn inn i barnearbeid og sexindustrien er oppdaget, forfulgt og dømt.

    Likevel: CWIN er ikke i mål, de er underveis. FORUT har vært en sterkt støttespiller i mange år og skal fortsette dette arbeidet med støtte fra norske myndigheter, FORUT-faddere og andre støttespillere i barnehager, skoler og næringslivet. Det skal fortsatt være full fart framover bak den blå porten.

    Anu og Mina 

    Det er gode nyheter for Anu og Mina, som egentlig har andre navn. Begge er 14 år. Anu kom inn porten for to uker siden, mens Mina har vært under CWINs beskyttelse i to dager.

    Begge er umiddelbart tatt inn i programmer der hver enkelt får tilrettelagt hjelp og veiledning. FORUT kan ikke dele detaljer for enkeltbarn, men i disse tilfellene handler det om både barnearbeid og overgrep.

    Når FORUT er på besøk, står bokstavlæring på programmet.

    Resten av historien til Anu og Mina blir bak den blå porten. Der skal de også få den første hjelpa, før mer langvarig hjelp kommer på plass på andre måter. I noen tilfeller lykkes også CWIN med en tilbakeføring til barnets familie, ofte med oppfølging i ettertid.

    Satsing på psykisk helse

    I de senere åra har FORUT bidratt til en stor satsing på et psykisk helse-tilbud for barn og unge i Nepal, sammen med CWIN. Det gjør vi fordi vi ser at barnas erfaringer og påkjenninger også skaper psykisk uhelse. Derfor blir psykisk helse-hjelp også en del av hjelpen tilbake til et fritt, selvstendig og trygt liv for hver enkelt av dem.

    I Nepal handler dette om at FORUT nå tar nye og store steg i oppbyggingen av et psykiatrisk behandlingstilbud som ikke fantes i landet tidligere.

    Du kan støtte det viktige arbeidet til FORUT og CWIN i Nepal ved å bli FORUT-fadder.

  • – Her kan du bli til det ordner seg

    Overskriften viser til Innlandet Barnevernsenter sitt innlegg på Castbergseminaret i Gjøvik 15. – 16. september 2023. Det er slik de ønsker barn og unge i krise velkommen.

    FORUT var også tilstede med et innlegg og panelsamtale. Vi kjenner oss umiddelbart igjen i sitatet fra barnevernsenteret i mye av vårt engasjement i våre samarbeidsland.

    Seminaret handlet om hvordan barn og unges rettigheter kan styrkes og forbedres, med utgangspunkt i Johan Castbergs store innsats for nye barnelover i Norge, vedtatt i Stortinget i april 1915.

    Elin Alfstad er leder for Innlandet barnevernsenter, og hun la stor vekt på at barns velferd i Norge kan styrkes ved at ulike hjelpetilbud samordner sin innsats og legger enda mer vekt på det enkelte barns behov når livet er i en krise.

    – Vi trenger mer innsats, bedre holdninger og flere handlinger for barns beste, avsluttet Alfstad.

    Statsforvalter Knut Storberget var i sitt innlegg tydelig på at vi har mer enn nok rettsliggjøring av dette temaet i Norge nå, og at vi først og fremst må snakke om hvordan vi i praksis kan forbedre tryggheten og grunnleggende rettigheter for barn i krise.

    – Bare i Innlandet har vi 400-600 barn som utsettes for vold eller overgrep hver uke, fortalte Storberget til en nesten fullsatt kommunestyresal i Gjøvik rådhus.

    – Det er en stor og usynlig gruppe av mennesker som trenger at vi ser dem, og gjør noe med uretten de utsettes for. Tenk hvor stort dette demonstrasjonstoget ville ha vært, hvis de samlet seg og viste fram hva dette handler om!

    – Men vi vet at en slik samling ikke skjer. Vold og overgrep mot barn og kvinner er i hovedsak et skjult samfunnsproblem, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

    – Så takk for at vi har FORUT også, som løfter dette til en internasjonal arena, sa Storberget.

    FORUTs utenlandssjef, Ståle Stavrum, sa i sitt innlegg at mange av erfaringene og temaene på Castbergseminaret er direkte relevante for FORUTs innsats i samarbeidslandene i Asia og Afrika. Uansett hvor du er i verden, handler dette om retten til trygghet, medbestemmelse og muligheter.

    Stavrum brukte gode eksempler på FORUTs barnerettighetsarbeid fra Nepal. Han sa at han kjenner igjen behovet for holdningsendringer og tiltak for å redde barn ut av vold og overgrep.

    – Samtidig er det også behov for mer og bedre lovgivning på dette feltet i flere av våre samarbeidsland, understeket Ståle.

    På årets Castbergdager deltok FORUT også med en utstilling om organisasjonens innsats for barn og unge i Nepal og India, sammen med våre partnerorganisasjoner.

    I Nepal har FORUT i en årrekke støttet Balika Peace Home for jenter i krise, og nå skal en tilsvarende innsats igang for gutter i Nepal.

    Sammen med Gjøvik kommune har FORUT lansert et eget undervisningsopplegg for ungdomsskoleelever om Castberg og barnelovene. Opplegget passer fint som et tillegg for skoler som deltar i FORUT Skoleløpet.

    Velkommen til samarbeid med FORUT rundt trygghet og barnerettigheter for alle barn og unge – du kan bli en del av dette arbeidet som FORUT-fadder.