Når Erna Solberg markerer verdens AIDS-dag med å formane sør-afrikanske ungdommer til å si nei, er det en forenkling av problematikken. Hadde det vært så enkelt hadde vi ikke hatt en epidemi, skriver FORUT, Blå Kors, Juvente og Digni i denne kronikken publisert av Dagsavisen 6. desember.
Av Morten Lønstad, generalsekretær i FORUT
Jan Elverum, generalsekretær i Blå Kors
Hjalmar Bø, generalsekretær i Digni
Kjetil Vesteraas, daglig leder i Juvente
I helgens VG kunne vi lese om Ernas tur til Sør Afrika der hun var med på å markere verdens AIDS-dag. Hun ble også hedret for regjeringens innsats for FNs bærekraftsmål. Hun formante sør-afrikanske ungdommer om at vi vet hvordan HIV smitter og det de må gjøre er å si nei. Dette er en forenkling av problematikken og de utfordringene disse ungdommene, og spesielt jentene, står overfor. Hadde det vært så enkelt hadde vi ikke hatt en epidemi.
Antallet HIV-tilfeller i verden skal være halvert
På verdens AIDS-dag ble det feiret at det er en signifikant nedgang i antallet HIV-smittede og ikke minst at det er blitt bedre tilgang på god behandling for dem som er smittet. I statsbudsjettet redegjør regjeringen for sitt arbeid med bærekraftsmålene, og sier antallet HIV-tilfeller i verden er halvert, og at reduksjonen har vært særlig sterk i Afrika. Derfor må vi påpeke at UNAIDS sier at nedgangen ikke er den samme for jenter og kvinner mellom 15 og 24 år i Afrika sør for Sahara. Derimot øker antallet HIV-smittede i denne aldersgruppen. Det er mange og sammensatte årsaker til det, som mangelfull tilgang på informasjon, prevensjon, at de faller tidlig ut av skolen, stigma, arbeidsløshet og økonomiske utfordringer. Unge, lavt utdannede og arbeidsløse kvinner søker seg ofte av nødvendighet til barer og områder der tilgangen til alkohol er meget lett.
Alkohol, en kritisk suksessfaktor
«…det kan forventes at den totale reduksjonen i alkoholbruk vil ha positiv effekt på HIV-epidemien». Det sa Dr. Neo Morojele, forsker ved Medical Research Council i Sør Afrika, allerede for flere år siden. UNAIDS bekrefter at det er en ubestridt link mellom alkohol, ubeskyttet sex og HIV-smitte. Verdens helseorganisasjon slår også fast at skadelig alkoholbruk leder til økt smitte siden kondombruken går ned og antallet tilfeldige partnere går opp i takt med alkoholkonsumet. Dessuten, påpeker de, gjør skadelig alkoholbruk det vanskeligere å følge opp selve behandlingsforløpet, medisinene virker ikke som de skal, og sjansen for utvikling av resistens øker. Vi vet også at sykdomsforløpet går raskere siden immunforsvaret svekkes av alkohol. En alvorlig tilleggsdimensjon er den seksuelle volden som ofte følger ved skadelig alkoholbruk.
Gode rammevilkår er mer enn informasjon og behandling
Forskerne i det anerkjente Global Burden of Disease-prosjektet sier tydelig at om vi ikke klarer å få til gode rammevilkår for helse, vil vi kunne forvente en økning på 120 %, eller 118 millioner tapte leveår, innen år 2040 på grunn av HIV/AIDS! Dårlige rammevilkår vil altså kunne slå beina under all framgang. Kunnskap om sikker sex og tilgang på god helsehjelp er en selvfølgelig del av både forebygging og behandling av HIV. Det er likevel ikke `bare` for unge mennesker, spesielt jenter og unge kvinner, å si nei. Dette er et betydelig mer komplisert bilde enn som så, et bilde der også alkohol spiller en vesentlig rolle. Det er for lettvint å lempe ansvaret over på tenåringer uten å snakke om at Norge tjener penger på selskaper som jobber for økt alkoholsalg i mange afrikanske land.
Tenåringer blir bedt om å si nei, og Erna sier «ja takk, begge deler»
De uavhengige forskerne som står bak 2040-prognosen, er tydelige på at satsingen de multinasjonale alkoholprodusentene gjør i afrikanske land, bunner i et ønske om å selge mer alkohol. Det er lettere for dem å øke salget der siden de kan operere uten reguleringer slik vi har i Norge. Om det ikke gjøres noe aktivt for å begrense det økte totalkonsumet av alkohol i afrikanske land, kan vi ikke forvente en fortsatt positiv utvikling i arbeidet for bedret behandling og redusert HIV-smitte.
Statens Pensjonsfond Utland, det såkalte oljefondet, investerer stort i multinasjonale alkoholselskaper. Disse selskapene ser på ungdom som en av sine viktigste målgrupper i markedsføringen og valg av utsalgssteder. Norges investeringer skor seg altså på at ungdommer i fjerne land kan få sin framtid ødelagt.
I vår del av verden har vi en god alkoholpolitikk som beskytter folkehelsen. Afrikanske, og andre lav- og mellominntektsland, har markeder med manglende eller dårlig regulert alkoholsalg. Unge mennesker i disse landene blir pepret med alkoholreklame, vareprøver og produkter tilpasset deres lommebok. De blir fortalt at det å drikke alkohol er en sikker vinner om du vil være populær, få en god karriere og et generelt fabelaktig liv. Reklamen er uetisk i produktbeskrivelsen og ville vært strengt ulovlig i Norge. Slik reklame fører til tidligere alkoholdebut, økt alkoholkonsum, dårlig helse, tidlig sexdebut, ubeskyttet sex med potensiell HIV-smitte. Dessuten er alkohol ofte tilgjengelig for alle, over alt, hele tiden. De samme multinasjonale selskapene arbeider i tillegg bevisst og aktivt for å hindre at disse «lovende markedene» ikke innfører den type alkoholpolitikk som vi har i Norge.
Gir med én hånd, tar med den andre
Fremgangen oppnådd innenfor viktige deler av HIV/AIDS-arbeidet, og regjeringens arbeid for flere av FNs bærekraftsmål, er kjempebra. Men vi kan ikke godta at regjeringen opprettholder innvesteringer i multinasjonale alkoholproduserende selskaper som direkte motarbeider denne framgangen. Det er ekstrem ansvarsfraskrivelse og en svært lite samstemt politikk å investere i selskaper som aktivt bidrar til å bryte ned det sentrale og lokale helsemyndigheter, frivillige organisasjoner og folk flest jobber for.
«Dere skal si nei»
Det er oppløftende når forskerne som studerer verdens sykdomsbyrde (GBD) sier at forutsatt gode rammevilkår, vil vi innen 2040 se en nedgang i tapte leveår på grunn av HIV/AIDS på 50 % målt fra dagens tall.
Dessverre er dette et utopisk ønske om ansvaret for løsningen legges på ungdom i utviklingsland alene. Vi spør heller om når den norske regjering skal tenke konsekvens av oljefondets investeringer og avslutte avtaler med de multinasjonale alkoholprodusentene slik at vi ikke tjener penger på utsatte gruppers bekostning?
Vi spør deg, Erna: Når skal du si nei?
