Forfatter: Ida Oleanna Hagen

  • Oljefondets alkoholproblem

    Det gir en dårlig smak i munnen når alkoholindustrien, som er skyld i et globalt folkehelseproblem som rammer Afrika ekstra hardt, skal sponse OL. Det smaker enda vondere med det norske Oljefondet på eiersiden.

    Dette debattinnlegget er skrevet av Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT, og Lucy Ellinor Russell, praktikant i FORUT. Det ble først publisert av Panorama Nyheter.

    Avtalen høster mye og høyst betimelig kritikk for å bidra til sportsvasking av alkoholindustrien. Både sivilsamfunn og utøvere er kritiske.

    AB InBev gjemmer seg bak at de i første omgang skal reklamere for alkoholfrie produkter, men skal vi legge norsk lovverk til grunn, er ikke dette akseptabelt så lenge man markedsfører alkoholholdige merkevarer, som Corona i dette tilfellet.

    Vi undrer på hva Eierskapsutvalget i Norges Bank mener om saken. En gjennomgang FORUT har gjort av Oljefondets investeringer viser nemlig at fondet investerte hele 17,9 milliarder kroner i ølselskapet i 2023. En økning på 6 milliarder fra året før.

    Jakten på nye markeder i det globale sør

    Alkohol er ingen vanlig vare, og bør derfor heller ikke markedsføres som det. Alkohol er en medvirkende årsak til utrygge barn, kjønnsbasert vold og nedsatt psykisk og fysisk helse, ikke minst en rekke ulike krefttyper. For lengst er alkohol blitt anerkjent som en av de store risikofaktorene for global folkehelse.

    Verdens helseorganisasjon (WHO) har, med Norges støtte, blant annet laget strategier for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer som for eksempel kreft, hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser og diabetes. Her er alkohol en av fem risikofaktorer.

    Restriksjoner for markedsføring, slik vi har i Norge, er én av strategiene. Norge har også bidratt til WHOs globale alkoholstrategi (2010) og den globale alkoholhandlingsplanen(2022) for å redusere alkoholskader.

    Folk og land i sør rammes ekstra hardt av alkoholskader. Selv om det drikkes mest alkohol i Europa, er det i Afrika det er mest skader og dødsfall som følge av alkohol. Samtidig er det folk i produktiv alder i land i sør som alkoholindustrien ser som sitt viktigste vekstpotensial. Det er ikke uten grunn at et datterselskap til AB InBev er sponsor for fotballandslaget i Uganda.

    Oljefondet må slutte å investere i alkohol

    Oljefondets tall for 2023 viser økte investeringer i alkoholselskaper, og fondet investerte nesten 150 milliarder i denne industrien i fjor. AB InBev er den tredje største på listen. Fondets investeringer i alkoholselskaper utgjør 0,97 prosent av den totale verdien.

    FORUT har, sammen med flere andre sivilsamfunnsorganisasjoner, i mange år jobbet for et produktbasert uttrekk på alkohol, altså at fondet skal slutte å investere i alkohol. Vi mener at investeringene bidrar til økt skade og er i skarp konflikt med de politiske målene for helse som Norge fremmer gjennom utviklingspolitikken. Derfor bør Finansdepartementet gi Eierskapsutvalget i Norges Bank i oppdrag å utrede grunnlaget for å trekke Oljefondet ut av alkoholselskapene slik det allerede er gjort for tobakk.

    Men Etikkrådet bør også utrede om de globale alkoholselskapenes bruk av uetisk reklame (blant annet rettet mot barn og unge) og utilbørlig innblanding i nasjonale og internasjonale politikkprosesser er grunnlag for å be Norges Bank trekke seg ut av enkelte alkoholselskaper allerede nå. Som et absolutt minimum forventer vi at forvalterne i fondet aktivt benytter seg av det nye forventningsdokumentet om forbrukerinteresser for å sette press på eller selge seg ut av selskapene fondet er medeier i.

    Den internasjonale alkoholindustrien har de siste årene vært preget av en konsolidering som har gjort at noen få selskaper nå dominerer det globale markedet. Selskapene har ekspandert inn i såkalte nye markeder i Afrika og Asia, støttet av aktiv påvirkning av de alkoholpolitiske rammebetingelsene og tung markedsføring over landegrenser, og aller mest mot unge mennesker.

    Norsk dobbeltmoral

    I Norge har vi en effektiv alkoholpolitikk som forebygger skader fra alkohol og som det er bred støtte for i befolkningen. De viktigste elementene i denne politikken er regulering av tilgjengelighet og forbud mot reklame.

    Det tenderer til dobbeltmoral at vi selv har etablert god politikk for å forebygge de negative konsekvensene av alkoholbruk, mens vi i andre land utnytter svakere regulering for å få avkastning på våre investeringer.

    Oljefondets investeringer i alkoholselskaper undergraver Norges egen målsetting om Agenda 2030 og bærekraftsmålene, særlig mål 3 om god helse for alle. Det siste selvmålet til IOC og AB InBev er nok en påminnelse om at det er på tide å trekke seg ut.

  • Hvordan skape tryggere barn?

    Barn og unges trygghet settes på alvorlige prøvelser i en verden preget av krig, kriser og ettervirkninger av pandemi. God psykisk helse er selve grunnmuren for trygghet og utvikling. Kan vi lære noe i Norge av hvordan andre land gjør det?

    Dette innlegget er skrevet av Marianne Østevik Skaug, overlege ved BUP Gjøvik, og Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT. Det ble først publisert i Oppland Arbeiderblad.

    En forespørsel til FORUT om å få lov å hospitere og lære mer om global psykisk helse var starten på et samarbeid mellom artikkelforfatterne og en reise til Nepal. Svaret på spørsmålet om vi i Norge kan lære noe av andre land er: ja.

    I 2015 ble Nepal rammet av flere katastrofale jordskjelv. Før dette hadde det vært tilnærmet umulig å skaffe faglig kvalifisert psykisk helsehjelp til barn og unge som var ofre for vold, overgrep og menneskehandel. Landet manglet både fagfolk og tilbud.

    I ettertid har FORUT og den lokale partnerorganisasjonen CWIN Nepal bygget en egen barnepsykiatrisk klinikk, en ungdomsavdeling på det offentlige psykiatriske sykehuset i hovedstaden, og 20 psykiatere og psykologer har fått spesialisering.

    Endelig finnes det et fagmiljø som alle som jobber med barn og unge i landet kan spørre til råds og henvise til.

    Dette pionerarbeidet har vært mulig fordi FORUT og CWIN i over 40 år har arbeidet med å beskytte barn og fremme barns rettigheter. Men også fordi det er i norske myndigheters interesse å styrke nasjonale helsesystemer i det globale sør.

    Hva har vi sett i Nepal? Vi tar med oss tre viktige læringspunkter som vi mener har overføringsverdi.

    For det første må vi glemme «giverrollen» og heller tenke på hva vi kan få til sammen. Vi som ønsker å gjøre en innsats for psykisk helse både lokalt og globalt kan åpenbart lære av hverandre.

    For det andre må vi ta inn over oss at selv om fattigdom og store kriser gjør at psykisk uhelse er et mye større problem i Nepal enn i Norge, så er det også mye som er likt når det gjelder psykiske helseutfordringer og behovet for hjelp.

    For det tredje mener vi at det vi har erfart i Nepal kan ha overføringsverdi til psykisk helsehjelp til barn og unge i Norge. Om lag 970 millioner mennesker lever med en psykisk sykdom, ifølge Verdens helseorganisasjon. Psykisk uhelse er et stadig større problem i verden.

    Våre kollegaer i Nepal kan fortelle at barn og unge sliter med mye av det samme som unge i Norge, som blant annet skolevegring, angst, selvmordstanker, ADHD, autisme, rusbruk og reaksjoner etter traumer. I en global tidsalder, og særlig med sosiale medier, har psykiske utfordringer mange likhetstrekk uansett hvor vi bor.

    Sett med norske BUP-briller var det mye som imponerte på reisen i Nepal. FORUTs partner CWIN driver et helhetlig tilbud med krisetelefon, krisemottak og transitthjem for barn. De viser stor kunnskap og forståelse for hva ulike traumer gjør med barn og hva som trengs for å gi dem et så trygt og godt liv som mulig videre. En stor del av barna er reddet ut av seksuelle overgrep og vold. 

    85 prosent av barna som kommer til krisemottaket flytter hjem igjen med langtidsoppfølging fra CWIN, ifølge deres egne tall. De som ikke kan flytte hjem eller til en fosterfamilie blir ivaretatt på CWINs transitthjem, Balika Peace Home.

    På Balika fikk vi se at jentene har et godt strukturert og helhetlig tilbud med stor grad av forutsigbarhet. Her er det skole, matlaging og faste rutiner. Barnas meninger blir hørt og de har omsorg for hverandre. Det blir jobbet med å gi barna en forståelse av egne opplevelser for å minske skyld og skam, og de lærer om egen kropp og om sunn seksualitet. Det er mye bruk av musikk, sang og dans. Alle barna blir screenet for psykisk helse to ganger i året. De som har behov for det, tilbys terapi.

    Ved den barne- og ungdomspsykiatriske klinikken jobber de med diagnostikk og behandling. Dyktige fagfolk driver opplæring av foreldre, lærere og helsesykepleiere, i tillegg til et telemedisinsk tilbud.

    Dette tilbudet i Nepal gir oss en innsikt i hvilke muligheter det gir når de som står for barnevern og barne- og ungdomspsykiatri jobber tett. I Nepal er det samme leder for begge instanser. Det gir tette bånd mellom ansatte med god kommunikasjon og lett tilgang på riktig hjelp og veiledning.

    Våre kollegaer i Nepal er til stor inspirasjon for hvordan man kan få mye ut av få ressurser. De er dyktige fagfolk med en forskningsbasert tilnærming og et enormt engasjement for å bygge opp kompetanse og spre det videre. For skal vi nå målet om trygge barn og god psykisk helse for alle, så må alle bidra. Og da må vi lære av hverandre.

    Vil du støtte FORUTs arbeid med å gjøre barn tryggere i Nepal? Bli FORUT-fadder!

    Jentene på Balika Peace Home tar vare på hverandre og får et helhetlig tilbud av FORUTs partnerorganisasjon CWIN Nepal.

  • Childline – tryggere barn i India i 25 år

    «It all starts with a call». Slik åpnet Ashika Shetty fra APSA en seremoni som skulle markere 25 år med drift av Childline, krisetelefonen for barn i Bangalore i India.

    Byen er en av verdens raskest voksende og har nå minst 12 millioner innbyggere. Sannsynligvis mange flere. Her har Childline mottatt 292.914 samtaler. Ikke alle trengte hjelp, men i løpet av 25 år har APSA rykket ut 200.000 ganger sammen med politi og byens barnevernmyndigheter. 

    For mange barn startet det med en telefonsamtale og resulterte i at de fikk bo på Nammane, APSAs senter for barn som trenger beskyttelse. Mange fikk også gå på Drømmeskolen. Flere av disse er i dag voksne og deltok i 25-årsmarkeringen i januar i år. En av dem var Durga. Hun er nå 26 år, hudpleier og har et godt liv. Hun fikk en halv dag fri fra jobben for å være med på markeringen.

    Pionerarbeid for trygge barn

    APSA – FORUTs partner gjennom snart 40 år, var, som denne organisasjonen alltid er, en pioner i arbeidet med et gratis telefonnummer som barn kunne ringe hvis de trengte hjelp. I spissen for dette sto APSAs alltid like innovative og dyktige ledere Sheila Devaraj og Lakshapathi Pendyala.

    Childline ble navet i et bredt samarbeid mellom sivilsamfunsorganisasjoner, politi og barnevernsmyndigheter i hele India. APSAs måte å gjøre det på ble til en modell som ble brukt i etablering av flere krisetelefoner for barn. Til sammen 600 organisasjoner var involvert.

    Nå har myndighetene tatt over dette arbeidet og APSA inviterte til en markering for å takke ansatte, overlevere og samarbeidspartnere for innsatsen.

    – Mange har lagt sitt hjerte og sin sjel i dette arbeidet. Mange har gjort mye mer enn vi kunne forvente – for barnas beste, sa Sheila i sin tale.

    Mange tidligere ansatte brukte muligheten på seremonien til å fortelle om sine erfaringer, som har satt dype spor.

    Lakshapathi Pendyala (APSA), Ann-Kristin Johnsen (Den norske ambassaden) og Sheila Devaraj (APSA).

    Takk fra den norske ambassaden i Delhi

    APSA hadde invitert FORUT og den norske ambassaden til 25-årsmarkeringen. Ann-Kristin Johnsen, førstesekretær ved ambassaden, hadde kommet en dag før og fikk mulighet til å besøke APSAs krisesenter for jenter, Suraksha (som betyr trygghet).

    Johnsen startet sin tale med å erklære at hun hadde hatt sin beste dag som diplomat under dette besøket, og takket APSA og alle ansatte for sin enestående innsats for barnets beste.

    Ida Oleanna Hagen fra FORUT benyttet sin tale til å takke APSAs ledelse og alle ansatte for partnerskap og samarbeid i snart 40 år. Hun understreket hvor stolte FORUT er for å kunne bidra til dette arbeidet.

    Hagen takket også alle gjestene på seremonien som var reddet av Childline, fordi de viser hva trygghet og utvikling betyr. De er vår viktigste inspirasjonskilde. Og hun ønsket lokale barnevernsmyndigheter lykke til når de nå overtar ansvaret for krisetelefonen.

    Ida Oleanna Hagen fra FORUT sammen med Durga.

    En applaus for Durga!

    Dagens sterkeste øyeblikk var da tidligere leder av Child Welfare Committee, barnepsykologen Meena Jain, ba alle reise seg og gi en applaus til Durga. Hun er en ung kvinne på 26 år som i dag er hudpleier med fast jobb. Hun bodde deler av oppveksten på APSAs hjem Nammane.

    Durga ble reddet da naboer til leiligeheten der hun ble mishandlet ringte krisetelefonen. Og Meena Jain deltok i redningsaksjonen sammen med APSA. De som var der, glemmer det aldri. Hennes sak er fremdeles ikke avgjort i rettssystemet 15 år senere, men verken APSA eller lokale myndigheter slipper taket.

    Durgas historie har blitt fortalt før, men det er like sterkt hver gang hun møter sine omsorgspersoner som ga henne en trygg ungdomstid og en utdanning. Historien hennes motiverer oss til innsats hver dag, for vi vet at det er trygge barn som forandrer verden.

    Vil du støtte FORUTs arbeid for tryggere barn i India? Bli FORUT-fadder!

  • Samarbeid for tryggere barn

    FORUT kan se tilbake på et spennende og krevende år med gode resultater i våre samarbeidsland og et stort engasjement i Norge.

    1. mai leverte vi den viktige fireårsrapporten til Norad, den som legger grunnlaget for en søknad om ny rammeavtale for de neste fem årene. Søknaden ble levert 1. oktober. Og senere i samme måned samlet vi representanter for de fleste av våre partnerorganisasjoner til en global konferanse i Cape Town i Sør-Afrika. 

    Det ble et lenge etterlengtet høydepunkt for hele den globale FORUT-familien. Samtidig arrangerte FORUT og Urbane Totninger en solidaritetskonsert på Gjøvik med et stjernegalleri av artister, som alle stilte gratis opp for vårt arbeid. Det er grunn til å kjenne på takknemlighet.

    Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.

    «The FORUT family» – for tryggere barn

    Nøkkelen til FORUTs suksess er våre langvarige og likeverdige partnerskap med sivilsamfunnsorganisasjoner i sør. Vi tror på, og arbeider for, lokalt ledet utvikling, der våre kollegaer i det globale sør setter målene for sitt arbeid i tråd med samfunnets behov og egen styrke.

    Partnerskapsmodellen vår er tuftet på at vi har ulik ekspertise og skal lære av hverandre. Men vi har felles mål – om å beskytte barn og styrke deres rettigheter. Fordi barn har enorme ressurser når de er trygge og blir hørt. Og fordi vi kun arbeider gjennom lokale organisasjoner, kan vi gjøre en innsats på fem områder som vi mener må virke sammen: barnerettigheter, likestilling, arbeid og inntekt, god psykisk helse og en alkoholpolitikk som fremmer folkehelse.

    Partnermøtet vårt i Cape Town i oktober ble holdt i etterkant av den globale konferansen GAPC (Global Alcohol Policy Conference), der kollegaer fra hele FORUT-nettverket ga viktige bidrag. Dette er et viktig globalt møtested der beslutningstakere, forskere og sivilsamfunn fra 50 land møttes for å lære av hverandre. Dette var også tema for partnermøtet vårt, der vi delte vår beste praksis og våre utfordringer i et år som har vært sterkt preget av økonomisk krise, krig og naturkatastrofer. 

    FORUT har langvarige partnerskap. Mange kollegaer fra det globale sør har samarbeidet med FORUT i flere tiår. Dette gir en enorm styrke. Les mer i vår rapport her.

    De fleste av FORUTs partnerorganisasjoner var samlet i Cape Town i oktober.

    Søknad til Norad om fem nye år

    2023 ble, som vi forventet, et spesielt krevende år. I tillegg til vanlig drift og alle uforutsette hendelser, skulle vi levere fireårsrapporten og en søknad om en ny femårsavtale til Norad. Det har blitt lagt ned en imponerende stor innsats av FORUTs medarbeidere i Norge og av våre kollegaer i partnerorganisasjonene. Dette er et enormt løft for en liten administrasjon. 

    Tittelen på søknaden er «Strong civil societies, healthy communities». Det viser FORUTs styrke: vi skal gjøre verden til et tryggere sted for barn gjennom det vi kan best. Vi gir viktige bidrag til bærekraftsmål 3 om god helse og velferd for alle – fordi vi som en av få bistandsorganisasjoner fokuserer på at rus og dårlig psykisk helse ikke skal hindre trygghet og utvikling.

    Viktig anerkjennelse til FORUT

    2023 inneholdt viktige milepæler i form av anerkjennelse av vårt arbeid. I mars fikk jeg muligheten til å følge representanter fra Norad og Verdens helseorganisasjon (WHO) til Nepal for å vise fram pionerarbeidet vi har lagt ned for et psykisk helse-tilbud til barn og unge. Dette har blitt lagt merke til. Og samtidig var Norad for første gang vertskap for et fagseminar om global psykisk helse her i Norge sammen med Nettverk for global mental helse, som FORUT er en del av. Det har stor betydning at psykisk helse gis oppmerksomhet og ressurser i det globale helsearbeidet.

    I august besøkte utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim vårt hovedkontor på Gjøvik, et inspirerende møte med viktig anerkjennelse av det arbeidet vi leverer. 

    Og i desember ble FORUT invitert til WHO i Geneve, for å dele erfaringer fra arbeidet med å få vedtatt alkoholpolitikk som fremmer folkehelse i land i sør, der våre partnerorganisasjoner både er en viktig samarbeidspartner for myndighetene og en vaktbikkje i kampen for retten til god helse og beskyttelse. Det var en ære å kunne representere hele FORUT-nettverket i en slik sammenheng. 

    Fra venstre: Ståle Stavrum (utenlandssjef i FORUT), Anne Beathe Tvinnereim (utviklingsminister), Ida Oleanna Hagen (generalsekretær i FORUT) og Torvild Sveen (daværende ordførere i Gjøvik kommune

    Våre viktige samarbeidspartnere i Norge

    FORUT og Urbane Totningers solidaritetskonsert på Gjøvik satte punktum for et år med stort engasjement fra alle våre samarbeidspartnere i Norge. 

    1055 barnehager, 78 barne- og ungdomsskoler, sju videregående skoler og tre folkehøgskoler har lært om globale utfordringer og samlet inn penger til FORUTs arbeid for å gjøre barn tryggere. Silje og Maria har sluppet barnemusikk om vennskap over landegrenser.

    Virksomheter og næringsliv har samarbeidet med FORUT om utviklingsprosjekter, og mange frivillige har lagt ned både tid og innsats for å hjelpe. For eksempel har Hanne og Karin (fra kjolevirksomheten 2jinter) arrangert sitt tradisjonsrike og fantastiske sokkelotteri, og mange har stilt opp på butikkvakt i vår julebutikk på CC Gjøvik. 

    Tusenvis av FORUT-faddere har bidratt med viktig støtte hver måned. Og overlegge Marianne Østevik Skaug fra BUP Gjøvik har delt sterke inntrykk fra møtet med Nepals nye barnepsykiatriske fagmiljø.

    Et godt eksempel på resultatene vi har skapt sammen, er den nye hverdagen til niåringen Anil i Nepal. Han ble funnet på gata som sjuåring, og fortsatt er mye av den dramatiske fortiden hans et mysterium. Nå har han en trygg tilværelse på CWIN Boys Transit Home. Han har fått en ny sjanse.

    Sammen har vi gjort verden tryggere for svært mange barn. Takk for samarbeidet i 2023!

  • Hvordan bygge bro mellom humanitær og langsiktig bistand?

    Når Norad fra neste år skal forvalte både den langsiktige og humanitære bistanden kan det bidra til helhetlig planlegging og fleksibilitet, men da må kunnskap brukes. Kunnskap om global folkehelse og psykisk helse kan bidra i omleggingen. Vi løfter fram begrepet resiliens for å bygge bro mellom humanitær og langsiktig bistand.

    Denne kronikken er skrevet av Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT, og Ragnhild Dybdahl, seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Den ble først publisert av Panorama nyheter.

    Siste tiders katastrofer i Marokko, Libya, Ukraina, Afghanistan, Israel og Palestina får enorme helsekonsekvenser, både fysiske og psykiske. Gjenoppbyggingen avhenger av at folk har mulighet til å bidra. Den humanitære innsatsen må sørge for at systemene ikke svekkes, men heller blir bedre i etterkant. Gjenoppbyggingen starter mens krisen pågår.

    Hva er resiliens?

    Resiliens handler om å tåle og tilpasse seg utfordringer og håndtere motgang uten å gå på akkord med nåværende og fremtidig velvære. Resiliens har lenge vært et sentralt begrep i psykisk helse. Å bidra i samfunnet og tåle påkjenninger er kjerne i selve definisjonen på psykisk helse. 

    Det handler om å kunne bruke ressurser på en fleksibel måte. Resilienstilnærminger gir individer, lokalsamfunn, systemer og land verktøy til å proaktivt håndtere risiko, tilpasse seg påkjenninger og starte gjenoppbygging. 

    Helsesystemets motstandskraft handler om evne til å dempe, tilpasse seg og komme seg etter sjokk og påkjenninger.

    Det finnes forskning om, og verktøy for, å bygge resiliens. Disse må bli kjent, brukes og utvikles.

    Psykisk helse og katastrofer: Mulighetene når katastrofen inntreffer

    Katastrofer øker forekomsten av psykiske lidelser. God psykisk helse bidrar til å håndtere katastrofer. Kriser og katastrofer gir en mulighet til å satse på psykisk helse fordi det ofte er vilje, oppmerksomhet og penger.

    WHO-rapportene Delivering effective and accountable Mental Health and Psychosocial Support during Emergencies and Beyond fra i år og Building Back Better fra 2013 peker på at vi må ha et langsiktig perspektiv på vår innsats i kriser, og bruke muligheten til å finne langsiktige løsninger.

    Et eksempel fra FORUTs arbeid i Nepal

    I 2015 ble Nepal rammet av katastrofale jordskjelv. Med midler fra den norske ambassaden bygget FORUT og partner CWIN opp igjen 26 skoler. Skolene fikk, blant annet med hjelp fra Ingeniører uten grenser, solcelleenergi og robuste bygninger som skal tåle nye skjelv. 

    Elever og lærere fikk tilgang til psykososial støtte fra fagfolk i regionen og via videokonsultasjoner fra Katmandu.

    Før jordskjelvet var det stor mangel på fagfolk og tilbud til psykisk helsehjelp til barn og unge som var overlevere etter vold, overgrep og menneskehandel. Med jordskjelvet ble behovet så akutt og så åpenbart at det ble mulig for CWIN, barnesykehuset i Nepal, nepalske helsemyndigheter, norske psykiatere og den eneste barnepsykiateren i landet å gå sammen om etableringen av et tilbud. 

    Et halvt år senere var den første barnepsykiatriske poliklinikken i landet i drift i provisoriske lokaler i Katmandu. 

    Åtte år senere finnes det en egen barnepsykiatrisk klinikk i tilknytning til barnesykehuset, og det psykiatriske sykehuset i hovedstaden har åpnet en ungdomsavdeling. 20 psykiatere og psykologer har fått spesialisering. 

    Disse fagfolkene veileder nå foreldre, lærere og primærhelsetjenesten. Deres innsats bidrar til å bygge systemer og resiliens, slik at lokalsamfunnene står bedre rustet til å ivareta barna og ungdommene neste gang krisen rammer.

    Resiliens er investering i beredskap

    Hvis vi har et humanitært perspektiv på langsiktig utviklingssamarbeid, kan beredskapen styrkes for katastrofer. På samme måte er et langsiktig perspektiv på humanitær innsats nødvendig for mer bærekraftige systemer og gjenoppbygging. 

    Alle vi som arbeider med langsiktig utviklingssamarbeid eller humanitær innsats har kunnskap om hverandres felt. Vi må øke og bruke kunnskapen om hvordan vi bygger resiliens og god psykisk helse på individ- og samfunnsnivå. Det lønner seg. 

    rapporten Uncertain Times – Unsettled Lives fra 2022 slo UNDP ettertrykkelig fast at en økning i psykiske problemer er en alvorlig trussel mot sosial og økonomisk utvikling.

    Vi mener innsats for psykisk helse kan være en brobygger mellom humanitær innsats og langsiktig bistand og gjøre begge deler bedre. 

    Investering i god psykisk helse er investering i beredskap – for at folk og samfunn skal tåle utfordringer bedre og kunne bidra når det er behov for det.

  • Til minne om Terje Heggernes

    Det er med dyp sorg vi i FORUT har mottatt budskapet om at Terje Heggernes døde søndag 7. mai av kreft, 72 år gammel.

    (mer…)