Kategori: Psykisk helse

  • Fra veldedighet til gjensidighet – hva kan vi lære av Nepal?

    Velkommen til et annerledes seminar om psykisk helse onsdag 15. november klokka 18 i Helseverkstedet på Bright House Gjøvik.

    FORUT – Innlandets bistandsorganisasjon, BUP Gjøvik og FoRUM inviterer fagfolk, FORUT-faddere og alle som er interesserte i barn og unges psykiske helse og livsmestring til en kveld med læring og erfaringer fra utviklingen av et nytt psykisk helse-tilbud i Nepal.

    Bærekraftig utvikling forutsetter at kunnskap og erfaringer synliggjøres, deles og anvendes – fra nord til sør og fra sør til nord. FORUT og vår partnerorganisasjon CWIN Nepal har sammen etablert Nepals første barnepsykiatriske klinikk som på kort tid har nådd ut til tusenvis av barn og unge. Men hva har vi i Norge til felles med, og hva kan vi lære av, CWINs arbeid for unges psykiske helse i Nepal som har overføringsverdi til oss i Innlandet?

    Marianne Østevik Skaug er overlege ved BUP Gjøvik, og har i oktober besøkt FORUTs partnerorganisasjon CWIN i Nepal som er pionerer i å bygge psykisk helse-tjenester for barn og unge i landet. Vi vil høre hennes refleksjoner og erfaringer fra besøket, sammen med generalsekretær fra FORUT, Ida Oleanna Hagen. Vi har invitert professor Lars Lien fra Høgskolen Innlandet som ordstyrer. Han er også leder av Norsk psykiatrisk forening.

    FORUT, BUP Gjøvik og FoRUM ønsker velkommen til en annerledes kveld med nye perspektiver!

  • Et tall – et barn – en framtid

    Det er lavt skydekke over Katmandu, og FORUT sitter på et møterom på den barnepsykiatriske klinikken på Kanti Childrens Hospital. Det er tid for tall, selv om alt handler om enkeltbarn, mødre og fedre som kommer hit fordi noe er grunnleggende galt.

    Trenger vi virkelig dette?

    Spørsmålet ble stilt på et offentlig kontor i 2008, da Dr Arun Kunwar for første gang sa at Nepal trengte en psykiatrisk klinikk for barn.

    – Det fantes ikke noen egen helsehjelp for psykisk syke barn, de ble sendt til voksenavdelinger eller stengt inne hjemme, forteller Arun da vi møter han.

    Han hadde påbegynt en langdistanse av et arbeid, som landets eneste barnepsykiater. FORUT og vår partnerorganisasjon CWIN kom i kontakt med Arun noen år senere. Sammen påbegynte vi arbeidet med landets første barnepsykiatriske klinikk.

    FORUT-faddere setter igang

    Med økte inntekter fra gamle og nye FORUT-faddere ble klinikken ferdigstilt, som et av de virkelig store satsingene i regi av FORUT. Sammen med Norsk psykiatrisk forening kunne vi realisere Aruns ambisjoner om et helt nytt behandlingstilbud til noen av de mest sårbare barna i Nepal. De som satt skremt i voksenpsykiatrien, eller bak låste dører i leiligheter og landsbyer.

    Dette nye tilbudet hjalp 600 barn i oppstartsåret 2015. I 2023 passerer klinikken 12.000 behandlede barn.

    Store behov, større satsing

    Det er grunn til å anerkjenne verdien av den hjelpen 12.000 barn og deres familier har fått og får på klinikken. Men dette arbeidet skal også videre. Denne klinikken skal med støtte fra FORUT nå fram til mange flere barn på ulike måter. Stadig kommer nye ansatte til klinikken, og stadig tas det nye steg.

    – Vi kan ikke tenke at alle skal komme hit, sier Arun Kunwar.

    Han forteller om igangsettingen av et telemedisinsk tilbud, og om produksjonen av opplæringsprogrammer og manualer for helsepersonell spredt ut over hele Nepal.

    – Vi har allerede laget en rekke faglige opplegg som nå er i bruk over hele landet, og som nå bidrar til at psykisk syke barn får mer og bedre helsehjelp. Over 120 helsearbeidere og 600 lærere har vært igjennom en grunnopplæring som sørger for at flere barn får den hjelpa de trenger, og dette er opplæring som også støttes av verdens helseorganisasjon, WHO.

    Dr Arun Raj Kunwar (t.v.) sammen med Geir Riise fra FORUT-styret, som er på besøk i Nepal for andre gang. – Nå trenger vi nye faddere i Norge som kan bidra til enda mer innsats her, sier han.

    Jordskjelvkatastrofen som et veiskille

    Nepal ble rammet av et katastrofalt jordskjelv i april 2015. Flere enn 7.000 mennesker i Katmandudalen døde, og flere tusen bygninger kollapset. Tusenvis av barn og unge fikk hus, skoler og egne liv lagt i grus.

    Sorg, fortvilelse og fattigdom forsterket helsekrisene og utviklingen av depresjoner, hysteri og psykisk sykdom. I et land der 42% av innbyggerne er under 18 år ble manglene i helsetilbudet åpenbare.

    – Dette ble en øyeåpner for for myndighetene. Nå er vi enige om at Nepal trenger en satsing på psykisk helsehjelp for barn og unge, forteller Arun Kunwar og hans team på klinikken i Katmandu.

    Veien videre

    Høsten 2023 er det full fart på poliklinikken i Katmandu. Sengeposten i andre etasje er forsinket av faglige og administrative grunner, men åpner mest sannsynlig om få uker.

    Dr Arun Kunwar har lange og intense dager, men ser også framover mot nye satsinger i nært samarbeid med sentrale og lokale myndigheter.

    – Vi må ha på plass egne nasjonale utdanningsløp, slik at vi får utdannet flere som kan utvikle framtidas psykiske helsetilbud for barn og unge, sier Arun.

    – Vi må fortsette utbyggingen av telemedisin fordi dette landet er så preget av spredt bosetting og lange avstander i vanskelige tilgjengelige fjellområder.

    FORUT fortsetter 

    I tillegg til det som allerede er gjort, trenger Nepal en stor satsing på forebygging og lavterskel helseinnsats på skoler og i lokalsamfunn over hele landet. Psykisk sykdom er fortsatt noe mange forbinder med skam og stigmatisering, men mye er heldigvis i endring.

    FORUT og CWIN ser at mye er gjort på dette området på få år, og vi ser at arbeidet vekker internasjonal anerkjennelse. Høsten 2023 åpner en ny avdeling for ungdomspsykiatri med støtte fra Norge, og flere planer for mer innsats er igang.

    Det handler om rapporteringer og tall på antall barn og unge behandlet, og det handler om budsjetter og søknader om støtte til arbeidet i Nepal, i Norge og internasjonalt. 

    Men først og fremst handler det som alltid om hvert barn hjulpet. Hvert barn og hver familie satt i stand til å komme ut av sykdom, stigma og skam. Det er slik vi bygger bærekraftig utvikling for enkeltbarn og hele samfunn.

    Vil du støtte FORUTs arbeid for barns psykiske helse? Bli FORUT-fadder!

  • Annerkjennelse for psykisk helse-innsats

    Norad har fått et «Letter of appreciation» fra nepalske myndigheter for sin innsats for å bekjempe dårlig psykisk helse og ikke-smittsomme sykdommer i landet. Det er også en anerkjennelse av innsatsen FORUT og CWIN Nepal har lagt ned over mange år.

    Det var under et arrangement i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO) på verdensdagen for psykisk helse at ambassadør Torun Dramdal hadde æren av å motta utmerkelsen fra statsminister Pushpa Kamal Dahal. Et diplom og brev hedrer Norad for engasjementet og bidraget som er lagt ned for å forbedre helsevesenet i landet.

    Deler på æren

    Marianne Monclair, seniorrådgiver i seksjonen for global helse i Norad, kunne dele den gode nyheten på et møte med Nettverket for global mental helse denne uken, der CWIN Nepal presenterte sitt arbeid i samarbeid med FORUT.

    – Denne anerkjennelsen er ikke først og fremst til Norad, men til våre gode partnere i sivilsamfunnet og WHO. Det er en fantastisk jobb dere gjør. Så jeg vil dele denne nyheten og videreformidle anerkjennelsen til dere. Takk for innsatsen, sa Monclair.

    FORUTs generalsekretær, Ida Oleanna Hagen, er glad for at samarbeidet og mange års arbeid gir frukter.

    – Gratulerer til Norad og norske myndigheter. Dette er en flott og viktig anerkjennelse av samarbeidet mellom gode krefter i Norge og Nepal, ikke minst for å etablere og bygge ut et viktig psykisk helse-tilbud som ikke fantes før, sier Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.

    Pionerarbeid i Nepal

    FORUT og CWIN startet opp en provisorisk barnepsykiatrisk klinikk på Kanti barnesykehus i Katmandu etter jordskjelvet i 2015, og i 2021 åpnet Nepals første barnepsykiatriske klinikk i en egen bygning finansiert av FORUTs egeninnsamlede midler.

    Norad ga senere midler til FORUT for å bygge ut psykisk helse-tilbudet for barn i Nepal, og bidrar blant annet til den barnepsykiatriske klinikken ved Kanti barnesykehus.

    – Denne takken og anerkjennelsen kan sendes videre til CWIN og alle menneskene som over lang tid har lagt ned en enorm innsats for å etablere et barnepsykiatrisk tilbud i Nepal. Dette hadde ikke vært mulig uten sivilsamfunnet og ildsjeler som Sumnima Tuladhar, Dr. Arun Raj Kunwar, Dr. Jasmine Ma, Cecilie Javo, Subodh Chandra Shrestha, Kumar Bhattarai, Pooja Shrestha og mange flere. Og så er det viktig å sende en spesiell takk til FORUTs utenlandssjef Ståle Stavrum, som har koordinert mange aktører og jobbet hardt gjennom mange år for å realisere det som nå skjer i Nepal, sier Hagen.

    Foto: Victoria Dørheim Ho-Yen / Den norske ambassaden i Kathmandu

  • Det verst tenkelige

    Det er ikke så lenge siden det skjedde. Det var juni og sommer, men for 14 år gamle Bimala et sted i Nepal senket et svart mørke seg.

    FORUT er på sitt årlige besøk på krise- og omsorgssenteret Balika Peace Home utenfor Katmandu. Bimala sitter litt på avstand. Det er tre uker siden hun kom hit med hjelp fra politiet og folk fra FORUTs partnerorganisasjon Child Workers In Nepal (CWIN).

    Oppløsning

    Mørket i Bimalas liv startet da moren døde uventet, og faren giftet seg på nytt. Familien slik hun alltid hadde kjent den var forandret. Noe hadde skjedd. Noe skulle skje.

    Da junidagene i 2023 var fine, kom katastrofen.

    Bimala ble ett av så mange overgrepsofre som trenger hjelp.

    Har det skjedd før juni også? Har det skjedd ofte? Dette er Nepal, men kunne også vært så mange andre steder i verden. I denne historien handler det om en fjortenåring som er skadet for livet, og en far som sitter i varetekt.

    FORUT og Balika Peace Home

    Besøket fra FORUT og Norge blir tatt varmt imot denne oktoberdagen. Bhagawati Shrestha har ledet senteret med stødig hånd og gode kolleger i mange år.

    – Tusen takk for at dere støtter oss og kommer hit, sier Bhagawati.

    – Her handler hverdagene om mye dramatikk og mange overgrep, og alltid om hver enkelt jente. Ankomstene kan være akutte, mens tiltakene vi setter inn er veloverveide, godt utprøvet og langsiktige.

    Bhagawati forteller at det bor 60 jenter på senteret når FORUT er på besøk, de fleste i alderen 4 til 18 år. De får trygghet, helsehjelp, samtaleterapi og skolegang.

    Hva skal skje med Bimala?

    Det var venner av familien som slo alarm og reddet Bimala. Stemoren vil ikke hjelpe henne, og faren venter på hva som skal skje bak fengselsmurene.

    Politiet sørget for at Bimala havnet på Balika Peace Home. Overgrepet er utført, men etterspillet kjenner ingen utgangen på.

    – Slik har mange jenter det, sier Bhagawati.

    – Vår jobb er å skape trygghet for mange jenter som har det slik. Skape framtidshåp og krefter til å starte på nytt.

    Et lite smil

    For to dager siden registrerte Bhagawati en endring hos Bimala. Et lite smil. Etter voldsomme uker med kasting av eiendeler og mye innestengt sorg løsner noe nå, tror hun.

    Dette har de ansatte på Balika Peace Home sett så mange ganger; jenter som er redde og engstelige når de kommer, men som blir gitt tid til å oppdage tryggheten. Oppleve den. Stole på den.

    – Jeg tror vi skal få til dette sammen med Bimala, sier Bhagawati.

    – Hun er sosial og lærer lett på skolen. Jeg tror hun har det som skal til for at hun kommer opp av mørket. 

    Lang vei

    Uansett er veien lang for Bimala. Hun er skadet fysisk og psykisk, og trenger mye hjelp.

    CWIN jobber med det lange løpet for alle jentene på senteret. De legger planer for dager, uker og år sammen med jentene. Noen kommer raskt videre, mens andre må ha hjelp og støtte gjennom mange usikre steg og mange usikre år.

    Bhagawati forteller om en storesøster et sted i Nepal.

    – Kanskje kan vi gjenforene Bimala med søsteren, men det blir uansett lenge til.

    Bimala og de 59 andre jentene på senteret bærer på sine egne mørke historier om at det verst tenkelige skjedde.

    FORUT har vært og skal være en sterk og langsiktig partner for CWIN og Balika Peace Home. Men først og fremst for hver jente som bor der. Og for de som fortsatt venter på redningen.

    Vi bruker ikke Bimalas ekte navn i denne saken, for å beskytte identiteten hennes.

    Vil du støtte arbeidet på Balika Peace Home? Bli FORUT-fadder!

  • Hvordan bygge bro mellom humanitær og langsiktig bistand?

    Når Norad fra neste år skal forvalte både den langsiktige og humanitære bistanden kan det bidra til helhetlig planlegging og fleksibilitet, men da må kunnskap brukes. Kunnskap om global folkehelse og psykisk helse kan bidra i omleggingen. Vi løfter fram begrepet resiliens for å bygge bro mellom humanitær og langsiktig bistand.

    Denne kronikken er skrevet av Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT, og Ragnhild Dybdahl, seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Den ble først publisert av Panorama nyheter.

    Siste tiders katastrofer i Marokko, Libya, Ukraina, Afghanistan, Israel og Palestina får enorme helsekonsekvenser, både fysiske og psykiske. Gjenoppbyggingen avhenger av at folk har mulighet til å bidra. Den humanitære innsatsen må sørge for at systemene ikke svekkes, men heller blir bedre i etterkant. Gjenoppbyggingen starter mens krisen pågår.

    Hva er resiliens?

    Resiliens handler om å tåle og tilpasse seg utfordringer og håndtere motgang uten å gå på akkord med nåværende og fremtidig velvære. Resiliens har lenge vært et sentralt begrep i psykisk helse. Å bidra i samfunnet og tåle påkjenninger er kjerne i selve definisjonen på psykisk helse. 

    Det handler om å kunne bruke ressurser på en fleksibel måte. Resilienstilnærminger gir individer, lokalsamfunn, systemer og land verktøy til å proaktivt håndtere risiko, tilpasse seg påkjenninger og starte gjenoppbygging. 

    Helsesystemets motstandskraft handler om evne til å dempe, tilpasse seg og komme seg etter sjokk og påkjenninger.

    Det finnes forskning om, og verktøy for, å bygge resiliens. Disse må bli kjent, brukes og utvikles.

    Psykisk helse og katastrofer: Mulighetene når katastrofen inntreffer

    Katastrofer øker forekomsten av psykiske lidelser. God psykisk helse bidrar til å håndtere katastrofer. Kriser og katastrofer gir en mulighet til å satse på psykisk helse fordi det ofte er vilje, oppmerksomhet og penger.

    WHO-rapportene Delivering effective and accountable Mental Health and Psychosocial Support during Emergencies and Beyond fra i år og Building Back Better fra 2013 peker på at vi må ha et langsiktig perspektiv på vår innsats i kriser, og bruke muligheten til å finne langsiktige løsninger.

    Et eksempel fra FORUTs arbeid i Nepal

    I 2015 ble Nepal rammet av katastrofale jordskjelv. Med midler fra den norske ambassaden bygget FORUT og partner CWIN opp igjen 26 skoler. Skolene fikk, blant annet med hjelp fra Ingeniører uten grenser, solcelleenergi og robuste bygninger som skal tåle nye skjelv. 

    Elever og lærere fikk tilgang til psykososial støtte fra fagfolk i regionen og via videokonsultasjoner fra Katmandu.

    Før jordskjelvet var det stor mangel på fagfolk og tilbud til psykisk helsehjelp til barn og unge som var overlevere etter vold, overgrep og menneskehandel. Med jordskjelvet ble behovet så akutt og så åpenbart at det ble mulig for CWIN, barnesykehuset i Nepal, nepalske helsemyndigheter, norske psykiatere og den eneste barnepsykiateren i landet å gå sammen om etableringen av et tilbud. 

    Et halvt år senere var den første barnepsykiatriske poliklinikken i landet i drift i provisoriske lokaler i Katmandu. 

    Åtte år senere finnes det en egen barnepsykiatrisk klinikk i tilknytning til barnesykehuset, og det psykiatriske sykehuset i hovedstaden har åpnet en ungdomsavdeling. 20 psykiatere og psykologer har fått spesialisering. 

    Disse fagfolkene veileder nå foreldre, lærere og primærhelsetjenesten. Deres innsats bidrar til å bygge systemer og resiliens, slik at lokalsamfunnene står bedre rustet til å ivareta barna og ungdommene neste gang krisen rammer.

    Resiliens er investering i beredskap

    Hvis vi har et humanitært perspektiv på langsiktig utviklingssamarbeid, kan beredskapen styrkes for katastrofer. På samme måte er et langsiktig perspektiv på humanitær innsats nødvendig for mer bærekraftige systemer og gjenoppbygging. 

    Alle vi som arbeider med langsiktig utviklingssamarbeid eller humanitær innsats har kunnskap om hverandres felt. Vi må øke og bruke kunnskapen om hvordan vi bygger resiliens og god psykisk helse på individ- og samfunnsnivå. Det lønner seg. 

    rapporten Uncertain Times – Unsettled Lives fra 2022 slo UNDP ettertrykkelig fast at en økning i psykiske problemer er en alvorlig trussel mot sosial og økonomisk utvikling.

    Vi mener innsats for psykisk helse kan være en brobygger mellom humanitær innsats og langsiktig bistand og gjøre begge deler bedre. 

    Investering i god psykisk helse er investering i beredskap – for at folk og samfunn skal tåle utfordringer bedre og kunne bidra når det er behov for det.

  • For lite ambisiøst bistandsbudsjett

    I regjeringens forslag til bistandsbudsjett for 2024 er det ingen økning i helsebistanden eller i støtten til sivilt samfunn. Det betyr i praksis store kutt med dagens prisvekst. Regjeringen når heller ikke målet om 1 % av bruttonasjonalinntekt.

    Regjeringens forslag til bistandsbudsjett utgjør 51,7 milliarder kroner. Det er 0,94 % andel av anslått BNI.

    ­– Norge må fortsette å vise vei og være tydelige på at vi tar ansvar og støtter fattige land. Det er viktig for at andre land også skal holde sine lovnader. Derfor er det skuffende at regjeringen ikke når Stortingets ambisjon om å bruke 1% av BNI til bistand, sier Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.

    Ingen økning betyr kutt

    Det er ingen endring for postene som handler om helsebistand og sivilt samfunn. Det skjer samtidig med at den ekstreme fattigdommen i land i sør øker og prisene på mat og andre nødvendige varer skyter i været. Det medfører stor belastning på folks psykiske og fysiske helse.

    – I realiteten betyr status quo betydelige kutt for utviklingssamarbeidet. Sterke sivilsamfunn er en forutsetning for arbeidet med å fremme demokrati, likestilling og folkehelse. Skal vi nå regjeringens gode ambisjon om å styrke nasjonale helsesystemer i det globale sør, vil vi også trenge sivilsamfunnsorganisasjonene, sier Hagen.

    Viktig fokus på helse og WHO

    I bistandsbudsjettet skriver regjeringen om WHOs satsing på psykisk helse og deres viktige SAFER-initiativ, som skal motvirke alkoholskader i utviklingsland. Dette er en tiltakspakke som gjør det lettere å etablere en kunnskapsbasert alkoholpolitikk.

    – Det er gledelig at regjeringen tar eierskap til WHOs initiativ på alkoholpolitikk og psykisk helse og trekker fram støtten til dette viktige arbeidet. Vi ser en positiv utvikling i omtalen av innsatsen mot ikke-smittsomme sykdommer, men uten sivilsamfunnets støtte i disse landene i sør, klarer ikke myndighetene dette arbeidet for folkehelsa alene, sier Hagen.