Det er ganske stille i veien til Patmaroge, helt nord på Sri Lanka. Dette var et avsperret og minelagt område for noen år siden. Et ingenmannsland i en borgerkrig som hadde sendt titusenvis på flukt sørover. Nå er minefeltene ryddet og Patmaroge er endelig tilbake. Hun drømmer om et fredelig liv og nok mat til familien.
Støvete grusveier og små hus med blå vegger så langt øyet kan se. Dette er landområdene rett sør for Jaffna by, der tre tiår med borgerkrig ble avsluttet i mai 2009. Så kom årene med minerydding, før store områder kunne frigjøres for tusenvis av flyktningfamilier som lengtet nordover, til hjemstedene sine.
Patmaroge
I flere år har FORUT samarbeidet med myndighetene og den lokale partnerorganisasjonen Rahama om gjenbosetting av flyktningfamilier nord på Sri Lanka. Mange internasjonale organisasjoner bidrar til at tidligere krigssoner og minefelt blir tilbakeført til sivilsamfunnet. I ett av alle de blå husene som FORUT har finansiert, bor en familie på fire.
Patmaroge var 14 år da familien flyktet fra borgerkrigen i 1996. Hun husker fluktruta og dramatikken. Først til Kilinochchi et par mil sørover. Så videre ut til Mullaitivu på østkysten. Så kom krigshandlingene dit også, og de flyktet videre sørover til Vavunia. Der havnet familien i en flyktningleir med over 100.000 andre flyktninger.
– Vi bodde i leiren i over ett år, og manglet vann, mat og helsetilbud, forteller Patmaroge.
– Det var en konstant frykt for krigen som raste noen kilometer nord, og det var konstante køer for å skaffe familien nok mat innenfor leirgjerdet. Folk sloss i matkøene, og stadig kom nyhetene om døde venner og naboer på Jaffna.
Det siste slaget
I 2009 endte borgerkrigen med regjeringshærens endelige seier over tamilgeriljaen. Geriljaleder Velupillai Prabakharan ble drept i et granatangrep i mai 2009, og dermed var tre tiår med frigjøringskamp og borgerkrig over.
Jaffna-halvøya var ødelagt av krig. Tusenvis av sivile hadde mistet livet, og titusenvis av familier var på flukt i eget land og i andre land. Patmaroge husker alt sammen, og hun husker returen til Jaffna i 2010.
– Vi trodde vi skulle hjem, men minefeltene gjorde det umulig. Da vi slapp ut av flyktningleiren endte vi opp hos familievenner i Jaffna by, og der bodde vi til 2018.
Hva skjedde så?
Patmaroge smiler bredt, og kaster et blikk på Rajkumar. De var barn da de flyktet, de var på flukt da de ble kjærester, og i dag er de foreldre i fredstid til Nirosjini, Arunram og Uvanram.
– Vi dannet en flyktningfamilie underveis, men fikk endelig klarsignal til å komme hjem i 2018.
Patmaroge ser utover den tørre bakken, den store brønnen og huset.
– Dette er min mors hjemsted, og jeg er så lykkelig over å være tilbake. Her har vi fått en start på vårt nye liv takket være FORUT og samarbeidspartnere i Norge og på Sri Lanka. Dette er et enkelt hus, men med en solid grunnmur er dette et grunnlag å bygge videre på.
– Senere har vi fått litt mer økonomisk støtte fra lokale myndigheter, slik at den ødelagte og farlige brønnen med rester etter sprengstoff fra krigen er erstattet med en ny og mindre brønn. Nå høster vi egne avlinger: mango, vannmelon, nøtter, mais og banan, men vi er bekymret for den nye brønnen som ikke gir oss nok vann. Regntida er også annerledes enn før, så avlingene blir ikke slik vi har håpet.
Neste steg
Da FORUT besøker familien, er de to guttene på skolen, mens storesøster Nirosjini er på besøk. Hun er 22 år og har flyttet til egen leilighet i Jaffna by, der hun også har fast kontorjobb.
Patmaroge mener hun har alt hun trenger nå: Fred og et hus på hjemstedet. Likevel er hun ærlig på at livet handler om stadig små steg framover for mer trygghet for familien.
– Først og fremst ser vi fram til at vi kan bygge videre på dette lille huset, og at vi kan få en vannforsyning som sikrer matproduksjonen. Koronapandemien har i tillegg skapt mange problemer i lokalsamfunnet og landet, og vi merker godt at det er mangel på mat, medisiner, bensin og diesel. Dette er viktige varer for oss alle, så jeg er bekymret for hvordan dette skal utvikle seg videre. Det er urolige tider, og i 2022 har det blitt stadig verre og vanskeligere for mange på Sri Lanka.
Mange små og store matprodusenter på Sri Lanka er også rammet av myndighetenes uventede totalforbud mot kunstgjødsel, som på kort tid førte til betydelig mindre avlinger enn tidligere. I etterkant har regjeringen åpnet for noe bruk av kunstgjødsel, men det endrer ikke på den reduserte matproduksjonen som allerede er et faktum på øya.
Egen eiendom
Patmaroge vet at dette er store sammenhenger som hun knapt kan påvirke, så hun legger sin egen plan om at familiens egen eiendom skal bli det tryggeste stedet for alle fem, uansett.
– Jeg skal gradvis utvikle og utnytte åkerlandet vårt, og skaffe inntekter fra salg av våre overskuddsvarer på landsbymarkedet. Det er viktige inntekter, i tillegg til inntektene Rajkumar har som snekker rundt omkring i området her, sier hun.
Så forteller hun om alle planene for eiendommen, og om hvordan guttene på 8 og 16 år skal sikres en god utdanning.
– Jeg har hatt en drøm om fred siden jeg var barn, og nå er det fred. Nå drømmer jeg om at det skal vare, og om mest mulig trygghet her vi bor, nok vann i brønnen og gode avlinger.
FORUT gjenbosetter flyktningfamilier og arbeider med nettverksbygging og spare- og lånegrupper for kvinner i dette området nord på Sri Lanka. Lokale småskala produsenter av mat og andre varer basert på lokale råvarer får hjelp til enkle investeringer og samarbeid gjennom felles utsalgssteder for sine produkter.
FORUT bistår kvinner som Patmaroge med noe, men den store innsatsen handler om hva de selv kan få til, og hvordan de kan få til enda mer i et samarbeid med andre kvinner nord på Sri Lanka. FORUTs mål er å gi kvinner mer makt i eget liv, og Patmaroge er en god representant for dette målet.
