Krisene i verden vokser, og dårlig psykisk helse er et stadig større hinder for menneskelig utvikling. Norge tjener enorme summer på krig og energikrise. Likevel prioriterer ikke regjeringen psykisk helse i bistandsbudsjettet.
Helsebistanden kuttes med 90 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett. Sivilt samfunn står fast på samme beløp som i saldert budsjett for 2022.
– Verden er preget av sammenfallende globale kriser som har negativ innvirkning på vår psykiske helse. Belastningen har økt. Nettopp derfor burde vi brukt denne muligheten til å gjøre en svært nødvendig global satsning på ikke-smittsomme sykdommer og psykisk helse spesielt, sier Ståle Stavrum, utenlandssjef i FORUT.
– Det er tydelig at denne regjeringen ikke har helse og ikke-smittsomme sykdommer som en prioritet i utviklingssamarbeidet. Sju av ti dødsfall i lav- og mellominntektsland skyldes ikke-smittsomme sykdommer. De fleste av disse landene har store utfordringer med å møte den økende sykdomsbyrden. I forslaget til statsbudsjett ønsker regjeringen en økt satsing på rus og psykiatri i Norge. Hvis vi ser sammenhengen her hjemme, hvorfor gjør vi det ikke ute i verden?
Økende problem
Innen 2030 vil psykisk sykdom være den vanligste årsaken til for tidlig død. Likevel er psykisk helse fortsatt et neglisjert og stigmatisert område, og mindre enn en halv prosent av verdens helsebistand går til dette.
– Det er et stort behov for økt innsats mot psykisk uhelse slik verden har utviklet seg de siste årene. Skader fra alkohol og narkotika bidrar sterkt til dette. Problemet vil øke i omfang, og både politikere og utviklingsorganisasjoner må få øynene opp for både de personlige og samfunnsmessige konsekvensene av dårlig psykisk helse, sier Stavrum.
Han viser til rapporten «Uncertain Times – Unsettled Lives – Shaping our Future in a Transforming World» som FNs utviklingsorganisasjon, UNDP, nettopp har offentliggjort. Rapporten viser hvordan psykisk uhelse ikke bare begrenser vår utvikling, men også forsterker og befester ulikhet, ofte gjennom generasjoner.
Når ikke bistandsmålet
Regjeringen foreslår et bistandsbudsjett på kun 0,75 % av nasjonalinntekten (BNI), selv om stortinget har vedtatt at 1 % skal være målet.
– Med tanke på at vi får økte inntekter fra krisene som verden står i, hadde det vært anstendig å bidra mer, sier Stavrum.
En stor del av bistandsbudsjettet brukes til å håndtere krigen i Ukraina og mottak av flyktninger her hjemme. Det gjør at Ukraina og Norge er de største mottakerlandene av norsk bistand.
