Er psykisk helse bare viktig i Norge?

Kjære partier, inkluder global psykisk helse i det utviklingspolitiske programmet deres, skriver FORUTs generalsekretær Ida Oleanna Hagen i denne kronikken.

Kronikken sto på trykk i Dagsavisen 9. april 2021.

Det er landsmøtetid, og hos mange politiske partier står psykisk helse i Norge høyt på agendaen, både i partiprogrammer og i politiske utspill.

I partienes bistands- og utviklingspolitikk derimot, glimrer temaet psykisk helse med sitt fravær.

I og med at vi alle mener at psykisk helse – det å se hele mennesket – er så viktig, hvorfor er det ikke da også viktig utenfor Norge?

FORUT har hatt mange spennende møter og samtaler med de politiske partienes programkomiteer det siste halvåret. I den forbindelse har vi gjennomgått alle partiprogrammene for neste års stortingsperiode. Psykisk helse får stadig mer oppmerksomhet i Norge, heldigvis.

Pandemien har bidratt til å forsterke problemet, men har også gitt oss en erkjennelse av at vi må ta dette på alvor. I min Facebook-feed får jeg stadig besøk av Arbeiderpartiet med følgende budskap: Psykisk helse er like viktig som fysisk helse.

Jeg kunne ikke vært mer enig.

Men jeg finner ingenting i partiprogrammet til Arbeiderpartiet om global psykisk helse. Og partiet er dessverre ikke alene, ingen av partiene har gitt psykisk helse plass i sine utviklingspolitiske plattformer. Med tanke på at Verdens helseorganisasjon estimerer at rundt 85 prosent av mennesker som begår selvmord og 75 prosent av mennesker med psykiske problemer bor i lav- og mellominntektsland, er det urovekkende.

Er psykisk helse bare viktig i Norge?

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein måtte i Stortingets spørretime svare på hvor mye av norsk bistand som går til psykisk helse. Han svarte at det er vanskelig å vise at psykisk helse prioriteres fordi bistandsprosjekter som omhandler eksempelvis det å skape arbeid, gi utdannelse og motarbeide kjønnsbasert vold, har en positiv effekt på personers psykiske helse.

Vi er enige i at slike prosjekter er forebyggende for psykisk uhelse.

Men det er bare halve sannheten, og Norge er et godt eksempel på det. I Norge omfatter arbeidet med psykisk helse ikke bare de strukturelle tiltakene som arbeid og utdanning, men også fjerning av stigma, kunnskap og tiltak i førstelinjetjenesten, og et omfattende forebyggingsarbeid.

Vi vet at i mange deler av verden er det fortsatt utbredt å mene at barn og unge ikke har psykisk helse. Psykiske problemer er belagt med skam og fortielse. Mange steder lever det i beste velgående oppfatninger om at barn og kvinner kan være besatt av demoner og må behandles av heksedoktorer. FORUTs partner i Nepal, barnerettighetsorganisasjonen CWIN, forteller om at barn som utagerer bindes fast eller jages bort. Human Rights Watch har rapportert om det samme.

Vi vet også at barn og ungdom som utsettes for vold, overgrep og trafficking eller annet slaveri, får mentale sår. Disse vil aldri nås eller få noe særlig effekt av prosjekter knyttet til arbeid eller utdanning. De trenger enkel behandling, at stigma og tabu fjernes og at det er kunnskap og informasjon om psykisk helse i samfunnet deres.

Pandemien har forsterket problemet.

I slutten av februar slo 245 norske barnepsykologer alarm om sårbare barns psykiske helseplager under nedstengningen av Norge. Det er all grunn til å ta dette på alvor og vi trenger virkelig en krisepakke for å beskytte barn og unge i tida som ligger foran oss.

Men krisepakken må ikke stoppe ved grensen. Det er et stort paradoks at under en halv prosent av verdens helsebistand brukes på psykisk helse, mens en tredel av helsetapet i verden skyldes psykiske lidelser, slik Institute for Health Metrics & Evaluation har rapportert. Og det er viktig å handle. For at barn skal tilegne seg kunnskap, ha en god utvikling og kunne gjøre et arbeid, må de ha god psykisk helse. Det vi har mellom ørene er og blir det viktigste vi har.

Derfor retter vi en appell til de politiske partiene om å inkludere global psykisk helse i sine utviklingspolitiske programmer.

Vårens landsmøter bør være en gylden anledning for partiene til å tenke og handle både globalt og lokalt – også når det gjelder psykisk helse. Vi når ikke bærekraftsmålene uten at barn og voksne over hele verden får brukt det potensialet de har til å skape endring for seg selv og i sine samfunn. Siden Arbeiderpartiet har slått fast at psykisk helse er like viktig som fysisk helse, utfordres de herved til å inkludere resten av verden også.

Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT