For første gang siden FN begynte å måle fattigdom på denne måten i 2010, øker antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom. Over halvparten av dem er barn.
Mandag la FNs utviklingsprogram (UNDP) og forskningsmiljøet OPHI ved Universitetet i Oxford fram årets globale fattigdomsindeks.
Bildet er alvorlig. Om lag 1,2 milliarder mennesker lever nå i akutt fattigdom, og 617 millioner av dem er under 18 år. På ett år har gruppen vokst med mer enn 50 millioner mennesker.
Ikke bare lav inntekt
Indeksen måler langt mer enn inntekt. Den undersøker om folk har nok mat, går på skole, har rent drikkevann, toalett, strøm og en forsvarlig bolig. Den som mangler mye av dette på én gang, regnes som fattig.
I alle verdensdelene rapporten omfatter, finnes det flere fattige barn enn fattige voksne. Verst er situasjonen i Afrika sør for Sahara, der nesten seks av ti fattige er barn.
Ifølge UNDP er befolkningsveksten en viktig årsak til økningen, fordi innsatsen mot fattigdom ikke holder følge med antallet barn som fødes.
Rapporten viser samtidig at framgang er fullt mulig. Hele 33 land har halvert andelen fattige de siste 15 årene, blant dem Kina og Vietnam.
Fattigdom gjør barn utrygge
For FORUT bekrefter tallene det vi ser i arbeidet vårt hver dag. Fattigdom, dårlig psykisk helse og rus henger tett sammen og forsterker hverandre.
Barn som vokser opp i fattige familier er mer utsatt for barnearbeid, vold og omsorgssvikt, og de har færre voksne rundt seg som har overskudd til å gi dem trygghet.
– Disse tallene er tunge å lese, men de forteller oss også hvor vi må sette inn kreftene. Når barn er trygge, får de mulighet til å lære, utvikle seg og bidra i samfunnet sitt. Derfor jobber vi for å bekjempe fattigdom sammen med lokale organisasjoner som kjenner utfordringene best, sier generalsekretær Ida Oleanna Hagen i FORUT.
Du gjør en forskjell
Hvert år deltar barnehagebarn og skoleelever over hele Norge i kampanjene Barneaksjonen og Skoleløpet. De lærer om hvordan barn i andre land lever, og de samler inn penger som går til FORUTs arbeid for barn i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Samtidig sørger fastgiverne våre for at partnerne våre kan planlegge langsiktig, fordi de vet at støtten kommer også neste år.
Det er denne kombinasjonen som fungerer så godt – engasjement i Norge og lokalt ledet arbeid der behovene er størst. Akkurat nå er det viktigere enn på lenge.
