I regjeringens forslag til bistandsbudsjett for 2024 er det ingen økning i helsebistanden eller i støtten til sivilt samfunn. Det betyr i praksis store kutt med dagens prisvekst. Regjeringen når heller ikke målet om 1 % av bruttonasjonalinntekt.
Regjeringens forslag til bistandsbudsjett utgjør 51,7 milliarder kroner. Det er 0,94 % andel av anslått BNI.
– Norge må fortsette å vise vei og være tydelige på at vi tar ansvar og støtter fattige land. Det er viktig for at andre land også skal holde sine lovnader. Derfor er det skuffende at regjeringen ikke når Stortingets ambisjon om å bruke 1% av BNI til bistand, sier Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.
Ingen økning betyr kutt
Det er ingen endring for postene som handler om helsebistand og sivilt samfunn. Det skjer samtidig med at den ekstreme fattigdommen i land i sør øker og prisene på mat og andre nødvendige varer skyter i været. Det medfører stor belastning på folks psykiske og fysiske helse.
– I realiteten betyr status quo betydelige kutt for utviklingssamarbeidet. Sterke sivilsamfunn er en forutsetning for arbeidet med å fremme demokrati, likestilling og folkehelse. Skal vi nå regjeringens gode ambisjon om å styrke nasjonale helsesystemer i det globale sør, vil vi også trenge sivilsamfunnsorganisasjonene, sier Hagen.
Viktig fokus på helse og WHO
I bistandsbudsjettet skriver regjeringen om WHOs satsing på psykisk helse og deres viktige SAFER-initiativ, som skal motvirke alkoholskader i utviklingsland. Dette er en tiltakspakke som gjør det lettere å etablere en kunnskapsbasert alkoholpolitikk.
– Det er gledelig at regjeringen tar eierskap til WHOs initiativ på alkoholpolitikk og psykisk helse og trekker fram støtten til dette viktige arbeidet. Vi ser en positiv utvikling i omtalen av innsatsen mot ikke-smittsomme sykdommer, men uten sivilsamfunnets støtte i disse landene i sør, klarer ikke myndighetene dette arbeidet for folkehelsa alene, sier Hagen.
