Ingen plass for alkoholindustrien

Å få satt opp solide sperringer mot innflytelse fra alkoholindustrien i alkoholpolitiske prosesser er et av FORUTs viktigste krav til Verdens helseorganisasjons nye handlingsplan for å redusere alkoholskader.

Av Eva Sigrid Braaten, internasjonal programkoordinator i FORUT
Denne kronikken ble først publisert av Bistandsaktuelt.

Nå må Norge ta en pådriverrolle for å sørge for at verdens land vedtar en så god handlingsplan som mulig.

Det første utkastet til handlingsplanen har nettopp vært ute på høring. Det slår fast at folkehelseutfordringene og den sosiale byrden som følger av alkoholkonsum er uakseptabelt høye. At tre millioner mennesker verden over dør hvert år på grunn av alkoholbruk sier nok om utfordringene vi står overfor. Det er nødvendig med global, felles og effektiv handling.

Alkoholindustrien er ikke løsninga

Handlingsplanen skal være global, men som utviklingsorganisasjon er FORUT spesielt opptatt av lav- og mellominntektsland og hvilke tiltak som kan stoppe økninga av alkoholrelaterte skader i disse landa. Dette er afrikanske og asiatiske land der få drikker alkohol, men der kjøpekraften øker blant innbyggerne. Dette gjør at alkoholindustrien er særlig pågående med tanke på å nå nye målgrupper og øke sin profitt. Dette er svært uheldig da de fleste av disse landene per i dag ikke har god nok lovgivning for å kontrollere salg, skjenking og markedsføring av alkohol, og heller ikke har virkemidler for å hindre utidig innflytelse i politikkprosesser fra alkoholindustriens representanter.

Det er helt nødvendig å gi disse landa den håndsrekninga de trenger for å få på plass effektive tiltak for å redusere skader fra alkoholbruk i sine land. Da er en god handlingsplan i WHO-regi en forutsetning. En alkoholindustri med for mye makt er det motsatte.

Utkastet til handlingsplan anerkjenner at det er en åpenbar fare for utidig innblanding fra kommersielle interesser i alkoholpolitiske beslutninger og planprosesser. Likevel gis økonomiske aktører en for omfattende rolle som forebyggingsaktør. FORUT er derfor dypt bekymra for at interessekonflikter knytta til kommersielle aktører ikke blir tatt på alvor. Tvert imot sitter vi igjen med inntrykket av at disse aktørene skal behandles på lik linje med andre aktører i iverksettinga av handlingsplanen, det vil si Verdens helseorganisasjons sekretariat og medlemsland, sivilsamfunnsorganisasjoner, internasjonale samarbeidspartnere og akademia.

FORUT mener at de økonomiske aktørene må ut av handlingsplanen, og kun omtales i ett avsnitt som tar interessekonflikten på alvor og der retningslinjer for kontroll og regulering av industrien er eneste tema. Årsaken er åpenbar: Deres interessekonflikter er altfor store. Selskapene kan ikke både tjene penger på alkohol og samtidig ivareta folkehelsa og redusere alkoholrelaterte skader. Professor Jeffrey Sachs, direktør for Senter for bærekraftig utvikling ved Columbia universitet og FN-rådgiver for bærekraftsmåla, sa nylig dette om rollen private aktører kan spille for å løse verdens matproblem: «Den private sektoren kommer ikke til å løse dette problemet. Oppfør dere, betal skatt, følg reglene. Det er det dere bør gjøre». Vi sier at det samme gjelder for verdens alkoholproblem.

Norge må innta en pådriverrolle

Den globale alkoholstrategien som ble vedtatt av Verdens helseforsamling i 2010 bruker konsekvent begrepet «skadelig» («harmful») alkoholbruk, og lager dermed implisitt et skille mellom skadelig og ikke-skadelig bruk. Ordbruken er videreført i utkastet til handlingsplanen. Siden den ble vedtatt har imidlertid forskning gang på gang vist at det ikke er en nedre grense for når alkoholbruk er skadelig. Dette gjelder særlig innafor forskning på kreft. Dette faktum er også anerkjent av WHO.

Konsekvensen er at begrepet «skadelig» ikke lenger er hensiktsmessig å bruke og ikke forenlig med forskning på feltet. Å bruke et slikt begrep bidrar snarere til å skape eller opprettholde en misforståelse om at det finnes alkoholforbruk som er ufarlig. FORUT anbefaler derfor i vårt høringsinnspill at begrepet «skadelig bruk» ikke benyttes i handlingsplanen og erstattes av «skader som følge av alkoholbruk» og/eller «alkoholrelaterte skader».

Vår rolle som sivilsamfunnsaktør er å bidra med innspill ut fra et faglig grunnlag. Den fasen i arbeidet med handlingsplanen er nå snart over. Handlingsplanen skal vedtas i Verdens helseforsamling til våren. Fra nå og fram til det er det avgjørende at Norge inntar en rolle som pådriver for å sørge for at handlingsplanen blir et så effektivt redskap som mulig for å redusere skader fra alkoholbruk verden over. Vi kan ikke forlange mindre av den nye regjeringen. Første mulighet til å ta denne pådriverrollen kommer allerede 8. oktober, når Verdens helseorganisasjon skal få innspill på utkastet til handlingsplanen fra sine medlemsland

Eva Sigrid Braaten, internasjonal programkoordinator i FORUT.