FORUT var blant organisasjonene som fikk møte Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol da narkotikapolitikk sto på agendaen. Seniorrådgiver Eva Sigrid Braaten brukte blant annet taletiden på å understreke at det er mer som forener enn som skiller aktørene på feltet i arbeidet med å forebygge russkader.
Helse- og omsorgsministeren hadde invitert til dialogmøte 1. mars med sivilsamfunnsorganisasjoner i forbindelse med årets møte i FNs narkotikakommisjon (CND).
Her er det Braaten sa til Kjerkhol i møtet:
FORUT er en norsk bistands- og utviklingsorganisasjon som samarbeider tett med organisasjoner i Asia og Afrika. Vårt mål er å redusere alkohol- og narkotikabruk som risikofaktor for fattigdom, kjønnsbasert vold og dårlig helse. Vi kjemper for at særlig barn og kvinner skal få realisert sine rettigheter, og at rusmidler og dårlig psykisk helse ikke skal hindre trygghet og utvikling. Vi vet at rusbruk gir størst skade i fattige land og i marginaliserte grupper, og at rus effektivt holder folk nede i nød og fattigdom.
Kunnskapsbasert politikk er vårt mest effektive virkemiddel for å redusere narkotikaskader. I tillegg er overnasjonale rammeverk og institusjoner spesielt viktig.
Derfor er FORUT nå svært bekymra for at land, ved å legalisere narkotikabruk (særlig cannabis), allerede har brutt, eller ønsker å bryte, juridisk bindende og overnasjonale avtaler vedtatt i FN. Slik vi ser det, adresseres denne utviklinga i svært liten grad i UNODC og i Narkotikakommisjonen. Vi frykter at vi står overfor en ytterligere undergraving av internasjonale forpliktelser på narkotikafeltet, der land bryter bindende avtaler uten å rammes av sanksjoner fra verdenssamfunnet.
Derfor ønsker vi at Norge skal rette fokus mot hvor viktig det er at særlig narkotikakonvensjonene, UNGASS-overenskomsten i tillegg til ministererklæringen fra 2019 overholdes og implementeres i FNs medlemsland.
FORUT opplever at dagsorden på narkotikafeltet er unødig polarisert, der det settes opp et kunstig skille mellom legaliseringsmotstandere og legaliseringtilhengere, mellom de som støtter straff og de som støtter behandling, mellom forebygging og skadereduksjon. Vi tror imidlertid at det er mer som forener de fleste aktørene i dette feltet enn som skiller oss. Dette vet vi blant annet fra vår deltakelse i brede allianser av organisasjoner verden over som forenes i arbeidet med å forebygge russkader på en pragmatisk og effektiv måte.
Vi vil derfor minne om norske myndigheters aktive bidrag gjennom hele UNGASS-prosessen i 2016, der FORUT også var på talerstolen som sivilsamfunnsrepresentant. Sluttdokumentet, som ble vedtatt av FNs generalforsamling, er en pragmatisk meny for en kunnskapsbasert, helhetlig, balansert og human folkehelsetilnærming i narkotikapolitikken, noe som er like fornuftig i dag som det var i 2016. Det her er ikke et enten/eller-spørsmål, behandling eller straff, forebygging eller skadereduksjon. Vi trenger et mangfold av tiltak i en balansert og effektiv tiltakskjede.
Viktigst for oss i FORUT er likevel de forebyggende tiltaka, og vi ønsker at Norge skal være pådriver for forebygging og tidlig intervensjon i FNs organer. Forebyggende tiltak er de mest effektive, de mest humane og de billigste for å redusere narkotikaskader. Forebygging er imidlertid hverdagslig, udramatisk og lite konfliktfylt – og dermed ofte usynlig i media og politisk debatt. Det er derfor et stort behov for både enkeltpersoner og medlemsland som «framsnakker» forebygging. I FN bør Norge være et av disse landa.
Gode forebyggingstiltak har gjort at Norge har lav utbredelse av narkotikabruk generelt og særlig blant ungdom. Det er også viktig å minne om at de aller aller fleste av verdens befolkning (i alle fall 95 prosent) ikke bruker narkotiske stoffer, ikke ønsker å gjøre det, og heller ikke ønsker at narkotikabruk skal være normalisert i sine nabolag og i sin omgangskrets. Denne prosentandelen er allerede høy, men bør økes ytterligere de neste åra.
