Dette leserinnlegget ble først publisert av Oppland Arbeiderblad.
Kvinnedagen handler ofte om lønnsgap, styreplasser og representasjon i toppledelsen. Det er viktige kamper. Men 8. mars er også en anledning til å løfte fram en annen virkelighet: Kvinner som holder lokalsamfunn oppe når kriser rammer.
Over hele verden spiller kvinner en avgjørende rolle i humanitære kriser. En rapport fra den britiske forskningsinstitusjonen ODI Global viser at kvinneledede organisasjoner ofte er de første som responderer når kriser rammer lokalsamfunn.
De kjenner menneskene, de vet hvor behovene er størst, og de har tilliten som trengs for å nå fram. Likevel er de ofte kronisk underfinansiert og sjelden invitert inn i de internasjonale beslutningsrommene. Det er et paradoks. For nettopp disse organisasjonene sitter ofte på kunnskapen som avgjør om hjelpen faktisk treffer.
Vi i FORUT fikk nylig se dette på nært hold på Sri Lanka. I slutten av november i fjor ble landet rammet av syklonen Ditwah. I Kandy-distriktet mistet 243 mennesker livet. Nesten 60.000 familier ble rammet av flom og jordskred.
Hos Foundation for Innovative Social Development (FISD), som er en lokal partnerorganisasjon til FORUT, jobber det 23 personer. 17 av dem er kvinner. Da katastrofen var et faktum, stilte de seg et enkelt spørsmål på kontoret i Colombo: Er vi klare til å bidra?
Alle svarte ja.
Unge kvinner som aldri før hadde stått i en nødhjelpssituasjon, organiserte innkjøp av mat, vann og hygieneartikler. De pakket nødhjelpspakker fra morgen til kveld. De løftet tunge sekker opp på lastebiler i trange bygater og sørget for at hjelpen nådde fram til lokalsamfunn som hadde mistet nesten alt.
I Kandy koordinerte 27 år gamle Kumutha (bildet over) nødhjelpsarbeidet mot myndighetene i det hardest rammede området, samtidig som jordskred rammet hennes eget nabolag.
Historien fra Sri Lanka er langt fra unik. Over hele verden er det kvinner som mobiliserer når kriser oppstår. De organiserer mat, omsorg og trygghet. De lytter til barn som er redde og foreldre som har mistet alt. De holder lokalsamfunn sammen når alt annet rakner. Men altfor ofte blir deres rolle oversett – både i mediedekningen og i finansieringen av hjelpearbeid.
Kvinnedagen er derfor en god anledning til å minne oss på at likestilling også handler om å anerkjenne og støtte kvinner som allerede bærer et enormt ansvar i sine lokalsamfunn.
Den er også en anledning til å si takk.
Da nyhetene om katastrofen på Sri Lanka nådde Norge, bidro mange mennesker i Gjøvik-regionen til FORUTs nødhjelpsinnsamling. Den støtten gjorde det mulig for FISD og andre lokale organisasjoner å handle raskt og hjelpe familier som sto midt i krisen.
Det er vi dypt takknemlige for. For når kriser rammer, er det ofte lokalt ledede initiativer – og svært ofte kvinner – som gjør den første og viktigste innsatsen. De fortjener mer av både oppmerksomhet, tillit og støtte.
