– Norge kan og må lede

Norge må lede an i arbeidet for å inkludere psykisk helse og rusforebygging i bistandsarbeidet globalt. Det var FORUTs budskap i dagens høring om statsbudsjettet i utenriks- og forsvarskomiteen.

– Norge har lenge vært en ledende global helseaktør, og vi har vært med på å utarbeide viktige prosjekter som for eksempel vaksineprogrammer. Vi mener derfor det er gledelig og fornuftig at regjeringa har en økt satsing på global helse og bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer, som mental helse, sa Ane Tosterud Holte, internasjonal programkoordinator i FORUT, i høringen. Den ble i år gjennomført digitalt som en videokonferanse.

– Dette arbeidet er ekstra viktig nå under covid-19-pandemien. Viruset rammer ulikt, og det er særlig de med underliggende ikke-smittsomme sykdommer som rammes hardest. For eksempel er god psykisk helse helt elementært for å få samfunnet i gang igjen. Det vi har mellom ørene er det viktigste vi har, sa Holte.

Regjeringen lanserte i fjor verdens første strategi mot ikke-smittsomme sykdommer, noe FORUT berømmer. Men det er viktig at strategien følges opp med midler og tydelige mål. Og FORUT er klare til å bidra.

– Det er viktig å sette søkelys på det vi har kompetanse og kunnskap om. Psykisk helse og rusforebygging er to områder Norge er langt framme på i verden. Men verden mangler en tydelig leder på feltet. Og den posisjonen bør og kan Norge ta, sa Holte.

Under kan du lese høringsinnspillet fra FORUT til utenriks- og forsvarskomiteen.

Høring i Prop. 1 S (2020-2021) Statsbudsjettet 2021  

FORUT takker for muligheten til høring. FORUT driver med utviklingssamarbeid i Afrika og Asia. Vi jobber for kvinner og barns rettigheter, for arbeid og inntekt, og med å redusere psykisk uhelse og skader fra alkohol og narkotika. Vi er også medlem av Nettverk for Global Mental Helse og SOS-barnebyer snakker på vegne av oss i nettverket i første del av sitt høringssvar.

Styrking av global helse må også innrette seg mot psykisk helse 

Vi er positive til at én prosent av BNI  går til  bistand  og at støtten til sivilsamfunn opprettholdes.  Det aller mest gledelige er likevel økt  satsing på  global helse  og bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer. Ikke-smittsomme sykdommer får dessverre lite oppmerksomhet  globalt.  Her kan og bør Norge ta en aktiv rolle. I en tid med økende fattigdom blir konsekvensene av ikke-smittsomme sykdommer mer alvorlig. Det er bra at statsbudsjettet gir dette oppmerksomhet. Regjeringen lanserte i fjor en strategi for ikke-smittsomme sykdommer – som det første landet i verden. Norge står derfor i en særstilling når det gjelder å kunne ta en ledende rolle i dette arbeidet, men det krever at strategien følges opp med midler og innsats. FORUT forventer at det skjer. 

Bærekraftsmålene  nås ikke uten å adressere rusmisbruk  og psykisk helse 

Estimater tilsier at vi på 20 år vil tape 150 trillioner norske kroner på grunn av psykiske problemer globalt. En tredel av helsetapet i verden i dag skyldes psykiske lidelser. Uten en velfungerende psykisk helse har folk utfordringer med å tilegne seg kunnskap, holde på eller skaffe seg jobb, og skape en harmonisk familie. Psykisk uhelse er definert som en ikke-smittsom sykdom, mens skadelig alkoholbruk er en risikofaktor for flere ikke-smittsomme sykdommer.  Begge utgjør en ekstra stein til byrden for sårbare grupper. Samtidig er de to sentrale underliggende årsaker til sårbarhet i land i sør.  

En stor andel av psykiske lidelser kan forhindres med forebygging. Paradoksalt nok brukes likevel under én prosent av verdens helsebistand på psykisk helse. Stigma rundt psykisk sykdom er stort, både nasjonalt og internasjonalt.  

På samme tid vet vi at  alkohol er den fremste risikofaktoren for dårlig helse og tidlig død blant menn under 50 år i verden  målt i helsejusterte leveår (Disability  Adjusted  Life  Years,  DALY) (SERAF 2019). Ifølge WHO er det om lag tre millioner mennesker som dør på grunn av alkohol hvert år, og blant menn i alderen 15-49 år er alkohol den viktigste risikofaktoren for tidlig død. Vi vet også  at  sårbare grupper, særlig kvinner og barn,  rammes ekstra hardt av  andres alkoholbruk. FORUTs samarbeidspartnere i Afrika og Asia bekrefter stadig at skadelig alkoholbruk forårsaker blant annet  utnytting av kvinner og barn, fattigdom, og psykisk og fysisk uhelse. 

Både psykisk uhelse og alkoholskader må bekjempes for å nå bærekraftsmålene. Her kan og bør Norge ta en aktiv global rolle. Da må regjeringens satsing på ikke-smittsomme sykdommer følges opp med midler. 

Psykisk uhelse og rusmisbruk er nært knyttet til andre utfordringer  

Med tanke på COVID-19 er arbeidet med ikke-smittsomme sykdommer viktigere enn noen gang. Viruset rammer de med ikke-smittsomme sykdommer hardere enn andre, og de verktøyene som anvendes for å bekjempe viruset, som lockdown og skolenedstenging, bidrar til at de sårbare blir enda mer utsatt. Mennesker med psykiske utfordringer og rusproblemer og deres familier får det vanskeligere. Særlig trues jenters rett til liv og helse. Et eksempel på dette er den urovekkende økningen i barneekteskap.   

En annen dimensjon er at i mange land er mennesker med psykiske lidelser fratatt alminnelige politiske og sivile rettigheter, og de utsettes mer enn andre for sosial utstøting, diskriminering og vold. Norge er en viktig global aktør når det gjelder helse. FORUT mener at det er riktig og viktig at Norge tar en enda tydeligere rolle for å inkludere psykisk helse i den globale helsebistanden. 

Må følge opp med støtte til frivillige organisasjoner   

Frivillige  organisasjoner  gjør  et stort og  viktig  arbeid  for  å redusere helsebelastningen fra  kroniske lidelser og  psykisk uhelse.  Risikofaktorene for dårlig  helse som tobakk, alkohol, usunn mat, mangel på fysisk aktivitet og høy luftforurensing, er alle faktorer der forebygging er viktig.  Sivilt samfunn bidrar med mange  forebyggingsprosjekter, og er i tillegg  viktige for å  påvirke politikere til å innføre tiltak som begrenser  risikofaktorene.  Røykeloven i Norge, en aktiv alkoholpolitikk og helsemotiverte skatter og avgifter er er gode eksempler på dette.  Organisasjonene trenger støtte for å drive dette  påvirkningsarbeidet  både  nasjonalt og internasjonalt.  

Avslutningsvis vil vi nevne at vi slutter oss til RORG-samarbeidets merknadsforslag til utenriks- og forsvarskomiteen som gjelder infostøttemidlene.