Fra venstre til hoyre – Maxime Compaore (Kreftforeningen), Øystein Bakke (FORUT), Carina Alm (Kreftforeningen), Ida Oleanna Hagen (FORUT), Camilla Faarlund Øksenvåg (Kirkens Nødhjelp), Jon Kirknes (Kreftforeningen)
Jeg snakker i dag på vegne av mange aktive sivilsamfunnsstemmer, både i Norge og i det globale sør.
Ida Oleanna Hagen
Slik åpnet Ida Oleanna Hagen sitt innlegg på frokostseminaret om global helse, som FORUT arrangerte sammen med Kreftforeningen, Kirkens Nødhjelp og Forum for utvikling og miljø på 21 mars 2025 i Oslo.
Arrangørene hadde invitert representanter fra Utenriksdepartement, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, sivilsamfunnet og akademia til et frokostseminar om global helse og Norges rolle. I september er FNs høynivåmøte viet ikke-smittsomme sykdommer og psykisk helse, og Camilla Stoltenberg innledet med å presentere anbefalingene fra rapporten om Norges rolle i global helse frem mot 2025 “Norge kan, Norge bør,” som et ekspertutvalg la fram før jul. Nettopp Norges ledende posisjon på global helse var et sentralt tema på seminaret, der også Norges WHO – strategi ble presentert.
Alle innlederne la vekt på hvor viktig det er å se de smittsomme og ikke-smittsomme sykdommene, inkludert psykisk helse, i sammenheng og at helsesystemstyrking forutsetter bred innsats. Norge har også svært gode erfaringer med sin folkehelsepolitikk, som bør framsnakkes globalt. Camilla Stoltenberg trakk særlig fram behovet for skattlegging av alkohol, tobakk og sukker som et politisk virkemiddel som er dobbelt effektivt – som forebygging og som finansiering av folkehelsetiltak.
Dette var et svært vellykket seminar og viser hvor viktig det er at forvaltning, sivilsamfunn og akademia bygger politikk sammen.
Ida Oleanna Hagen
Hele innlegget kan leses her:
FORUT har et særlig engasjement i kampen mot de ikke-smittsomme sykdommene, i arbeidet for forebygging og god folkehelsepolitikk generelt og retten til god psykisk helse spesielt.
Vi kan alle sammen slutte oss til det hjertesukket som kom fra FNs generalsekretær for få uker siden: NCD-feltet er fullt av gode intensjoner, herunder vedtak og handlingsplaner, men det mangler mye på gjennomføring.
Slik sett; et høynivåmøte i 2025 om NCD’er er god timing. Et seminar om Norges rolle i global helse der forvaltning, akademia og sivilsamfunn møtes er svært god timing.
Fra FORUT og våre nettverk her i Norge og i det globale sør, vil vi si:
For det første: Ikke-smittsomme sykdommer (NCDs) må være en del av utviklingspolitikken og det globale helsearbeidet. Lav- og mellominntektsland opplever en sterk og uforholdsmessig stor økning i sykelighet og dødelighet fra NCD’ene. Norge må ha en tydelig stemme i det å inkludere NCD’er og ikke minst risikofaktorene for NCD’ene i arbeidet for bærekraftsmålene og for universell helsedekning.
For det andre: Nasjonal helsesystemstyrking forutsetter en god folkehelsepolitikk. Den må bygges av myndigheter, akademia og sivilsamfunn i samarbeid. Slik vi har gjort og gjør det i Norge. Og på samme måte: de kommersielle helsedeterminantene – som den globale alkohol, tobakk- og sukkerindustrien, må holdes på flere armlengders avstand. Det foregår et aggressivt og ofte uetisk påvirkningsarbeid fra de transnasjonale selskapene både på den globale helsepolitiske arenaen og mot land i det globale sør. Et eksempel er alkoholprodusenter, som Oljefondet for øvrig investerer i, som retter seg mot nye markeder i en voksende middelklasse i afrikanske land, og samtidig aktivt undergraver restriksjoner og lovgivning som beskytter folkehelsa. Vi ber om at Norge bidrar til å adressere disse interessekonfliktene på høynivåmøtet og i alle andre sammenhenger der folkehelsepolitikk skal utformes.
For det tredje: Psykisk uhelse ble endelig innlemmet i NCD’ene i 2018. Psykiske lidelser representerer en betydelig helsebyrde, og krig, vold og klima gjør det stadig verre. Antallet helsearbeidere som jobber med psykisk helse i lav- og mellominntektsland er grovt utilstrekkelig. Millioner av barn, unge og familier lider unødvendig, opplever grove menneskerettighetsbrudd eller sliter med å fungere hjemme, på skolen og i samfunnet for øvrig. Det er et enormt produktivitetstap. WHO er tydelige på at psykisk helse må være en del av nasjonal helsesystemstyrking, Men dette vil ikke være nok. Vi må ha et bredere perspektiv og jobbe sammen, psykisk helse er for viktig til å bli overlat til fagfolk alene. Vi er mange som krever at psykisk helse må inkluderes i primærhelsetjenestene, og at sivilsamfunnet involveres i å gi omsorg og støtte for å forebygge og hindre unødig lidelse, og for å bidra til å avstigmatisere psykiske lidelser.
Og til slutt: Kampen for kvinners seksuelle og reproduktive helse og mot kjønnsbasert vold er tett forbundet både rus og psykisk uhelse. Vi gjør klokt i å se dette i sammenheng. Og å jobbe sammen. Det i seg selv er en viktig eksportartikkel fra Norge.
