Nylig forsvarte Sirjana Adhikari, MPhil i klinisk psykologi, sin doktorgradsavhandling i psykologi ved UiT – Norges arktiske universitet. Dr. Adhikaris avhandling er et viktig bidrag til å tette kunnskapsgapet om psykiske helseproblemer blant ungdom i Nepal, og er et etterlengtet tilskudd til det pågående arbeidet med å styrke psykisk helse og barns rettigheter i landet.
Det er få storskala studier om ungdoms emosjonelle og atferdsmessige problemer (EBP) i lav- og mellominntektsland (LMIC), inkludert Nepal. Dr. Adhikaris studie hadde som mål å redusere dette kunnskapsgapet ved å undersøke emosjonelle og atferdsmessige problemer blant skoleungdom (6. til 10. klasse) i 64 skoler fordelt på 16 distrikter i Nepal. 14,2 % av ungdommene rapporterte om emosjonelle og atferdsmessige problemer – et høyt tall, særlig tatt i betraktning at ungdom utgjør omtrent 20 % av Nepals befolkning på 30 millioner. Tallet er særlig relevant med tanke på tilgang til behandling, ettersom Nepal er et lav- og mellominntekstland der behandlingsgapet kan være nær 90 %.
Generasjonsforskjell
I Dr. Adhikaris studie ble ungdommenes egenrapporterte emosjonelle og atferdsmessige problemer sammenlignet med vurderinger fra deres foreldre og lærere. Ungdommene rapporterte flere problemer enn det deres foreldrene og lærere gjorde. Dr. Adhikari mener dette avviket kan skyldes en generasjonsforskjell i kunnskap om psykisk helse.
– Ungdom vet mer om psykisk helse enn tidligere generasjoner, sier hun, og legger til at når det gjelder behandling, innebærer dette at det er nødvendig å innhente tilleggsinformasjon fra ungdommene selv når deres psykiske helse skal vurderes.
Undersøkelsen viser at forskjellen mellom ungdoms og foreldres oppfatninger ble påvirket av kjønn, kaste/etnisitet, familiestress og -konflikter og skoleprestasjoner, og var spesielt stor blant urfolksgrupper.
– Disse funnene understreker behovet for å møte ungdoms psykiske helse i Nepal med flere perspektiver i vurdering og intervensjon, og at vi tar behørig hensyn til kulturelle kontekster, understreker den nyslåtte doktoren.
Hvorfor det er viktig
Ståle Stavrum, Utenlandssjef i FORUT, som har samarbeidet med CWIN, Child and Adolescent Mental Health Nepal (CAMH-Nepal) og Nepals regjering i nesten et tiår for å utvikle tjenester for barn og unges psykiske helse i landet, er svært glad for at Adhikaris forskning er publisert.
– Det er avgjørende at tiltak på psykisk helse i Nepal baseres på faktisk, spesifikk og nasjonal kunnskap, og ikke på antakelser hentet fra internasjonale erfaringer. Sirjanas studie fremhever forskjellene mellom kulturer i Nepal og anerkjenner at psykiske helseproblemer uttrykkes ulikt avhengig av kulturell eller subkulturell kontekst. Symptomene varierer betydelig med kultur/subkultur, og fagfolk innen psykisk helse må være klar over disse variasjonene for å stille riktige diagnoser og finne best mulig behandling. Denne kunnskapen har manglet i Nepal frem til nå. Sirjanas funn bidrar til å utvikle en nasjonal kunnskapsbase og styrker kompetansen og innsikten blant psykiatere og psykologer i Nepal, konkluderer Stavrum.
Dr. Adhikari er en del av Child and Adolescent Mental Health Nepal (CAMH-Nepal) og jobber ved Mental Hospital Lagankhel som klinisk psykolog. Hun jobbet først som sykepleier, men bestemte seg for å bli psykolog og forsker etter å ha sett tilfeller av psykisk uhelse blant barn på klinikken og ønsket å hjelpe dem gjennom terapi.
Doktorgradsavhandlingen og artiklene som er publisert som en del av den, finnes i UiTs åpne arkiv Munin (ekstern lenke).
