Oljefondets investeringer forsterker helseproblem

Koronapandemien viser oss hvorfor Oljefondet må slutte å investere i alkohol. I Sør-Afrika har de strenge alkoholreguleringene under pandemien ført til oppsiktsvekkende resultater.

Kronikk av Eva S. Braaten, internasjonal programkoordinator i FORUT
Først publisert av Bistandsaktuelt

Sør-Afrika har et stort alkoholproblem der mye fyll fører med seg store helseproblemer, akutte skader, promillekjøring og mange voldstilfeller, særlig vold mot kvinner. Problemet forsterkes av en stor alkoholindustri og få reguleringer av salg og skjenking av alkohol. Nå står Sør-Afrika i tillegg midt i ett av de største utbruddene av covid-19 i verden. Landets sykehussenger og nødetater må kunne brukes til å behandle koronasyke pasienter, ikke pasienter med akutte skader som følge av alkoholbruk.

I dette scenarioet spiller Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) en rolle gjennom sine investeringer i internasjonale alkoholselskaper som opererer i Sør-Afrika. FORUT mener det er uetisk å investere i en vare som i Sør-Afrika, og i andre land, tar opp sengeplasser på sykehus og bidrar til vold og utrygghet.

Må gripe muligheten

Slik Bistandsaktuelt skrev i juli i år, tok Sør-Afrikas myndigheter tidlig grep for å frigjøre kapasitet på sykehusene sine gjennom å midlertidig forby salg og skjenking av alkohol. Dette er gjort i to perioder etter midten av mars, og det har gitt gode resultater. For eksempel gikk antall akutte alkoholskader betydelig ned, med en dokumentert nedgang i sykehusinnleggelser på inntil 60 prosent. Da alkoholsalget ble midlertidig åpnet igjen i juli, ble antall trafikkdødsfall på landsbasis doblet, og antall akuttinnleggelser gikk igjen opp. I provinsen Western Cape økte antall innleggelser med hele 350 prosent.

Sør-Afrika har i liten grad implementert effektive virkemidler for å redusere alkoholrelaterte skader. Derfor argumenterer nå sivilsamfunnsorganisasjoner og forskere for å få på plass gode tiltak som er i tråd med både Verdens helseorganisasjons (WHOs) anbefalinger og forskning på feltet.

Organisasjonene og forskerne ønsker seg “a new normal”, med blant annet redusert tilgang til alkohol og restriksjoner på alkoholreklame. De frykter at myndighetene kun vil åpne kranene igjen, og at landet fort vil gå tilbake til “the old normal”, altså til slik det var før pandemien. Dette vil føre til Afrikas høyeste konsum av alkohol og omfattende negative konsekvenser.

En egen kampanje er lansert for å vise de positive resultatene av mindre tilgjengelig alkohol i forbindelse med covid-19. En film utgjør kampanjens kjerne. Kampanjen skal påvirke politikere, fagfolk og opinionen i Sør-Afrika til å støtte effektive virkemidler for å redusere negative sider ved alkoholbruk.

Eva S. Braaten

Nye eksempler på velkjent sammenheng

At alkoholbruk har negative konsekvenser, er velkjent og godt dokumentert i forskning. I Sør-Afrika har imidlertid koronapandemien gitt en unik tilgang til konkrete eksempler og tydelig statistikk på hvilke følger et stort alkoholkonsum med få reguleringer har for nasjonen og dets helsevesen og nødetater.

Vi skal ikke lengre enn til vårt eget land for å se at innstramminger av alkoholskjenking er med i strategien for å bekjempe pandemien. Likevel argumenterer alkoholindustrien i Sør-Afrika mot bedre regulering av alkoholsalg under pandemien, på samme måte som de i en årrekke har argumentert mot implementering av effektive alkoholpolitiske virkemidler i landet. Blant annet har et lovforslag om reklamerestriksjoner foreligget, men aldri blitt behandlet i parlamentet.

I argumentasjonen for å oppheve forbudet har alkoholselskapene lagt vekt på tapte inntekter for alkoholprodusenter og serveringssteder, men også for myndigheter i form av skatter og avgifter. I tillegg peker de på tap av arbeidsplasser og på Sør-Afrikas forhold til handelspartnere i EU som nå ikke får solgt alkohol til ett av de viktigste markedene i Afrika. Industrien har argumentert sterkt for å bringe landet tilbake til situasjonen før pandemien med få reguleringer av alkoholsalg og konsum.

Det er selvsagt at sterkere regulering av alkoholsalg kan ha økonomiske konsekvenser for de som tjener penger på alkohol, og et varig forbud mot alkohol er det ingen som argumenterer for – verken her i Norge eller i Sør-Afrika. Men folkehelse må gå foran profitt. Politikk som setter folkehelse fremfor profitt vil også spare en stat for store offentlige utgifter for eksempel til helsetjenester. Dette er en tydelig prioritering i norsk alkoholpolitikk, og bør være det i Sør-Afrika også. Ikke minst bør det gjenspeiles i investeringer vi gjør med vår egen pensjonsformue. Slik er det ikke i dag.

Må slutte å investere i alkohol

I 2019 investerte Oljefondet cirka 116 milliarder i alkoholselskaper verden over. Minst 109 av disse milliardene var plassert i selskaper som også opererer i Sør-Afrika. Mange av dem har jobbet aktivt for å oppheve forbudet under pandemien. De har også slåss mot en innføring av alkoholpolitiske virkemidler over mange år. Dette er virkemidler som kunne frigjort sykehussenger og spart mange for ulykker, vold og dårlig helse.

Her er altså norske oljepenger med på å forsterke et alvorlig og omfattende folkehelseproblem, både i Sør-Afrika og i verden for øvrig. Med andre ord: Investeringer som skal sikre vår fremtid, bidrar til å ødelegge andres. Det er et paradoks at våre pensjonspenger investeres i en vare som er skadelig for mange og særlig sårbare grupper, og i en industri som jobber for å unngå at landene de opererer i skal innføre effektive alkoholpolitiske virkemidler. Både vi i FORUT og våre partnerorganisasjoner i det sørlige Afrika mener at vi ikke kan leve med dette åpenbare paradokset.

Paradokset forsterkes ytterligere av at virkemidlene alkoholindustrien jobber mot er virkemidler som har vært med på å holde forbruk og skadenivå nede i vårt eget land. De anbefales også av både WHO og et samlet forskermiljø.