Verdensdagen for psykisk helse minner oss i år om hvor viktig det er å styrke vår psykiske beredskap – altså evnen til å stå støtt når livet blir uforutsigbart.
Uro, kriser og raske samfunnsendringer skaper belastninger som setter både enkeltmennesker og fellesskap på prøve.
I Norge snakker vi om behovet for åpne samtaler om psykisk helse på skolen, et arbeidsliv som ser hele mennesket, og tilgang til hjelp når vi trenger det. Vi blir stadig flinkere til å snakke om psykisk helse.
Men for millioner av barn og unge som vokser opp i lavinntektsland, er kriser en del av hverdagen.
Psykisk helse i bistanden
– Traumer kan prege både enkeltpersoner og hele lokalsamfunn. I FORUT har vi sett mange eksempler på hvordan fattigdom, vold, krig eller naturkatastrofer kan ødelegge barns trygghet og utvikling, sier Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.
Psykisk helse har derfor blitt en viktig del av bistandsarbeidet, og organisasjonen kjemper for at psykisk helse skal bli en større del av utviklingspolitikken.
– Når barn lever med utrygghet, kan ikke skolegang alene løse utfordringene. De trenger voksne som ser dem, trygge møteplasser og profesjonell støtte når livet blir for vanskelig. Derfor har FORUT har sammen med vår lokale partner bygget opp et psykisk helse-tilbud for barn og unge i Nepal.
Arbeidet startet etter de grusomme jordskjelvene i 2015. Mer enn 7000 personer omkom og enormt mange barn opplevde traumer.
Først ansatte FORUT landets første barnepsykiater og bygget opp en provisorisk klinikk ved det offentlige barnesykehuset i Katmandu.
Nå, ti år senere, omfatter tilbudet en barnepsykiatrisk klinikk, egen ungdomspsykiatri, krisetelefoner, krisemottak og telemedisin som sprer kunnskap og hjelp til hele landet.
– Og viktigst av alt: Nepalske myndigheter har tatt over driften av dette tilbudet, sier Hagen entusiastisk.
Å hjelpe hjelperne
Men å bygge ut psykisk helse-tilbud i et lavinntektsland handler ikke bare om å etablere barnepsykiatri og ansette spesialister som kan gi behandling.
En nøkkel i FORUTs arbeid er å styrke dem som står nærmest barna: lærere, helsepersonell og sosialarbeidere.
Gjennom kurs og oppfølging får de verktøy til å møte barn som bærer på vonde erfaringer. På den måten kan de oppdage symptomer på traumer tidlig, gi støtte og henvise videre ved behov.
– Dette er en investering som gir ringvirkninger langt utover det enkelte barnet – fordi et barn som blir sett og møtt med omsorg, lettere kan fullføre skole, delta i fellesskapet og bygge en trygg fremtid, sier Hagen.
Psykisk beredskap angår oss alle
Verdensdagen minner oss om at psykisk helse ikke er et luksusgode, men en forutsetning for utvikling – både i Norge og globalt.
Å satse på psykisk beredskap er å forebygge at kriser ødelegger liv. Det er å bygge samfunn som tåler uro og endringer.
– Våre erfaringer fra blant annet Nepal viser at det nytter. Barn som får støtte kan bearbeide vonde opplevelser og utvikle seg, og voksne som får kunnskap kan gi trygghet videre, sier Hagen.
– I en verden preget av konflikter, klimaendringer og sosial ulikhet trenger vi psykisk motstandskraft – lokalt, nasjonalt og globalt. Barns rett til å være trygge gjelder overalt.
