Vannet har trukket seg tilbake på Sri Lanka. Men frykten sitter igjen.
I Kandy midt på øya er hverdagen tilbake. Barna leker i skolegårdene. Det er jevn sus og hektisk aktivitet i byen. Turistene er på plass igjen. Det ser vanlig ut ved første øyekast.
Men Kandy er det hardest rammede området etter syklonen Ditwah i november. Sporene ligger fortsatt synlige i landskapet. Sår etter jordskred. Hus som står skjevt. Vegger som har sprukket.
243 mennesker mistet livet i dette distriktet. Nesten 60 000 familier ble rammet. Knapt 2000 hjem ble fullstendig ødelagt.
Og hver gang det regner er mange barn nå redde.
Ingen steder å dra
På kontoret til statsforvalteren i Yatinuwara-distriktet møter vi Rathnathilake (bildet øverst). Hun bor sammen med mannen sin og tre barn – fra to til 17 år.
Alt i huset ble ødelagt. Likevel bor familien der fortsatt.
– Barna er redde for å fortsette å bo i huset vårt, forteller hun stille.
– De er redde hver gang det regner.
Så kommer setningen som har brent seg fast:
– De er redde for å leve.
Traumene dukker opp igjen når regnet trommer mot taket. Minnene om vannmassene og jordskredene kommer tilbake.
Høner på kjøkkenet
Sandhya i den gule kjolen, som er tobarnsmor og bor i samme distrikt, smiler tappert. Men stemmen brister når hun forteller.
Huset hennes er delvis ødelagt. Hun tar dagjobber når hun kan, men når det regner, må hun bli hjemme for å passe på huset.
Hun tjente litt ekstra på høner før flommen. Nå er hønsehuset ødelagt. Derfor bor hønene på kjøkkenet.
– Det er ikke en god løsning, sier hun.
Barna mistet alt skolemateriellet i flommen.
– Når jeg må være hjemme, mister jeg inntekt. Da blir det mindre mat på bordet og vanskeligere å holde barna med skolesaker.
Dette er ringvirkningene av en katastrofe. Ikke bare ødelagte vegger og tak – men tap av trygghet, arbeid, skolegang og framtidstro.
Hjelpen kom raskt
Da krisen rammet, var FORUT klare til å bidra. Engasjerte givere også.
Over én million kroner ble satt av til nødhjelpsarbeidet på Sri Lanka. Umiddelbart etter katastrofen ble nødhjelpspakker med klær, mat, rent vann og sanitærartikler delt ut.
Fire lokale partnerorganisasjoner, i tett samarbeid med myndighetene, kunne starte arbeidet i den kritiske, tidlige fasen.
I det hardt rammede Kandy-distriktet har FORUTs partner FISD stått i front av den humanitære innsatsen – og arbeidet fortsetter.
Hjelpen nådde fram fordi det allerede fantes lokale krefter som kjente områdene, menneskene og behovene.
– Skal gjenoppbygges, ikke bare repareres
– Det skal gjøres skikkelig denne gangen. Sri Lanka skal gjenoppbygges, ikke bare repareres, sier Niluka Bulathge, assisterende statsforvalter og nødhjelpsansvarlig i Kandy-distriktet.
Ambisjonene er store. Behovene er enda større.
– Andre regioner har sendt hjelp og støttet oss. Det er tøft arbeid, og mange av våre ansatte er selv berørt. Vi jobber i marginaliserte lokalsamfunn uten mobildekning, og ødelagte veier gjorde det i starten nesten umulig å komme fram, forteller hun.
NGO-koordinator Sampath Edirisinghe legger til:
– Dette er den første katastrofen av denne størrelsen for vår generasjon. Vi jobber døgnet rundt. Det er tøft, men alle har stort pågangsmot og vilje til å hjelpe. Vi er takknemlige for samarbeidet med FISD. De står øverst på min liste.
Takk!
Syklonen Ditwah tok liv, hjem og trygghet. Men den tok ikke viljen til å hjelpe. Den frivillige innsatsen på Sri Lanka var enorm. Mange ville bidra.
Det ville også FORUT-venner i Norge. Takket være bidrag til nødhjelp, fikk familier som Sandhya og Rathnathilake hjelp da de trengte det som mest.
Når barna nå blir redde av regnet, finnes det voksne rundt dem som står litt stødigere.
Men det er de langvarige konsekvensene som er verst. De ødelagte livsgrunnlagene. Traumene som ble skapt.
For de mest sårbare har krisen på Sri Lanka bare så vidt begynt.
