Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) må gå i aktiv eierskapsdialog med alkoholselskapene det er investert i, for å stanse aggressiv markedsføring mot barn og unge og uansvarlig myndighetskontakt.
Det var budskapet til FORUT i dagens i høring i Stortingets finanskomité om Oljefondmeldingen.
Oljefondet eier aksjer for 138 milliarder kroner i alkoholselskaper som driver aggressiv markedsføring og svekker muligheten for forsvarlig alkoholpolitikk i afrikanske land. Det dokumenterer en ny rapport fra Universitetet i Stirling og FORUT.
Samtidig bruker vi milliarder på bistand for å bedre folks liv. Dette er dobbeltmoral i praksis, mener FORUT.
FORUTs generalsekretær, Ida Oleanna Hagen, var først ut av sivilsamfunnsorganisasjonene i høringen.
Hun ble etterfulgt av Actis – rusfeltets samarbeidsorgan. Generalsekretær Inger Lise Hansen argumenterte også for at Oljefondet bør trekke seg ut av alkoholindustrien.
Her er Idas innlegg i høringen:
God formiddag og tusen takk for invitasjonen! Mitt navn er Ida Oleanna Hagen og jeg er generalsekretær i FORUT.
Vi er en norsk bistandsorganisasjon som arbeider for at barn og kvinner skal få realisert sine rettigheter, og at rusmidler og dårlig psykisk helse ikke skal hindre trygghet og utvikling.
Vi i FORUT vil at verden skal blir tryggere for barn. Men hvis du for eksempel er et barn i skolealder i Sør-Afrika, så er det stor sjanse for at det nær din skole finnes ett eller flere alkoholutsalg som gjør hverdagen mer utrygg.
Sør-Afrika har svært et høyt alkoholforbruk og skadeomfanget er omfattende. I åtte år har helsemyndighetene i landet, med støtte fra sivilsamfunnet, forsøkt å regulere alkoholsalget, men de har foreløpig ikke lykkes.
FORUT har i en studie dokumentert hvordan alkoholindustrien i Sør-Afrika har trenert alle forslag til restriksjoner og – som et eksempel – hevdet at det er feil å forby alkoholsalg ved skoler: Det bør heller være omvendt, at det skal ikke være lov til å bygge skoler nær alkoholutsalg.
Av de fem største alkoholselskapene i Sør-Afrika som står bak denne typen myndighetskontakt, investerer oljefondet vårt i fire av dem. Rundt regnet 27 milliarder.
Globalt hadde Statens pensjonsfond utland i 2024 investeringer for 138 milliarder kroner i alkoholselskaper. Eksempelet fra Sør-Afrika er ikke unikt.
Skal virkelig Norge, et land med en sterk og anerkjent folkehelsepolitikk investere i en industri som aktivt undergraver helse?
Skal Norge, som en ledende global helse-aktør og som har forpliktet seg til å nå bærekraftsmålene, støtte en industri som motarbeider innførsel av alkoholpolitiske rammeverk?
Denne industrien har nå blinket ut en voksende ung befolkning i Afrika sør for Sahara som et av sine viktigste vekstområder.
I kampen om nye markeder i land med få restriksjoner og svake helsesystemer, satser alkoholindustrien tungt på aggressiv markedsføring og bruk, eller trusler om bruk, av juridiske verktøy som del av sin myndighetskontakt.
Alt dette for å unngå at effektive tiltak som vi vet virker, slik som pris- og tilgjengelighetsreguleringer og reklamerestriksjoner, tas i bruk. Slike tiltak som WHO – og Norge – anbefaler alle land å innføre, og som myndigheter og sivilsamfunn i mange land i det globale sør ønsker å innføre.
FORUT har derfor bedt om at Oljefondet må gå i aktiv eierskapsdialog med alkoholselskapene vi har investert i, for å stanse aggressiv markedsføring mot barn og unge og uansvarlig myndighetskontakt.
Vi oppfordrer komiteen til å be Etikkrådet utrede om alkoholselskapenes bruk av uetisk reklame og uansvarlig myndighetskontakt, er grunnlag for å be NBIM trekke seg ut av enkelte alkoholselskap.
Og til slutt mener vi at finanskomiteen bør be om en utredning av om selskaper som produserer alkohol skal inkluderes i produktkriteriene for utelukkelse, slik det allerede er gjort for tobakk og cannabis.
Takk for oppmerksomheten.
