Denne kronikken av FORUTs generalsekretær Ida Oleanna Hagen er første gang publisert i Oppland Arbeiderblad 3.februar 2023.
https://www.oa.no/uro-og-hap-i-innlandet-og-utlandet/o/5-35-1696304
Jeg deltok nylig på konferansen Agenda Innlandet 2023 i Gjøvik fjellhall. Et flott arrangement med mange inspirerende innledere som tematisk var inndelt under overskrifter som «Uro» og «Hva nå?». Det siste er jo et veldig stort spørsmål. Og med et alvorlig bakteppe av krig og dyrtid, lyttet vi til hvordan representanter fra politikk, forskning og næringsliv ser på Innlandets muligheter og utfordringer.
Oppsummert fra konferansen; det er håp og mange muligheter, men det blir ikke lett. Det blir tøffe tak framover, der både vår tillit til politikere og trygghet for framtida blir satt under press.
Konferansen hadde et klart tyngdepunkt mot de økonomiske utsiktene – som er overveldende gode for våre våpenprodusenter og ikke fullt så lyse for andre sektorer – i seg selv en absurd situasjon. Men overskrifter som «Uro» inviterer jo også til refleksjoner utover de økonomiske utsiktene, og jeg er særlig glad for at ungdomsrepresentanter var gitt en stemme. Spørsmålet er jo hvordan vi kan sikre at disse stemmene får kraft og mot til å bidra framover, for det kommer vi til å trenge.
Urolige liv gir urolige sinn
På slutten av 2022 lanserte FNs utviklingsorganisasjon, UNDP sin rapport om menneskelig utvikling under tittelen Uncertain Times – Unsettled Lives – Shaping our Future in a Transforming World. Det alvorlige og grensesprengende temaet i rapporten, som på norsk kan oversettes med “Usikre tider – urolige liv”, var økende psykisk uhelse globalt.
Rapportens kjernebudskap er følgende: Urolige liv gir urolige sinn. Og det er denne formuleringen som etter mitt syn gjør rapporten grensesprengende. FNs største organisasjon slår fast at psykisk uhelse er et alvorlig hinder for menneskelig utvikling.
Rapporten utforsker det vi alle kjenner på og ofte ikke klarer å uttrykke: Usikkerhet og uro kan gi psykiske vansker. Dette har betydning for hvordan mennesker føler, tenker, handler og samhandler med hverandre. Det begrenser også friheten til å oppnå og leve liv som vi har grunn til å verdsette.
Strømmen av nyheter fra krigen i Ukraina, knapphet på energi og høye mat- og strømpriser er jo ikke bare et spørsmål om prognoser, det tar både nattesøvn og livskvalitet fra mange av oss. Og for de av oss som har lite ressurser eller vond bagasje med fra før, kan denne uvissheten bli svært vanskelig og et hinder for å leve våre liv. Urolige tider gir urolige sinn.
Seks av sju mennesker i verden oppga allerede før covid-19 at de opplevde stor usikkerhet om mange aspekter i eget liv. Og nå, snart tre år senere, vet vi at verden har gått ytterligere i feil retning – og at ni av ti land nå opplever økonomisk nedgang.
Psykisk uhelse hindrer utvikling
På verdensbasis har én av åtte av oss psykiske vansker. Dette utgjør ikke bare et enormt tap i produktivitet og økonomisk utvikling, i mange land opplever også psykisk syke daglig å bli utsatt for grove krenkelser og brudd på menneskerettighetene. FORUTs partnerorganisasjoner i Asia og Afrika forteller blant annet om barn med psykiske problemer som blir lenket fast eller opplever vold i stedet for å få hjelp. Slike overgrep når sjelden medienes overskrifter og får lite oppmerksomhet.
I Norge er det heldigvis lettere å snakke om psykiske vansker og vi har lært mye av tidligere feil. Vi har erfart at det for mange nytter å få hjelp, at det finnes fagfolk som kan hindre unødig lidelse. Men kanskje enda viktigere; den kunnskapen vil alle får ved å snakke mer om psykisk helse, bidrar til å redusere stigmaet og gjøre hverdagene lettere for flere. Men samtidig; det er uendelig langt igjen før alle som trenger det får riktig hjelp og også her i Norge finnes det dessverre mange eksempler på at mennesker utsettes for grove krenkelser på grunn av psykiske lidelser.
Vi kjenner dette fra våre egne liv og samfunn; det er et sørgelig faktum at utenforskap og fattigdom ofte går i arv. FN slår dette ettertrykkelig fast i rapporten: psykisk uhelse begrenser ikke bare vår utvikling, men også forsterker og befester ulikhet, ofte gjennom generasjoner. Og som alltid; barn og deres utvikling av sinn og kropp er særlig utsatt. Dette er like sant for Innlandet som for utlandet. Vi har et felles problem.
Har vi det som trengs?
På Agenda Innlandets konferanse var denne overskriften tema for siste del av dagen: Har vi det som trengs? Svaret var vel et forsiktig ja – uttrykt blant annet ved de før nevnte ungdomsrepresentantene, og vårt fylke har enorme ressurser og muligheter – gitt at vi evner å bruke dem.
Da må vi ha god helse – og vi må ha god psykisk helse. Vi må se at psykisk helse er en del av løsningen og behandle temaet deretter.
FNs utviklingsorganisasjon er i sin rapport konkret og tydelig på hva som er vår tids største utfordringer og som påvirker vår psykiske helse; traumatiserende hendelser som vold, konflikt og krig, fysisk sykdom, klimafrykt og usikker tilgang på mat. Med andre ord: Vår psykiske helse er under sterkt press. Kvinner, barn, ungdom og eldre er enda mer utsatt enn før. Og økonomiske nedgangstider, med tap av inntekt, er en sterk faktor for dårligere psykisk helse blant menn.
FN-rapporten konkluderer kraftfullt med at vi ikke har råd til å kaste inn håndkleet! Vi må fortsette å jobbe for mer demokrati og deltakelse, en grønnere økonomi, økt matproduksjon og bedre forsyningskjeder. Med andre ord: Omtrent det samme som var konklusjonen på Agenda Innlandets konferanse.
Samtidig, sier rapporten; hvis vi ikke tar på alvor de bekymringene folk vil ha både for dagens og morgendagens raske endringsprosesser, hvis vi ikke bygger tillit og tro på en bedre framtid, da vil jobben med å skape bærekraftige løsninger i framtida bli enda vanskeligere.
Her mener jeg bestemt at vi har noe å gå på. Både i Innlandet, i Norge og i resten av verden. Skal vi begynne?
Av Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT
Bli en del av innsatsen for en bedre og mer rettferdig verden: FORUT Fadder
