40 mennesker sitter i et møterom på et hotell i Colombo, Sri Lanka. Vi skal alle trekke pusten inn, holde for øyne og ører og summe som bier når vi puster ut igjen.
Det er Bhagawati Shrestha som gir instruksjoner. Hun er leder av Balika Peace Home i Nepal, transittmottaket for jenter som FORUTs partner CWIN driver.
– Denne øvelsen gjør vi sammen med jentene når de har mareritt, flashbacks eller opplever stress, sier hun.
Hun møter daglig barn og ungdom med traumer etter vold, overgrep og kriser.
Hvordan kan vi best møte barn som har opplevd det verste, og hvordan kan vi hjelpe oss selv til å være gode hjelpere?
I løpet av seks dager har medarbeidere fra FORUT og åtte av våre partnerorganisasjoner fra Sri Lanka, Nepal og India vært samlet i Colombo for å lære mer om traumer hos barn, menn og kvinner etter seksualisert vold.
Hindre unødig lidelse
I sitt arbeid møter FORUTs partnere sårbare barn og voksne hver eneste dag. Hvordan vi best kan hjelpe, hindre unødig lidelse og legge til rette for at mennesker kan heles, er svært viktig for at folk skal kunne ha makt til å endre egne liv.
– Alle som arbeider med mennesker, og særlig med barn, trenger kunnskap om hva som kan forårsake traumer og hvordan vi best kan møte mennesker som har opplevd det mest forferdelige. Vi er ikke medisinsk personell, så vår oppgave er å hindre unødig lidelse og forhåpentligvis støtte i riktig retning, sier Elin Kjeldstadli Hatlestad, programansvarlig for psykisk helse i FORUT.
FORUT har de siste 10 årene i økende grad arbeidet med psykisk uhelse i utviklingssamarbeidet. Vi når ikke målet om god helse for alle og universell helsedekning uten at vi også arbeider med vår psykiske helse.
– Dette er altfor viktig til å overlate til psykiatere og psykologer alene. De fleste i våre samarbeidsland vil uansett aldri ha tilgang til helsepersonell. Den psykososiale støtten vi kan gi, er ofte den eneste som er tilgjengelig. Da må vi ha kunnskap, spesielt om traumereaksjoner, fortsetter Elin.
Psykisk helse på agendaen
FORUT har, i inneværende rammeavtale med Norad, psykisk helse som et av sine viktigste programområder for å gjøre barn tryggere. Dette er i tråd med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon om å gi sivilsamfunn kunnskap og verktøy for å hjelpe på best mulig måte og redusere stigma mot psykisk uhelse. Men dette er også et viktig rettighetsarbeid.
Derfor har FORUT etablert et tett samarbeid med Mental Health and Human Rights Info – MHHRI. Dette er et nettverk av anerkjente psykologer som har utarbeidet manualer for ikke-helsepersonell om hvordan man kan håndtere traumer etter kjønnsbasert og seksualisert vold.
Det startet med en manual for å hjelpe kvinner som var blitt utsatt for kjønnsbasert vold i krig og konflikt. Siden har det kommet en egen manual for menn og gutter som er utsatt for seksualisert vold og en manual spesielt for barn utsatt for seksuelle overgrep. To av manualene har blitt utviklet i samarbeid med FORUTs partnere i India og Nepal.
Training for trainers
– Dette er første gang alle manualene er tema for en slik opplæring i FORUTs regi. Dette er “training for trainers”. Alle som deltar på kurset, skal ha opplæring for sine kollegaer når de kommer hjem, sier Elin.
Videre skal de gi ytterliggere opplæring til ulike organisasjoner og lokale grupper eller skoler, helsestasjoner og andre lokale myndigheter som møter personer utsatt for vold og overgrep.
Hensikten er å skape tryggere lokalsamfunn hvor det er mulig å få støtte og hjelp om personer trenger det. I tillegg til å skape og styrke ulike beskyttelsesmekanismer i lokalsamfunn hvor disse ikke eksisterer, håper vi kunnskapen vil bidra til å redusere stigma og eksklusjon av personer som sliter psykisk.
Det er klinisk psykolog Lise Ulvestrand som underviser i manualene, og hun har selv vært med på å skrive barnemanualen.
– Manualene har særlig fokus på verktøy som hjelpere kan ta i bruk, men også hvordan hjelpere skal ta vare på seg selv. Det er stor risiko for å selv bli utbrent og føle seg hjelpeløs i møte med så mye smerte og lidelse, sier hun.
The missing link
– Disse manualene har vært vår missing link. Vi møter så mange som har opplevd så mye vondt. Det er svært vanskelig å vite hva som er best å gjøre, sier Shakya fra Healty Lanka – en av FORUTs partnere på Sri Lanka.
Nord i landet opplever en annen partner, RAHAMA, at den økende forekomsten av kvinner som ser seg nødt til å arbeide, spesielt som hushjelper i andre land, er totalt uten beskyttelse. De kommer hjem med forferdelige historier om hva de har blitt utsatt for.
– Noen ganger er ikke historiene til å bære, sier Karti og Nirmala, to av kollegaene som møter disse kvinnene – og som ser disse traumene på nært hold.
I tillegg til å skulle møte mennesker med traumer på en best mulig måte, skal de også gjøre de vanskelige vurderingene på når og eventuelt hvordan man kan hjelpe overlevere til å anmelde og støtte dem gjennom juridiske prosesser. Det er på ingen måte ufarlig. Trusler er veldig vanlig.
– Det som kanskje gjør aller mest inntrykk, er hvor mye våre kollegaer må kjempe for at de utsatte skal få hjelp på en verdig måte i tråd med menneskerettighetene. Det er som kampen mellom David og Goliat – og heldigvis vinner de noen ganger, sier Elin.
– De redder liv hver eneste dag, og dette kurset kan bidra til at de føler seg tryggere i sitt arbeid ved at de har god kunnskap og bruker metoder som de vet hjelper og ikke gjør skade. Økt kunnskap gir bedre forståelse og dermed mer passende hjelp og støtte.
Når menn blir misbrukt
Seksualisert vold mot gutter og menn er i de fleste samfunn belagt med mye skam og tabuer, og det er få data tilgjengelig.
I mange land er også gutter og menn dårligere beskyttet gjennom lovverk. CWIN, FORUTs partner i Nepal, møter gjennom krisetelefonen Child Help Line noen av guttene. Organisasjonen driver et transittmottak for gutter, men for voksne menn finnes det få tilbud.
– Kjønnsrollemønstre, forventningene til maskulinitet og patriarkalske strukturer i samfunnene undertrykker ikke bare kvinner, sier Samitha fra FISD på Sri Lanka.
De er vertskap for kurset og har vold mot kvinner og barn som sitt viktigste arbeidsområde. Det betyr også at de må jobbe for å endre samfunnets oppfatninger om kjønn.
– Det er lite rom for å snakke om det som er vanskelig for menn, og alle som ikke finner seg til rette i de tradisjonelle kjønnsrollene er særlig utsatt. Vi har en lang vei å gå før vi kan si at vi er et likestilt samfunn, sier hun.
Å lære sammen
Kurset er satt sammen av presentasjoner om verktøy, samtaler og refleksjon som deles med alle. Og alle bidrar med øvelser og aktiviteter som de har erfaring med fra eget arbeid.
FORUTs partnere i India og Nepal, som allerede har vært med på piloteringen av manualene, gir nyttige tips om hvordan kunnskapen kan deles videre til egne kollegaer og til lærere, politi og lokale myndigheter i egne lokalsamfunn.
Å kunne mer om hvordan vår kropp og hjerne fungerer, både uten og med traumer er en stor styrke. Og fellesskapet gir oss styrke. Det er det viktigste som sitter igjen etter en intens uke i Colombo.
