India er hardt rammet av koronaviruset med over 8 millioner smittede, men det er nedstengingen av samfunnet som får størst konsekvenser for de som lever fra hånd til munn.
Omlag 65 millioner av 1,3 milliarder mennesker i India er arbeidsinnvandrere. Migrantarbeiderfamilier flytter fra hjembyene sine til større byer, som Bangalore, og ender ofte med å bo i slummen. Et utleierom på elleve kvadratmeter for en familie på seks er et privilegium.
I midten av mars, da europeiske land allerede hadde innført en rekke forebyggende tiltak som hjemmekontor og nasjonale nedstenginger, var India i sin første fase av covid-19-utbruddet. 24. mars innførte Indias statsminister, Narendra Modi, en nedstenging av landet i 21 dager. Dette var et forsøk på å få kontroll over smittekurven som pekte rett til værs. India har blitt det landet i verden med nest flest smittetilfeller, etter USA, med over 8,6 millioner bekreftede covid-19-tilfeller og nesten 130.000 dødsfall.
Ingen empati for de mest sårbare
Den dagen nedstengingen ble pålagt, begynte utvandringen for familiene som kun hadde dagarbeid og som plutselig ikke hadde noe å gjøre. Uten inntekt eller mat på bordet, ble de tvunget til å dra tilbake til hjembyene sine. Men de endte i stedet opp med å bo på motorveier ettersom bygrensene ble stengt og sikret av politiet.
Det var tydelig at avgjørelsen fra myndighetene overhodet ikke tok hensyn til de mest sårbare. De ble glemt. Resultatet var enorm usikkerhet for de fattige i samfunnet. De neste ukene etter den første nedstengingen førte med seg både medisinsk krise og matkrise. Mangel på mat, vann og sanitærutstyr, og temperaturer rundt 40 grader celsius, presset millioner av mennesker inn i en kamp for overlevelse. Etter flere svært krevende uker klarte mange familier å komme seg hjem, mens andre ble igjen i de store byene. Men de hadde ingen garanti for verken sosiale fordeler, sosiale tjenester eller grunnleggende tilbud.
Den dag i dag er det fortsatt mange av de mest sårbare som må velge mellom kampen mot koronaviruset og kampen mot sulten. Mange har følt at de ikke får oppfylt sine grunnleggende menneskerettigheter.
FORUTs partnere stiller opp
FORUT har hatt et solid samarbeid og partnerskap med organisasjonene APSA og CWC i over 25 år, og mer enn noen gang må vi nå stå sammen. Våre partneres arbeid fokuserer hovedsakelig på å beskytte barn og ungdommer som er utsatt for overgrep og vold. I tillegg bistår de familier med arbeidstiltak, sikrer skolene som trygge miljøer for læring, og avverger skader fra bruk av rusmidler. Siden nedstengingen ble kunngjort, har FORUTs partnerorganisasjoner spilt en sentral rolle i å identifisere de mest prekære behovene og hjelpe myndighetene med å møte dem.
CWC har etablert direkte kontakt med berørte lokalsamfunn for å hjelpe lokale myndigheter med å sikre at grunnleggende behov som mat, husly, beskyttelse og medisiner blir oppfylt.
Partnernes evne til å tilpasse seg har vært imponerende. Både APSA og CWC er vertskap for barn på omsorgssentrene Nammane, Suraksha og Nama Bhoomi, og har gitt barn nødvendig medisinsk beskyttelse som svar på covid-19-krisen.
Hos APSA har personalet vært engasjert i massivt nødhjelpsarbeid ved å samarbeide med andre organisasjoner, private institusjoner og offentlige avdelinger. APSA har nådd fram til mer enn 10.000 familier og 50.000 personer med måltider, tørrmatrasjoner og helseprodukter som en del av deres hjelpeinnsats.
Barn blir etterlatt
I april ble CWC invitert av Najat Maalla M’jid, som er spesialrepresentant for FNs generalsekretær med ansvar for temaet vold mot barn, for å si sin mening om den nåværende situasjonen for barn i India.
Kavita Ratna fra CWC kunne fortelle at uro i samfunnet og høyt stress hjemme har stor innvirkning på barn, og at nå står millioner av jenter og gutter overfor økt risiko for vold, overgrep, barneekteskap, forsømmelse og utnyttelse. Mange flere vil møte ekstrem fattigdom og kan bli tvunget til barnearbeid.
I ukene etter første nedstenging, hvor mange foreldre mistet jobben og barna ikke kunne gå på skolen hvor de i det minste var garantert et daglig måltid, sultet tusenvis av mindreårige, noen også med dødelig utfall. På grunn av at det er umulig å gå tilbake til skolen eller å motta undervisning på nettet for mange, frykter FORUTs partnere at mange barn vil droppe ut av skolen. Jenter er spesielt utsatt, ettersom mange av dem kan havne i tvangsekteskap. Flere ungdommer har uttrykt bekymring for dårlig tilgang til drikkevann, uregelmessige besøk av leger og sykepleiere, mangel på hygieneservietter til jenter, utbredelse av barneekteskap, vold i hjemmet og misbruk av jenter. Samtidig blir ungdommene som var i jobb stående igjen uten inntekt og beskyttelsesordninger, glemt midt i krisen. CWC har forsøkt å koble dem direkte til myndighetene.
Barneekteskap og kjønnsbasert vold
23. juni 2020 ble det offentliggjort at departementet for kvinne- og barneutvikling i India hadde opprettet en arbeidsgruppe for å undersøke forhold knyttet til mors alder, barneekteskap og spesielt mødredødelighet.
CWC var en av pionerene i dette arbeidet ved å sørge for at ungdommer fikk medvirke. Som et resultat deltok nesten 2500 barn i konsultasjonene – til tross for covid-19 og fravær av teknologi for å delta digitalt. I løpet av konsultasjonene snakket de unge guttene og jentene om de grunnleggende årsakene til barneekteskap: fattigdom, mangel på muligheter og begrenset utdannelse. Dette har dessverre blitt intensivert og forverret av familienes økonomiske kamp under pandemien, selv om barneekteskap er forbudt i de fleste delstater i India. Ved å gifte bort en datter blir det én mindre munn å mette.
APSA har gjennom sin krisetelefon Child Help Line under covid-19 stoppet over 53 barnebryllup i Bangalore.
Vold i hjemmet skjer fremdeles
I Bangalore og Hyderabad har kvinnegrupper i FORUTs prosjekter identifisert flere tilfeller av vold i hjemmet. De mange historiene om ofre for vold, inkludert seksuell vold, ville ikke blitt fortalt hvis det ikke var for våre partneres mulighet til å involvere seg i forskjellige lokalsamfunn.
Forskjellene mellom kjønn er fortsatt et stort problem, og med nedstengingen av landet blir ikke situasjonen noe bedre. Heldigvis har aktivitetene som APSA har gjennomført med kvinnegrupper i mer enn ti år, gitt flere resultater enn noen gang under pandemien. Kvinner i slummer tar initiativ til å gi uformell rådgivning til ofre for kjønnsbasert vold. Kvinnegrupper har også blitt involvert i å identifisere familier som bør få motta hjelpepakker fra APSA under covid-19.
Hva du kan gjøre for å støtte FORUTs arbeid i India?
I motsetning til andre land, der nedstenging og begrensninger er opphevet og det er håp om økonomisk og sosial gjenoppretting, jobber India fortsatt med å flate ut kurven av smittetilfeller. APSAs og CWCs arbeid har den siste tiden vært konsentrert på overlevelse etter at mange voksne har mistet jobben og at barn ikke kommer tilbake til skolen. FORUTs partnere jobber nå med tiltak som vil gi kvinner nye ferdigheter for å hjelpe dem med å skaffe inntekt og en mulighet til å overleve under og etter pandemien.
Selv om regjeringens innsats har vist resultater i kampen mot sultkrise og et økende antall smittede og døde, lider fortsatt millioner av mennesker, spesielt i slummer og landlige områder, under prekære og umenneskelige forhold.
Hjelp oss å hjelpe! Du kan bli FORUT-fadder og bli med på dugnaden!
