FORUT deltok i høringen om bistandsbudsjettet for 2017. Her kan du lese hva generalsekretær Morten Lønstad sa.
Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget holdt åpen høring om bistandsdelen av statsbudsjettet 2017 (Prop. 1s 2016-2017) torsdag 27. oktober. Generalsekretær i FORUT, Morten Lønstad, har tidligere kommentert forslaget til statsbudsjett, men FORUT leverte også en høringsuttalelse og deltok i den åpne høringen sammen med de største norske bistandsorganisasjonene. Under kan du lese innlegget Lønstad fremførte.
FORUTs høringsinnspill vedr. Prop. 1S (2016-2017)
I forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 er FORUT glad for å registrere at det ikke er foreslått store omlegginger eller kutt som i fjor. Når det er sagt, tillater vi oss likevel å påpeke at budsjettet faktisk medfører en realnedgang i bistanden generelt og for bistand gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner, kapittel 160, post 70.
På side 57 i Gul bok framgår det at det legges opp til en 2,5 % realnedgang i bistanden, når utgifter til klima/skogtiltak og flyktningutgifter er holdt utenfor. For hele inneværende stortingsperiode vil dette gi en realnedgang på 2,1 % i året, eller vel 8 % i løpet av fire år.
Med reduserte utgifter til flyktninger i Norge i 2017 er det mer enn nok rom til å kompensere for realnedgangen vi har hatt siden regjeringsskiftet. En økning i bistandsbudsjettet (ekskl. klima/skog og flyktningutgifter) på 9 % vil koste ca. 2,35 milliarder kroner, eller omlag 2/3 av den foreslåtte reduksjonen av ODA-godkjente flyktningutgifter.
For andre år på rad kompenseres heller ikke sivilsamfunnsdelen av bistandsbudsjettet for prisveksten. Budsjettet medfører derfor nok en gang et reelt kutt i bistanden gjennom sivilsamfunnsorganisasjonene. En 9 % økning i sivilsamfunnsposten ville utgjøre ca. 175 millioner kroner, og vi ber komiteen om at dette legges inn i budsjettet.
Regjeringen er opptatt av samstemt politikk for utvikling, hvilket er bra.
På den ene siden er regjeringen opptatt av sosial og økonomisk utvikling, likestilling, global helse og barns rettigheter, ikke minst barns rett til utdanning. På den andre siden investerer statens pensjonsfond utland (SPU) i den internasjonale alkoholindustrien. Alkohol er et utviklingshinder og er skadelig både for brukeren og for mennesker i brukerens nærmeste omgivelser, som ofte er kvinner og barn. Alkoholindustrien har i tillegg trappet opp sin satsing i den fattige delen av verden, for å vinne nye markeder og øke utbyttet til sine aksjeeiere, og den motarbeider aktivt at land i sør innfører den type alkoholpolitikk som vi har i Norge.
En slik investeringspolitikk ønsker FORUT at blir endret. Alkohol bør på lik linje med tobakk bli utelukket fra SPUs portefølje fordi alkohol medfører større skadevirkninger, særlig på tredjepart, enn tobakk. SPUs investeringer i alkohol er et eksempel på at norsk politikk ikke er samstemt, fordi dette er i strid med flere av bærekraftsmålene og blant annet direkte undergraver muligheten for å nå bærekraftsmål nr. 3 om bedre helse. Alkoholindustrien undergraver også arbeidet WHO gjør for å redusere alkoholforbruket globalt, og som Norge støtter økonomisk.
I budsjett for 2017 er ikke den økonomiske rammen for informasjonsstøtten spesifisert, ut over at 5 millioner er avsatt til informasjonstiltak om FNs bærekraftsmål. Stortinget vedtok i fjor å videreføre informasjonsstøtten, etter at Regjeringen foreslo ordningen fjernet. Vi oppfatter dermed at årets budsjettfremlegg vil frata Stortinget kontroll med størrelsen på bevilgningen. Dette mener FORUT vil være meget uheldig, og ber komiteen spesifisere beløpet. FORUT mener at også denne posten bør styrkes for å kompensere for prisveksten, noe som ville gi knapt 5 millioner ekstra, eller nærmere 65 millioner totalt. Vi mener også at heller enn å avsette et mindre beløp til informasjon om bærekraftmålene, bør informasjon om en samstemt norsk politikk for å oppnå bærekraftmålene være prioritert for hele ordningen.