Vi trenger et globalt løft for psykisk helse

Psykiske helseproblemer er en av vår tids største utfordringer. Hvorfor får et så stort samfunnsproblem så lite oppmerksomhet i utviklingspolitikken? Det spør Ida Oleanna Hagen, Generalsekretær i FORUT og Sissel Aarak, Generalsekretær i SOS-barnebyer, i denne kronikken.

Kronikken er publisert av Transit Magasin, og i en kortversjon i Dagsavisen i forbindelse med verdensdagen for psykisk helse 10. oktober.

En tredel av helsetapet i verden skyldes psykiske lidelser. De siste årene ser vi en økning i psykiske helseutfordringer hos stadig yngre mennesker. Innen 2030 vil psykiske problemer være den vanligste årsaken til for tidlig død. Men verdens helsebudsjetter henger ikke med på denne utviklingen. Under en prosent av helsebistanden går til psykisk helse.

Dårlig psykisk helse har enorme menneskelige og samfunnsmessige konsekvenser. Mer enn 800 millioner mennesker i verden har psykiske helseutfordringer. 80 prosent av disse lever i lav- eller mellominntektsland. Hele 8 av 10 får liten eller ingen tilgang til psykisk helsehjelp.

Mennesker med psykiske plager opplever grove menneskerettighetsbrudd i mange land, spesielt i det globale sør.  Psykisk syke fratas rettigheter, legges i jern, bindes til trestammer, jages ut i skogen eller befris fra onde ånder med vold og bønn.

Helt. Ikke stykkevis og delt

Verdens helseorganisasjon har gjort det klart at helsebegrepet også inkluderer psykisk helse. I høst advarte FNs generalsekretær i sin rapport til høynivåmøtet om stor økning av psykiske lidelser under covid-19. 

Her hjemme i Norge skal vi ikke langt tilbake før vi famlet i blinde og eksperimenterte med livene til psykiatriske pasienter. Vi har kommet et godt stykke på vei i å opparbeide kunnskap og fjerne stigma, selv om psykisk helse-tjenester fremdeles fortjener større oppmerksomhet. Vi ser i økende grad «det hele mennesket» og det er noe vi bør videreformidle også i utviklingsarbeidet, selv om utfordringene og konteksten er forskjellige. 

Nylig ble det kjent at Norad arbeider med et nytt program, «Helse for utvikling», under Kunnskapsbanken. Det er en fantastisk nyhet, som vil kunne forsterke Norges rolle ytterligere som en betydelig global helseaktør. Det gir også Norge muligheten til å være pådriver i WHOs arbeid for at universelle helsetjenester for alle også må inkludere psykisk helsetjenester for alle.

Psykiske lidelser er stigma i mange land i verden. Illustrasjon: Odin Antonsen / Frostrøyk
Psykisk helse for utvikling

Ifølge World Economic Forum, er befolkningens psykiske helse en avgjørende faktor for økonomisk vekst, og et lands mulighet til å løfte seg ut av fattigdom. Psykisk helse er altså viktig både i seg selv og for å nå andre utviklingsmål. Mange sivilorganisasjoner gjør allerede mye for å hindre unødig lidelse, men behovet for å gjøre mer er stort! Blant annet er tidlig innsats viktig, fordi dårlig psykisk helse ofte starter i barndommen. Derfor er styrking av familier og foreldres psykiske helse effektive forebyggende tiltak. Barn med ubehandlede traumer eller bekymringstanker er mindre mottakelig for læring. En mor som sliter med fødselsdepresjon, eller en far uten jobb som døyver smertene med rus vil ha større problemer med å skape trygge oppvekstsvilkår for barna sine.

Hva kan regjeringen gjøre? 

Forebygging, kunnskap og behandling er avgjørende i kampen mot psykisk uhelse i utviklingssamarbeidet. Vi oppfordrer norske myndigheter til det følgende: 

  1. Psykisk helse må normaliseres på lik linje med fysisk helse. Psykisk helse bør integreres i ordinær helsetjeneste, som en viktig del av å nå universell helsedekning. WHOs arbeid må støttes slik at nasjonale myndigheter prioriterer psykisk helse i sine budsjetter. Dette innebærer også å utdanne kvalifiserte fagfolk.
  2. Større innvesteringer i kunnskap: For å styrke psykisk helse, må vi vite hva som virker, og hvordan det kan praktisk omsettes. Behandling og forebygging må være evidens- og kunnskapsbasert, og må ta kontekstuelle og kulturelle hensyn. Det trengs mer kunnskap om lavterskeltilbud, altså kompetanse og støtte som er lett tilgjengelig, som når ut til flere og er faglig forankret. Slik kan flere hjelpes tilbake til hverdagen.
  3. Økt innsats på å bekjempe stigma: Det er viktig å fjerne stigma og tabu knyttet til psykiske lidelser slik at psykisk syke ikke blir diskriminert og ekskludert og at det blir enklere å søke en verdig og trygg hjelp. Det må forhindres at mennesker utsetter seg for farlige alternative behandlinger som kan gjøre mer skade enn nytte.

FORUT og SOS-barnebyer har stort fokus på psykisk helse i vårt arbeide i tråd med hvordan WHO tenker at flest mulig får bedre tilgang til riktige tjenester på kortest mulig tid. Vår erfaring er at med relativt enkle tiltak kan man i mange tilfeller forhindre unødig lidelse og bidra til bedre liv. Men dette er et møysommelig og langsiktig arbeide, som vi trenger at norske myndigheter sammen med oss fortsetter å prioritere høyt i årene fremover.

Se filmen «Alarmen går: Mental helse i utviklingspolitikken».