Rike land og fond subsidierer alkoholindustriens jakt på profitt i fattige land. Det fører til konflikt mellom økonomiske interesser og folkehelsa, viser den nye rapporten «The Sobering Truth: Incentivizing Alcohol Death and Disability».
Det er Vital Strategies som har publisert rapporten om hvordan myndigheter, til tross for helsebyrden, subsidierer alkoholindustrien.
Milliarder av dollar gis til disse enorme, multinasjonale selskapene hvert år gjennom utviklingsbistand, skattelettelser, markedsføringsfradrag, skatterabatter og produksjonssubsidier, særlig i lav- og mellominntektsland. Men selskapene som profitterer på dette har hovedkontor i rike land.
– Subsidier og bistandsmidler til å støtte alkoholindustriens etableringer i lav- og mellominntektsland er en absurd bruk av skattebetalernes penger. Det er bra at det nå blir oppmerksomhet om dette, og det bør snarest settes en stopper for slike støtteordninger, sier Øystein Bakke, seniorrådgiver i FORUT som jobber med temaet rus som utviklingshinder.
Fattige land er vekstområder for industrien
Skadelig alkoholbruk er en enorm helsebyrde globalt og fører til 3 millioner dødsfall per år. Det er også en årsak for mange ikke-smittsomme sykdommer.
Mange lav- og mellominntektsland opplever økende alkoholforbruk og med det økende problemer. Alkoholselskapene, som blir større og mer konsentrerte, har utpekt disse markedene som vekstområder. Blant annet på grunn av svakere politiske systemer og færre reguleringer.
I 2019 hadde de 10 største alkoholprodusentene i verden inntekter på 187 milliarder dollar, ifølge «The Sobering Truth»-rapporten.
Så langt har ikke subsidiene denne bransjen får i jakten på nye markeder vært kjent, til tross for et stort fokus på tilsvarende statlige ordninger for tobakkindustrien.
Pressen har rapportert om enkelttilfeller, men dette er første gang forskere har samlet offentlig tilgjengelige data og informasjon fra 1995 til 2020 om hvor mye myndighetene investerer i alkoholindustrien og hva dette fører til.
Mange eksempler på subsidier
Rapporten inneholder mange illustrerende eksempler.
Siden begynnelsen av 1990-tallet har Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling gitt mer enn 422 millioner dollar til investering i bryggerier i fremvoksende markeder i land i Sentral- og Øst-Europa.
Et annet eksempel fra rapporten er hvordan Nederland, USA, Tyskland og et FN-fond fra 2009 til 2019 ga Heineken, nå den nest største ølprodusenten i verden, 10 millioner dollar i subsidier og skattefordeler for landbruksprosjekter i Afrika, som regjeringene roser som eksempler på vellykket bistand og handelspolitikk.
Negative resultater
De oppgitte målene om å styrke den økonomiske utviklingen i afrikanske land er imidlertid langt fra oppnådd. Heinekens bidrag til økonomisk vekst, sysselsetting og utvikling i de fleste land er ubetydelig og sannsynlig negativ hvis kostnadene for økonomien og samfunnet tas i betraktning. Rapporten gir lignende eksempler for alle hovedkategoriene av slike insentiver.
Rapporten er skrevet av Julia Berenson, Ayushi Parvathaneni Pathipati og Sharan Kuganesan fra Vital Strategies, med forskning utført av Dora Maradiaga.
Lær mer om alkoholindustrien og bærekraftig utvikling i informasjonskampanjen Oljefondets alkoholproblem som FORUT, IOGT, Juvente og Blå Kors står bak.
