FORUT pekte på kutt i bistandsprosenten og viktigheten av å satse på folkehelse da generalsekretær Ida Oleanna Hagen deltok i utenrikskomiteens høring om statsbudsjettet for 2023.
Her er innlegget fra FORUT:
Kjære medlemmer av utenrikskomiteen, takk for muligheten til å komme hit. Mitt navn er Ida Oleanna Hagen og jeg er generalsekretær i FORUT.
Vi mener at Norge bør bidra med 1 % og ikke 0,75 % av BNI til internasjonal bistand. Jeg skal bruke min tilmålte tid til å snakke om helse – og betydningen av at Norge fortsetter å ha ledertrøya på i det globale folkehelsearbeidet.
Denne høsten har to FN-organisasjoner slått alarm om vår tids store helseutfordringer.
Årets rapport fra UNDP bruker store ord: psykisk uhelse er et alvorlig hinder for menneskelig utvikling. En milliard mennesker i verden lever med en psykisk lidelse. Kun 10 % har tilgang på behandling. Mange utsettes for grove menneskerettighetsbrudd.
Usikker tilgang på mat, klimafrykt, fysisk sykdom og traumer etter krig, vold og overgrep gir oss stadig dårligere psykisk helse. Skal vi løse de utfordringene verden står overfor, ber UNDP oss ta på alvor de bekymringene folk har i urolige tider. Hvis ikke, vil jobben med å skape bærekraftige løsninger bli enda vanskeligere.
Psykiske lidelser er en av fem ikke-smittsomme sykdommer, og her kommer det andre blytunge budskapet fra en FN-rapport denne høsten – Verdens helseorganisasjon WHO slår fast at det nå er de ikke-smittsomme sykdommene som – med god margin – tar flest liv i verden.
Det positive er at viktige risikofaktorer i stor grad er ting det går an å gjøre noe med; forurensing, usunn mat, alkohol, tobakk og mangel på fysisk aktivitet. Dette er folkehelsearbeid.
Komitemedlemmer: Norge har lenge vært en ledende global helseaktør med sin satsing på vaksineprogrammer og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Norge har også vært en svært viktig og kritisk bidragsyter til WHOs folkehelsearbeid, som initiativet for å redusere alkoholskader i lavinntektsland. Bra!
Det er derfor svært gledelig at regjeringen nå ønsker å styrke «nasjonale helsesystemer, universell helstilgang og en bedre primærhelsetjeneste». Vi håper at regjeringen erkjenner at en slik systemtenkning også innebærer å trappe opp kampen mot de ikke-smittsomme sykdommene generelt og psykisk uhelse spesielt.
Derfor er våre forslag til komiteen følgende:
- Å be regjeringen følge opp strategien for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer i utviklingssamarbeidet i arbeidet med nasjonal kapasitetsbygging og universell helsedekning.
- Å be om at innsatsen for psykisk helse styrkes i norsk helsebistand
- Å be regjeringen sikre at Norge forblir en langsiktig økonomisk bidragsyter for WHOs folkehelsearbeid for å bekjempe de ikke-smittsomme sykdommene
Spørsmål om kjernestøtten og utviklingsprogram
Etter innleggene spurte Guri Melby (V) om FORUTs tanker rundt kjernestøtten som FN-organisasjonene får over statsbudsjettet.
– Kjernestøtten fra Norge til WHO er kritisk for at organisasjonen skal kunne fortsette sitt viktige arbeid for folkehelse. Det er ikke sånn at alle land er opptatt av folkehelsearbeidet. Mange land opplever at de kommersielle motkreftene, som for eksempel alkoholindustrien, tobakkindustrien og den usunne matindustrien, aktivt jobber for at forskjellige land ikke skal involvere seg i kampen mot ikke-smittsomme sykdommer, svarte Hagen.
Dag Inge Ulstein (KrF) ba FORUT om å fortelle om hva et helse for utvikling-program, som nå er tatt ut av budsjettet, vil kunne utrette.
– I forrige budsjett lå det inne at man kunne starte et Helse for utvikling-program, på samme måte som vi har et skatt for utvikling-program. Når Norge er en så stor folkehelseaktør, tenk om alle aktørene i dette landet, både i sivilsamfunnet, forskning og myndigheter, kunne gått sammen så vi får til god systemtenking. Det hadde vært en enorm ressurs, og det er uforståelig at Norad ikke starter et slikt arbeid, svarte Hagen.
