Finanskomiteen må sikre at Oljefondet ikke investerer i en uetisk og helseskadelig alkoholindustri som motarbeider Norges innsats for global helse. Det var budskapet da FORUT deltok i høring i Finanskomiteen om stortingsmeldingen om Oljefondet.
Oljefondmeldingen legger fram resultater og vurderinger av forvaltningen av Statens pensjonsfond utland i 2019 og første halvår 2020. Den drøfter også flere viktige temaer i videreutviklingen av strategien for investeringene og arbeidet med ansvarlig forvaltning.
FORUT forventer at Stortingets medlemmer vil ta et større etisk ansvar enn det Etikkutvalget legger opp til i sin rapport. Investeringene i den globale alkoholindustrien har økt de siste årene og er nå på 116 milliarder kroner.
– Dette er svært problematisk fordi alkohol er et produkt som har negative konsekvenser på helse og velferd. Alkoholprodusentene spiller dessuten en destruktiv rolle i internasjonal politikk, i tillegg til at de promoterer produktene sine på svært omstridte måter i lavinntektsland og land med svake styresett, sa Nils Johan Svalastog Garnes fra FORUT. Han er politisk rådgiver og prosjektleder for kampanjen Oljefondets alkoholproblem.
Sigbjørn Gjeldsvik (Sp) ville vite mer om det er snakk om uetisk opptreden fra enkeltselskaper eller om det er hele industrien som er problemet.
– For det første er et helseskadelig produkt i seg selv problematisk å investere våre felles verdier i. For det andre opptrer enkeltselskaper uetisk i jakten på profitt. Giganten SAB Miller har for eksempel vært involvert i å skrive alkohollovgivning i flere land i det sørlige Afrika, noe som ble avslørt av FORUT og avbrutt, svarte Garnes.
Her kan du lese hele FORUTs høringsinnspill.
Høring i Finanskomiteen 30.10.2020
Statens pensjonsfond 2020, Meld. St. 32 (2019-2020)
Statens pensjonsfond utland (SPU) har mer enn 116 milliarder kroner investert i alkoholselskaper. Vi i FORUT mener den høye investeringen i alkoholselskaper er svært problematisk, og ber Finanskomiteen sikre at investeringene i Statens pensjonsfond utland ikke går til slike selskaper. Vi begrunner dette med følgende to argument.
1. De negative konsekvensene alkohol som vare har på helse og velferd globalt og i mange enkeltland. Alkohol må forstås som et helseskadelig produkt på linje med tobakk. SPUs plassering av penger i multinasjonale alkoholselskaper bidrar til å øke skadevirkningene av alkoholbruk, og er i skarp konflikt med politiske mål for global helse som Norge arbeider for å fremme gjennom utviklings- og bistandspolitikken.
2. Den destruktive rollen som de store multinasjonale alkoholprodusentene spiller i internasjonal politikk og i promotering av sine produkter i enkeltland, ikke minst i lavinntektsland og i land med svake styresett.Selskapene bruker store ressurser på å påvirke nasjonal politikk og på å øke salget av sine produkter blant forbrukergrupper som betraktes som «lovende markeder».
SPU og alkoholinvesteringer
Ifølge FORUTs årlige oversikt hadde SPU ved utgangen 2019 investert nesten 116 milliarder kroner i alkoholprodusenter. Til sammenligning var tallet ved utgangen av 2017 94 milliarder, og i 2010 30 milliarder kroner. Det betyr en betydelig økning de siste 10 årene.
Alkohol – ingen vanlig vare
I de samme 10 årene har det skjedd en betydelig utvikling internasjonalt både når det gjelder kunnskapen om alkoholskader, og strategiene for å redusere dem. Forskning og dokumentasjon på de negative konsekvensene av alkohol som produkt har økt, og er godt oppsummert i boken ‘Alcohol – No Ordinary Commodity’[1]. Tittelen på boka er viktig å trekke frem – alkohol er ikke en vanlig vare, og bør heller ikke være det for Statens pensjonsfond utland. I 2016 var 2,8 millioner dødsfall direkte relatert til alkoholbruk ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). For personer under 40 år er antallet alkoholrelaterte dødsfall over dobbelt så høyt (13 %) som for de over 70 år (7 %). I tillegg er alkohol en viktig risikofaktor for dårlig helse målt som Disability Adjusted Life Years (DALYs, tapte friske leveår). Globalt er alkohol den ledende risikofaktoren for DALYs i aldersgruppen 25–49 år, og er en av helserisikofaktorene som øker over hele verden, spesielt i lav- og mellominnteksland I tillegg til at dette rammer den enkelte alkoholbruker, påvirker det produktiviteten i et samfunn i form av større andel syke, tapt arbeidsinnsats og økte kostnader for helsesystemet.
Fra FORUTs side, som en bistandsorganisasjon, vil vi trekke frem at folk og land i sør rammes ekstra hardt av alkoholskader. I Afrika er hvert fjerde dødsfall under 40 år knyttet til alkoholbruk. Og det er nettopp denne gruppen, som skal stå for produktivitet og utvikling i disse landene, som alkoholindustrien ser som sitt vekstpotensial.
Investeringene i alkoholselskaper undergraver også Norges egen målsetting om Agenda 2030 og bærekraftsmålene. Alkohol utgjør en betydelig risikofaktor for å ikke nå flere av målene, særlig mål 3 om god helse og livskvalitet, mål 5 om likestilling mellom kjønnene og mål 17 om samarbeid for å nå målene[5]. Bekjempelse av alkoholskader er definert som et eget delmål (3.5) under mål 3.
Norges strategi for ikke-smittsomme sykdommer i utviklingssamarbeidet
Norge er det første landet i verden som har utarbeidet en egen strategi for inkluderingen av ikke-smittsomme sykdommer i utviklingsarbeidet, lansert i november 2019[6]. Denne strategien peker på at Norge skal være en global pådriver og jobbe helhetlig for å fremme global innsats for å redusere ikke-smittsomme sykdommer. Den påpeker også hvordan kommersielle krefter ofte går på tvers av hensynet til å forebygge sykdom og skader.
Alkoholselskaper motarbeider våre nasjonale og globale helsemål
Den globale alkoholindustrien er en konsentrert industri med politisk tyngde. FORUT har tidligere vist hvordan selskapet SAB Miller (nå en del av ABInBev) har vært tungt inne i prosessene med å utforme lands regulering av alkohol[7]. Nylig ble det utgitt en rapport fra den internasjonale NCD-alliansen og SPECTRUM Research Consortium som avdekket alkoholindustirens markedsføring og påvirkningsarbeid på flere kontinenter for å hindre at alkoholsalget ble redusert under Covid-19[8].
Mange selskaper opererer på en måte vi ikke aksepterer i Norge. Det blir derfor et paradoks at vi har en helsepolitikk som beskytter folkehelsen i vårt eget land, samtidig som vi søker profitt på at andre land ikke har samme regulering.
FORUT foreslår at Finanskomiteen tar inn følgende merknader til Meld. St. 32 (2019-2020):
- Ber Finansdepartementet gi Eierskapsutvalget i Norges Bank i oppdrag å utrede grunnlaget for å trekke SPU ut av alkoholselskapene slik det allerede er gjort for tobakk.
- Ber Etikkrådet utrede om alkoholselskapenes bruk av uetisk reklame (blant annet rettet mot barn og unge) og utilbørlig innblanding i nasjonale og internasjonale politikkprosesser er grunnlag for å be NBIM trekke seg ut av enkelte alkoholselskap.
[1]https://www.ndphs.org/documents/2253/Babor_alc%20no%20ordinary%20comm%20second%20edition.pdf
[2]WHO (2010) Global strategy to reduce the harmful use of alcohol
[3]WHO (2013) Global Action Plan for the Prevention and Control of NCDs 2013-2020
[4]https://www.who.int/substance_abuse/safer/en/
[5]https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal
[6]Regjeringen (2019) Better Health, Better lives – strategi for ikke-smittsomme sykdommer i lavinntekstland
[7]Bakke og Endal (2010) Vested interests in addiction research and policy alcohol policies out of context: drinks industry supplanting government role in alcohol policies in sub-Saharan Africa i Addiction January 105
[8]https://ncdalliance.org/sites/default/files/resource_files/Signalling%20Virtue%2C%20Promoting%20Harm_Sept2020_FINALv.pdf
