Det pågår en stille revolusjon i FNs narkotikapolitikk

DAG FN - 1000– Sluttdokumentet fra UNGASS er et godt resultat av en FN-konferanse. Det dokumenterer «en stille revolusjon» i narkotikapolitikken.

Slik oppsummerer prosjektleder Dag Endal i FORUT den nylig avsluttede UNGASS-konferansen i New York. Han var med som en av rundt 800 delegater fra frivillig sektor da FNs nærmere 200 medlemsland skulle gjøre opp status for narkotikapolitikken og stake ut veien videre fram mot 2019.

– Det har vært mye støy rundt utspill fra enkelte av medlemslandene som har tatt til orde for full legalisering av narkotiske stoffer. Dette vekker naturlig nok oppsikt i media, men hadde svært liten oppslutning blant FNs øvrige medlemsland. Derimot viste landene vilje til nyorientering på mange andre viktige områder av narkotikapolitikken.

En helt annen verden
Dag Endal bruker begrepet «stille revolusjon» om det som skjedde og som er nedfelt i sluttdokumentet fra UNGASS. – En diplomat som var med på tilsvarende møte for 20 år siden, brukte ordet «a world apart» i sitt innlegg. En helt annen verden, på godt norsk.

Her er innlegget som Dag Endal holdt på vegne av FORUT.

Her er en oppsummering av vedtaket som ble gjort på UNGASS-konferansen første dag.

Her er en utdypende drøfting av sluttdokumentet fra UNGASS.

Både forståelsen av hva som er problemet og hva som må gjøres, har forandret seg mye på disse årene. Sluttdokumentet, som ble vedtatt enstemmig, foreskriver en bred og balansert tilnærming til løsning av narkotikaproblemene. Enkle forestillinger og enkle løsninger duger ikke. Mange tiltak, koordinert og gjensidig forsterkende, er nødvendig.

En hel skala av muligheter
– Nøkkelen til å redusere narkotikaskadene ligger i å ta i bruk tiltak på hele skalaen av muligheter; forebygging, tidlig intervensjon, behandling, rehabilitering, integrering og skadereduksjon. Under hvert av disse områdene anbefaler UNGASS-dokumentet en rekke tiltak som landene kan velge mellom. Hvis bare hvert land kunne gjøre en brøkdel av det som står i sluttdokumentet, ville det betydd en stor forskjell, sier Dag Endal.

Han mener at hindringene ligger nasjonalt, ikke i FN. Politiske, økonomiske og kulturelle realiteter i hvert enkelt medlemsland setter stopper for en bedre narkotikapolitikk. – Når noen land bruker dødsstraff mot narkotikaforbrytelser, er ikke dette noe som er anbefalt av FN, snarere tvert i mot. Og når man i USA fengsler langt flere svarte enn hvite for narkotikaovertredelser, er ikke forklaringen å finne i FNs narkotikakonvensjoner.

FN - Bent Høie på podiet

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Norge og helseminister Bent Høie markerte Norges motstand mot dødsstraff og
anbefalte økt bruk av helsepolitiske virkemidler i narkotikapolitikken.

Stor handlefrihet
En viktig avklaring som UNGASS-konferansen gjorde, var at medlemslandene har stor handlefrihet innenfor rammene av FNs narkotikakonvensjoner. – Dette er spesielt et stikk til landene som satser på de altfor enkle løsningene; politi, straff og tvang, sier Dag Endal.

I sitt innlegg fra talerstolen i FNs hovedforsamling ved avslutningen av UNGASS, utfordret Dag Endal både medlemslandene og dem som mener at legalisering er løsningen: – Noen påstår at alt er prøvd i narkotikapolitikken og at ingenting har fungert. Så feil går det an å ta! Problemet er heller at altfor mange land har latt være å ta i bruk altfor mange av de mest effektive virkemidlene. Det blir en hovedoppgave for frivillige organisasjoner de neste tre årene å overvåke at medlemslandene i FN nå faktisk tar i bruk noen av de beste tiltakene, konkluderer Dag Endal.

Norge og helseminister Bent Høie markerte Norges motstand mot dødsstraff og
anbefalte økt bruk av helsepolitiske virkemidler i narkotikapolitikken.