Regjeringen øker bistandsbudsjettet og påpeker viktigheten av et sterkere sivilt samfunn. Samtidig kuttes pengene til organisasjoner som skal utføre dette arbeidet i utviklingsland. – Motstridende og skuffende, sier FORUTs generalsekretær Morten Lønstad.
Posten for sivilt samfunn i statsbudsjettet er på 2,08 milliarder og omtrent det samme som i fjor. Men med prisjusteringer vil det likevel i realiteten være et kutt.
Vanskelig å nå målet
– Regjeringen påpeker i budsjettet at sivilsamfunnet og menneskerettighetsforkjempere er under press i stadig større deler av verden. Da er det veldig rart at denne budsjettposten opplever reell nedgang når bistandsbudsjettet som helhet øker kraftig, sier Morten Lønstad.
Han mener at når demokrati og sivilsamfunn er stadig mer truet, burde bevilgningen til dette minst økt prosentvis like mye som bistandsbudsjettet som helhet.
Mangler fokus på helseforebygging
Posten for sivilsamfunn i statsbudsjettet spesifiserer også behovet for å styrke innsatsen med helsetilbud for utsatte grupper, men mangler et fokus på forebygging. Samtidig har statsminister Erna Solberg nylig deltatt på FNs generalforsamling og i Norges innlegg tydelig sagt at forebygging redder liv og reduserer lidelse.
– En ny WHO-rapport viser også at for hver krone man investerer i forebygging av såkalte ikke-smittsomme sykdommer i lav- og middelinntektsland får samfunnet minst 7 kroner tilbake i form av økt sysselsetting, produktivitet og lengre levetid. For alkoholforebygging er fortjenesten beregnet til 9-gangen, sier Lønstad.
