Noen jenter står i en åker og luker. Det ser så fredelig og fint ut på bildet vi ser, som en del av FORUTs virtuelle prosjektbesøk til India, men bildet lyver. Sannheten er at hverdagen koker rundt disse jentene noen mil utenfor millionbyen Bangalore sør i India. Åkeren er mer enn en kjøkkenhage. Den er veien ut av vold, overgrep og utrygghet.
FORUT har vært på Suraksha mange ganger før. Ofte er det sol fra blå himmel, og de små gårdene ligger på rekke og rad langs en støvete grusvei med landsbyer tett som perler på en snor. FORUT har kjent på støvet fra veien flere ganger, men høsten 2021 er veistøv og feltbesøk byttet ut med foto og virtuelt besøk via Teams.
Tempoet her er helt annerledes enn storbyen en drøy times reisetid nordover, og det vet jentene i åkeren alt om. De fleste av dem kommer fra nettopp Bangalore og et byliv som har vært katastrofalt.
Krise og redning
FORUT samarbeider med organisasjonen Association for Promoting Social Action, APSA, i Bangalore. Organisasjonen driver 1098 Childline, en krisetelefon for barn og unge som er utsatt for barnearbeid, grov utnyttelse og omsorgssvikt. Flere må også reddes ut av et liv med seksuelle overgrep. Sheila Devaraj er en av grunnleggerne av APSA, og hun forteller om flere tiår med livsviktig innsats for disse barna og ungdommene.
– Vi hjelper kriserammede gutter og jenter i ulike aldre, men vi har alltid hatt spesielle utfordringer med jentene som reddes ut av grov vold og seksuelle overgrep, fordi de trenger spesielt tilrettelagt hjelp og skjerming, sier Sheila.
Med støtte fra blant annet Åsane folkehøgskole utenfor Bergen klarte FORUT å skaffe finansering til byggingen av et eget krisesenter for disse jentene for noen år siden, og i 2014 kunne Suraksha åpne portene og dørene. Siden den gang har flere hundre jenter fått tilbake kontrollen over sitt eget liv her. Nå er det blant annet Elverum videregående skole som skaffer viktige inntekter til krisesenteret.
Vil du støtte FORUTs arbeid for barns trygghet?
En lang vei
Jentene i åkeren er noen av dem som bor på krisesenteret i 2021. I alt er de 34 jenter i alderen 15-25 år i september, pluss et titalls jenter til som kommer hit for å følge dagaktivitetene. Jentene på Suraksha har rømt eller blitt reddet fra trafficking, endeløse overgrep og planlagte barnebryllup, og de kommer hit utmattet og traumatisert.
– I 2020 forhindret vi 73 slike barnebrylluper, så vårt arbeid virker hver eneste dag, forteller Sheila.
– Her får de først og fremst sikkerhet, og tid nok til å la denne tryggheten sige innover seg. Mange av jentene er så skadet at de trenger lang tid til å lande, til å roe seg ned og forstå at overgrepene er over. Vår oppgave i denne første og kritiske perioden er å være lyttende og tålmodige, og påbegynne et langsiktig arbeid med familier og myndigheter for at disse jentene skal bli til trygge og selvstendige kvinner.
Gode hverdager midt i en pandemi
Suraksha er et lavt mursteinsbygg omgitt av småskog og åkerland. De høye gjerdene er der for å holde utenforstående borte, men også for at jentene på innsiden skal føle seg trygge. De sover på fellesrom og spiser sammen i matsalen, og skal aldri føle seg alene. De deler trygge hverdager, og under pandemien har de også fått et skoletilbud via TV-sendinger i fellesrommet.
– Pandemien har stengt ned skolene i området, og vi har ikke internett her. Derfor blir løsningen at vi følger de programmene som myndighetene sender ut på TV, forteller Sheila på Teams til prosjektbesøket med FORUTs utenlandsavdeling i Norge.
Hva med ettermiddagene og tida etter at skoledagene er over?
– Det er da du kan se jentene i åkeren, eller på vaskerommet etter middag. De er med på alle de daglige oppgavene som må gjøres, som en del av hverdagen. Vi dyrker grønnsaker, bønner og peanøtter rundt Suraksha, og det går rett inn til kjøkkenet vårt. Der sørger vi for at egendyrkede varer blir en del av en meny med fisk, kjøtt, egg og grønt, slik at kostholdet støtter opp under behandlingstilbudet til jentene.
Sheila forteller at mange av jentene er underernærte og fysisk svake når de kommer til Suraksha, og at kostholdet brukes svært bevisst overfor hver enkelt.
– Vi har god helseoppfølging og kostholdsveiledning, og på kort tid ser vi at bedre mat bidrar til bedre livsmestring. Under pandemien har vi også brukt ekstra tid på hygiene og smittevern, og nå i høst har vi også fått vaksiner til de første jentene og våre ansatte, sier Sheila.
På Suraksha er det også daglig fysisk aktivitet, og dans brukes i mange ulike sammenhenger.
Veien videre
I første halvår 2021 er det gjennomført 90 ettermiddags- og kveldssamlinger for jentene på Suraksha etter skoletid. Det er samlinger og samtaler om temaer som går rett inn i virkeligheten til disse jentene: Mestringsstrategier etter overgrep, sinnemestring, tiltak for å slutte med selvskading, hvordan takle konsentrasjonsvansker og mørke tanker om framtida. Jentene får også kurs i engelsk og muntlige presentasjoner.
– Mye av hverdagen handler om at jentene skal holdes i aktivitet, både for hjernen og kroppen, forteller Sheila.
Derfor har APSA også et samarbeid med lokalsamfunnet og andre organisasjoner om et variert opplegg av kurs og turer. Sommeren 2021 var 13 av jentene med på en tidagerssamling med undervisning om tradisjonell kultur og dans. Åtte av jentene var med på et yrkeskurs i soppdyrking, der soppen blir solgt på det lokale markedet. Åtte andre jenter har fullført et grunnkurs i søm og klesproduksjon, og håper på en yrkeskarriere innenfor dette faget.
– Vi som jobber med disse jentene, ser at innsatsen hjelper. Vi ser jenter som finner ro og livsglede, som kommer i gang med skole og utdanning, og som etter hvert kan reise herfra til faste jobber og en ny start på livet hos familien eller for seg selv. Vi vet at det går bra med mange, fordi vi følger jentene opp over lengre tid.
Etterspillet
APSA har mange hjelpetiltak for barn og unge med ulike hjelpebehov. Noen barn i slumområdene trenger hjelp med skolegang og lekser. Noen sliter med ekstrem fattigdom og daglig mangel på mat.
– Vi legger alltid en plan for hvert enkelt barn og hver enkelt ungdom, forteller Sheila.
Det er også grunnen til at en av jentene på Suraksha nå får advokathjelp.
– Hun har en godt kjent og dokumentert historie av overgrep, og vi rettsforfølger overgriperen, med mål om at denne jenta skal få økonomisk erstatning for det hun har gjennomlevd.
I 2021 har APSA også gjennomført om lag 60 samtaler med foreldre, der det veiledes og planlegges for jentenes liv etter oppholdet på Suraksha.
– I disse samtalene snakker vi om foreldrenes omsorgsrolle og omsorgsevne, og vi snakker om forbudet mot barneekteskap og barnearbeid. Vår erfaring er at det mangler mye kunnskap hos mange foreldre, men at det også finnes vilje til forandring og forbedring med hjelp og støtte utenfra, sier Sheila.
Hvor viktig er støtten fra FORUT og andre for Suraksha?
– APSA kan ikke drive et slikt sted uten hjelp utenfra. Vi er takknemlige for det langvarige samarbeidet med FORUT, og med støtten fra Elverum videregående skole kan vi tilrettelegge for de trygge og utviklende hverdagene for jentene som er her i dag, og som kommer i morgen. Pengestøtten har også gjort det mulig med flere utbedringer på anlegget, og innkjøp av gitter for å hindre at slanger kommer seg inn i toaletter og bygninger. Vi har også investert i anlegg for oppsamling av regnvann, slik at vi kan drive jevn vanning i kjøkkenhagene våre også i den tørre årstida.
Samtidig er Sheila opptatt av lokalsamfunnet.
– Vi har stadig besøk både her på Suraksha og inne i Bangalore av tidligere beboere og naboer som ønsker å bidra. Noen kommer med litt økonomisk støtte, mens andre kommer med et varmt måltid eller utstyr og toalettartikler til barna.
– Det er godt å kunne gjøre denne jobben sammen med flere gode krefter, og med langsiktighet og tålmodighet får vi det til. Hvert barn som reddes ut av vold og overgrep er viktig, og med støtten fra Norge kan vi hjelpe stadig nye jenter som trenger et sted som Suraksha!
Vil du støtte FORUTs arbeid for barns trygghet?
