KRONIKK: Koronapandemien har berørt oss alle, fattige som rike, men som de fleste andre kriser rammer den særlig sårbare grupper hardt. Når vi tar hverdagen tilbake, må vi ikke glemme de som vil leve med konsekvensene i lang tid framover. Solidaritet og samarbeid er viktigere enn noen gang.
Av Therese Vangstad, kampanjekoordinator i FORUT.
Innlegget er publisert i GD.
Sakte men sikkert slipper pandemien taket i Norge og Innlandet. Etter over ett år med usikkerhet, permitteringer, sykdom og død, gjenåpnes samfunnet trinn for trinn. Det er den beste sommernyheten vi kunne få. Samtidig må vi klare å ha flere tanker i hodet. For mens vi endelig kan møte familie og venner igjen, dra på kontoret, løpe Birken og kose oss på Hunderfossen, ligger resten av verden langt, langt bak oss. Mange av de fattigste landene i verden går inn i en ny negativ utvikling med økt smitte og fattigdom, og det er de som allerede har minst som rammes hardest.
Hverdagen for oss kan heldigvis normaliseres. Samtidig mottar vi i FORUT daglig meldinger fra våre samarbeidspartnere og kollegaer i Sri Lanka, Zambia, India og Nepal: De er på bristepunktet i kampen mot koronaviruset. Pandemien er ikke bare en helsekrise, men en fattigdomskrise, og den rammer særlig barn og unge hardt. Ikke bare fratas barna undervisning når samfunnet stenger ned, men også måltider, helsehjelp og beskyttelse fra vold og overgrep. Kvinner mister arbeid og inntekt. Unge jenter giftes bort. Vold i hjemmet øker. Krise- og tiltakspakkene er ikke til stede for de som fra før har minst.
Det er dystert, men samtidig får vi historier, bilder og resultater som gir oss sterk tro på at det nytter å bidra: Det deles ut mat, vann og smittevernutstyr til fattige familier i slummen i India, og våre venner i Nepal når fram til nedstengte lokalsamfunn i fjellandsbyer og avverger barnebryllup. Krisetelefoner holdes åpent for de som trenger det mest.
Vi i FORUT har god erfaring med å samarbeide med bedrifter, kulturliv og skoler i Innlandet. Det er vi veldig takknemlig for. Med støtte fra disse aktørene har vi blant annet bidratt med å bygge Nepals første barnepsykiatriske klinikk og krigsenker på Sri Lanka har fått et sted å bo. Flere barn får gå på skole. Når vi deler de samme verdiene og ønsker å gjøre en forskjell, oppleves et slikt samarbeid både nyttig og ikke minst meningsfylt.
Under overskriften fra bærekraftmål 17: Samarbeid for å nå målene, kan vi alle bidra til at de som nå trenger det mest, kan få en ny mulighet til å skaffe seg og sin familie en inntekt, og vi kan bidra til at barn og ungdom får undervisning og en tryggere framtid.
Pandemien har vist at vi lever i én felles verden og at vi er gjensidig avhengig av hverandre. Den har også lært oss at kriser rammer ulikt. Samarbeid og solidaritet er viktigere enn noen gang for å håndtere konsekvensene, og vi kan alle bidra. Vi oppnår mest når vi samarbeider!
