WHO med viktig handlingsplan om alkohol

Verdens helseorganisasjon (WHO) har fått en global handlingsplan for å motvirke skader fra alkohol. Tre års arbeid i WHO, FORUT og andre sivilsamfunnsorganisasjoner har ført til en god plan der folkehelse settes foran alkoholindustriens ønske om økt salg og høyere fortjeneste.

FORUT og norske myndigheter har vært blant dem som har vært opptatt av at planen skulle bli et godt verktøy for utforming av alkoholpolitikk med sterk støtte i forskningen. 

Mange fattige land har nemlig ikke en slik politikk for å beskytte folkehelsa, noe som gjør at en helseskadelig vare ikke blir regulert, og de store alkoholselskapenes aggressive markedsføring får herje fritt.

Viktig seier

– Denne handlingsplanen er en milepæl. Nå må ord følges av handling, både globalt og i medlemslandene. Til det trengs det tilstrekkelige ressurser, spesielt i lav- og mellominntektsland, for å jevne ut globale ulikheter, sier Øystein Bakke. 

Han er seniorrådgiver i FORUT og representerer også Global Alcohol Policy Alliance (GAPA), et nettverk av organisasjoner som FORUT er sekretariat for. 

– Dette er en seier for FORUT, GAPA, WHO, andre frivillige organisasjoner, som Movendi International, og medlemsland som har jobbet hardt for å styrke WHOs arbeid med å redusere skader fra alkoholbruk. Det er viktig med et sterkt WHO og gode styringsverktøy for at vi skal nå Bærekraftsmål 3 om god helse for alle, sier Bakke.

Sivilsamfunnet har bidratt aktivt

Det var Verdens helseforsamling i 2019 som ba om en rapport om WHOs alkoholarbeid. Den ble lagt fram på WHOs styremøte i 2020 og pekte på at iverksettelsen av WHOs globale alkoholstrategi fra 2010 gikk sakte og ga lite resultater. Basert på den rapporten bestilte styret en global handlingsplan for å sette fart i arbeidet på alkoholfeltet fram mot 2030. 

WHO satte da i gang en prosess med ustrakte konsultasjoner både med landene og andre aktører. Sivilsamfunnet har vært aktivt med i utformingen av handlingsplanen gjennom disse tre årene.

Fredag ettermiddag ble handlingsplanen enstemmig vedtatt med overveldende støtte fra mange av medlemslandene i debatten under helseforsamlingen i Genève. 

– Vi la blant annet merket til at flere av landene i sine innlegg ba om sterkere støtte fra WHO for å håndtere innblanding fra kommersielle interesser i utformingen av alkoholpolitikk og at handlingsplanen må få den oppmerksomheten den fortjener, blant annet med jevnlig rapportering om framdriften til WHOs styrende organer, sier Bakke.

Bekymret for norske kutt

Han berømmer Norges aktive støtte til handlingsplanen, men er sterkt bekymret for at den norske regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår å kutte i støtten til WHO og det normative arbeidet.

– Det er en dårlig idé, og et svært dårlig tidspunkt å gjøre det på. Alkoholfeltet er et godt eksempel på et område der Norge og WHO har samarbeidet godt og oppnådd resultater. Blant annet er det lansert en tiltakspakke for tryggere alkoholpolitikk, som kalles SAFER. 

Fakta: Dette sier handlingsplanen

WHOs globale alkoholhandlingsplan, vedtatt på Verdens helseforsamling 27. mai 2022, har disse hovedelementene:

  • Alkohol er en risikofaktor for dårlig helse og sosiale og økonomiske problemer og representerer en betydelig helsebyrde
  • Alkoholproduksjon og markedsføring har blitt en del av den globaliserte verden med sterke kommersielle interesser. Dette vanskeliggjør arbeidet med å utvikle og innføre nasjonal alkoholpolitikk
  • Økt markedsføring, som går på tvers av landegrenser og som blant annet rettes mot barn og unge, er bekymringsfullt
  • Det finnes sterk forskningsbasert kunnskap om effektive virkemidler
  • Målet med handlingsplanen er å redusere sykdom og død som skyldes alkoholbruk
  • Seks områder for handling med målformuleringer (innen 2030) for hvert av dem:
    • Iverksette effektive strategier og tiltak – mål: 20% reduksjon i skadelig alkoholbruk, og 70% av landene har iverksatt effektiv alkoholpolitikk
    • Påvirkning, bevissthet og forpliktelse – mål: 75% av landene har utviklet nasjonal alkoholpolitikk, og 50% har jevnlig rapportering
    • Partnerskap, dialog og koordinering – mål: 50% av landene har etablert nasjonale koordineringsmekanismer, og 50% har engasjert seg i internasjonal koordinering
    • Faglig støtte og kapasitetsbygging – mål: 50% av landene har styrket kapasiteten til å iverksette effektive virkemidler, og 50% har styrket helsetjenestens kapasitet til rusbehandling
    • Kunnskapsproduksjon og informasjonssystemer – mål: 75% av landene har nasjonale data om alkoholbruk, -skader og -politikk, og 50% har data om tilgjengelighet på rusbehandling
    • Ressursmobilisering – mål: 50% av landene har avsatt egne midler til å redusere alkoholproblemer gjennom alkoholpolitikk og behandlingstilbud