Landet i Vest-Afrika har fått en dramatisk økning i smitte de siste dagene og går inn i en ny lockdown. Lærdom fra ebolaepidemien i 2014 har så langt vist seg å være nyttig i håndteringen av covid-19, men nå står Sierra Leone overfor en ny, stor utfordring. FORUTs partnere bidrar aktivt på flere fronter.
Myndighetene i Sierra Leone har beordret lockdown i hovedstaden Freetown og portforbud på sen kveldstid og natt over hele landet. Tiltakene har effekt fra mandag 1. februar og er i første omgang ment å vare i to uker.
Et av verdens fattigste land
Sierra Leone ligger på sørvestkysten av Vest-Afrika og grenser til Liberia i sørøst og Guinea i nordøst. Landet har et tropisk klima med et variert miljø som spenner fra savanne til regnskog, noe som gjør det utsatt for ekstremvær og naturkatastrofer som flom og jordskred hvert år.
Det er om lag 7,9 millioner innbyggere i Sierra Leone, hvorav 41 % bor i urbane strøk. Jordbruk er den største inntektskilden for familier og kun 10% av befolkningen har tilgang til elektrisitet. Landet har en meget svak infrastruktur og dårlige veier utenfor de største byene.
Det er et høyt nivå av korrupsjon i landet, noe den folkevalgte presidenten Julius Maada Bio (2018-) har gjort til en kampsak å bekjempe, i tillegg til å garantere skolegang for alle barn. Sierra Leone har hatt demokratisk styring siden slutten av borgerkrigen som varte fra 1991 til 2002 og tok livet av over 120.000 mennesker.
Tidligere erfaringer med epidemier
Landet har gjennom mange år måttet slåss mot flere epidemier som har vært årsak til 83 % av katastroferelaterte dødsfall (ekskludert konflikt eller krig). Epidemier har tatt livet av 5,100 mennesker og hatt en direkte påvirkning på omtrent 28,500 menneskers liv frem til i 2017.
Den største og mest katastrofale epidemien var ebolakrisen som rammet landet i 2014 og 2015. Selv om utbruddet av ebola kom først i 2014 har tester funnet at viruset var til stede i landet så tidlig som i 2006 og stammer fra flaggermus-populasjonen i landet. Det er per i dag også bekymringer relatert til poliosmitte i landet da tre tilfeller av poliovirus er oppdaget i Sierra Leone.
Covid-19-respons: Lærdom fra ebolakrisen
Landet tok i bruk lærdom fra ebolaepidemien i god tid før Verdens Helseorganisasjon (WHO) klassifiserte covid-19 som en pandemi. Allerede i midten av februar 2020 hadde urbane områder aktivert forebyggende hygienetiltak, inkludert fasiliteter for håndvask og desinfisering utenfor offentlige rom.
Etter at WHO klassifiserte covid-19 som en pandemi, aktiverte regjeringen et beredskapssenter, opprettet en tverrministeriell komité for å koordinere beredskap for og respons mot viruset, og begynte å iverksette tiltak for å redusere risikoen for at viruset skulle nå Sierra Leone – samt begrense spredningen hvis det skulle ankomme. Disse tiltakene inkluderte å stenge landegrenser, innføre interne reisebegrensninger, nedstenging av barer og restauranter, forbud mot samlinger i kirker og moskeer, midlertidig stenging av skoler og steg for å vurdere og øke kapasiteten til folkehelselaboratoriet og behandlingsinstitusjoner.
Ved slutten av mars 2020 hadde myndighetene utviklet en Quick Action Economic Response Programme (QAERP) for å imøtekomme de finansielle og økonomiske konsekvensene av pandemien. De etablerte også en koordineringsgruppe av ministere og utviklingspartnere for å garantere effektiv implementering.
30. mars 2020 ble den første personen med covid-19-smitte bekreftet i Sierra Leone. Skolene ble stengt dagen etterpå. Det har så langt vært totalt 3,593 smittede med kun 79 registrerte dødsfall i Sierra Leone. Når den andre smittebølgen nå skyller inn over landet er disse tallene ventet å stige kraftig.
Strategier og konsekvenser
Covid-19-pandemien har hatt store konsekvenser for helse, sikkerhet og økonomisk utvikling i landet. UNICEF har estimert at det er omtrent 4,8 millioner mennesker i Sierra Leone med behov for hjelp på grunn av pandemien. Antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom er omtrent 800,000 (160,000 husholdninger), og det er forventet at dette tallet kommer til å øke.
Til tross for myndighetenes kunnskap, forberedelser og respons på pandemien er landet ekstremt sårbart. Det skyldes blant annet svake offentlige instanser, dårlig økonomi og allerede pågående gjenoppbygging av landet etter ebolakrisen. I tillegg er det årlige utbrudd av andre virus og infeksjoner, som lassafeber og kolera, samt naturkatastrofer med store konsekvenser og ødeleggelser.
Det er fare for en økning i barnedødeligheten på opptil 30 % på grunn av at mange mangler tilgang til helsehjelp. Det er også stor bekymring knyttet til at barn risikerer å miste sin skolegang på grunn av stengte skoler og press fra foreldre om å ta opp barnearbeid for å kunne forsørge familien. Nedstengningen av skolene har også ført til en økning i kjønnsbasert vold, blant annet på grunn av at skolene og lærerne ikke kan fange opp voldsbruk og at familier blir tvunget sammen i vanskelige situasjoner.
Tall fra ebolakrisen viste at selv om menn hadde størst risiko for å dø av ebola, var det kvinnene som var mest utsatt for smitte. På grunn av pleie- og omsorgsrollen som kvinner ofte forventes å ha, er de sannsynligvis mer i kontakt med smittede og dermed mer utsatt. Kvinner er også i større fare for å rammes av økonomiske kriser, for eksempel hvis de er eneforsørgere i familien og ikke kan jobbe på grunn av omsorgsoppgaver, eller hvis mannen dør og familien dermed mister sin hovedinntekt.
At menn er utsatt for størst risiko når det kommer til alvorlig sykdom og død, relateres blant annet til mer helseskadelig oppførsel som røyking, alkoholbruk og dårlige helsevaner, i tillegg til at menn ofte er mer utsatt for hjerte- og karsykdommer og derfor opplever større konsekvens av å bli smittet.
FORUTs partnere i arbeid
FORUTs partnere har fra begynnelsen av pandemien jobbet med å spre riktig og viktig informasjon til lokalsamfunnene om hygienetiltak og restriksjoner. Det skjer blant annet gjennom radioprogrammer, gjennom eksisterende barne- og ungdomsgrupper på skolene og gjennom religiøse- og tradisjonelle ledere. Partnerne kjemper for å bryte ned skadelige myter som for eksempel at helsestasjoner er spredere av covid-19 (som fører til at mennesker unngår å oppsøke helsestasjoner ved behov) eller at palmeolje er en kur mot viruset.
FORUTs partner Pikin to Pikin er en del av den humanitære responsen i landet og har gitt nødhjelp til sitt distrikt, Kailahun, som grenser til Guinea og Liberia og er et meget utsatt område når det kommer til smittespredning på tvers av landegrenser.
Organisasjonen bidrar til beskyttelse av barn gjennom sine regelmessige radioprogram. De har blant annet fått barn til å delta på radioprogrammene for å effektivt kunne påvirke gjennom å relatere seg til andre barn. Pikin to Pikin ønsker å nå ut til flere for å kunne bli varslet raskt dersom et barn blir misbrukt eller utsatt for vold, eller andre sosiale- eller helserelaterte problemer. De har også delt ut håndvaskstasjoner og gitt informasjon om hygienetiltak.
FoRUT (Foundation for Rural and Urban Transformation) har integrert sitt arbeid mot alkohol- og narkotikamisbruk i landet i sin covid-19-respons for å gi god og nyttig informasjon om risiko ved bruk av alkohol og smitte. De har donert radioer til barn for å kunne spre informasjon over radio og fortsette undervisning i barne- og likestillingsrettigheter til skoleelever. De har tatt i bruk sine barne- og ungdomsklubber og sosiale medier til å skape grobunn for samtaler og diskusjoner rundt smittespredning og beskyttelse generelt under nedstengingsperioder.
Boi-Jeneh Jalloh, som er CEO i FoRUT, er styreleder for The Child Rights Coalition i Sierra Leone, en myndighets- og organisasjonskoalisjon for barnerettigheter. De har utviklet en plan for psykososial støtte, beskyttelse og likestilling for barn. FoRUT har også tatt i bruk sine helsegrupper i landsbyene i arbeidet for å forhindre smitte og konsekvenser hvis smitte oppstår.
Hjelp oss å hjelpe! Du kan bli FORUT-fadder og bli med på dugnaden.
