Den viktige og positive satsingen på helse og ikke-smittsomme sykdommer i forslaget til bistandsbudsjett må realiseres. Det var budskapet da FORUTs generalsekretær, Ida Oleanna Hagen, deltok i høring i den nye utenrikskomiteen på Stortinget 29. oktober.
Her kan du lese FORUTs første reaksjoner på budsjettforslaget.
FORUT kom med sine innspill sammen med SOS Barnebyer, Redd Barna og Unicef, og det handlet mye om psykisk helse og ikke-smittsomme sykdommer i denne bolken. Her kan du se bolken i opptak, der FORUT deltok kl 10.36.
FORUT fikk også oppfølgingsspørsmål fra Rigmor Aasrud (Ap) og Dag Inge Ulstein (Krf) om Norges rolle i arbeidet for global psykisk helse og global alkoholpolitikk.
– Det arbeidet som Norge har gjort i Verdens helseorganisasjon (WHO) på både alkohol og psykisk helse har vært utrolig viktig. I WHO gjøres det nå et enormt arbeid for å hjelpe lav- og mellominntektsland med å lage kunnskapsbasert alkoholpolitikk. I verdens helseforsamling i mai tas den viktigste beslutningen på dette feltet på ti år. Da skal det vedtas en ny global alkoholpolitisk strategi. Her er det utrolig viktig at Norge presser på, for man er faktisk et forbilde, sa Hagen i svarrunden.
– WHO har også laget en verktøykasse for psykisk helsearbeid som kan virke i mange land. Man ser at det hjelper ikke å ha ekspertise alene – man må dele kunnskap. Det kalles task sharing på fagspråket. Det er viktig å involvere alle aktører i et samfunn i arbeidet for bedre psykisk helse.
Det ble også stilt spørsmål om balansegangen ved å satse på ikke-smittsomme sykdommer mens verden jobber med å få kontroll på koronapandemien.
– Bekjempelse av pandemi og kampen mot ikke-smittsomme sykdommer står ikke i motsetning. Det må ses i sammenheng. Ikke-smittsomme sykdommer øker sårbarheten og er en viktig grunn for både vedvarende fattigdom og faren for smittsomme sykdommer, sa Hagen.
Dette er innlegget FORUT holdt i høringen før spørsmålene:
Vi i FORUT er glade for at over én prosent av BNI går til utviklingssamarbeid, og at støtten til sivilsamfunn økes. Mest gledelige er en økt satsing på global helse og bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer, samt forslaget om et Helse for utvikling- program.
For å ta det siste først: Vi ønsker varmt velkommen forslaget om et Helse for utvikling-program i Kunnskapsbanken i Norad. Tradisjonelt har helse som utviklingstema vært rammet av silotenking. Vi har derfor foreslått et slikt program både til regjering og denne komiteen siden 2018, og dette kan, hvis det lykkes, få stor betydning for det videre globale helsearbeidet. Det vil også styrke Norges lederrolle på global helse.
I forslaget til statsbudsjettet pekes det på at ikke-smittsomme sykdommene tar flest liv i verden og dette er en viktig årsak til vedvarende fattigdom. Dette har fått altfor liten oppmerksomhet globalt.
I 2019 lanserte Norge som første land en strategi for ikke-smittsomme sykdommer i utviklingssamarbeidet, og har siden da fulgt opp med penger, sist i forslaget til årets budsjett med en ytterligere opptrapping på 50 millioner kroner. Dette er viktig og riktig og vil ha stor betydning for arbeidet med å nå de mest sårbare og for å redusere ulikhet og fattigdom.
Innen ikke-smittsomme sykdommer står psykiske lidelser alene for en tredjedel av helsetapet i verden, og det er et paradoks at under én prosent av verdens helsebistand brukes på psykisk helse. Globalt taper vi milliarder av kroner på de økonomiske og personlige skadene av psykiske problemer – penger som kunne blitt brukt for å sikre helse, inntekt og utdanning for de fattigste.
Vi når ikke bærekraftsmålet om god helse med offentlige helsetjenester alene, vi trenger aktive sivilsamfunn. Sivilsamfunnet er ofte førstelinje til befolkningen i sårbare samfunn og bidrar som viktige pådrivere for å påvirke politikere til å utforme og gjennomføre politikk som begrenser risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer.
Alkoholbruk er en slik risikofaktor. Norge har vært ledende i arbeidet med WHOs globale alkoholstrategi og gitt støtte til WHO for å bistå lav- og middelinntektsland med å innføre kunnskapsbasert alkoholpolitikk. Norges bidrag her er dobbelt viktig; Norge er en av få finansieringskilder og er i tillegg et forbilde for andre land. Dette arbeidet må videreføres og utvides.
FORUT foreslår derfor:
- Sikre finansiering til Helse for utvikling-programmet slik at det kan realiseres i 2022.
- Fortsett opptrappingen av støtten til kampen mot ikke-smittsomme sykdommer og sørg for at det sivile samfunnet og de i førstelinja får ta del i dette arbeidet, særlig gjelder dette arbeidet med psykisk helse.
- Viderefør støtten til WHOs arbeid med implementeringen av den globale alkoholstrategien. Styrk helsemyndigheter og sivilsamfunns innsats i lav- og middelinntektsland som vil innføre kunnskapsbaserte alkoholpolitiske virkemidler.