I et nytt innlegg viser FORUT og Global Alcohol Policy Alliance hvor mangelfull finansieringen av WHOs alkoholarbeid har vært de seneste årene. Nå har Norge annonsert mer penger til dette arbeidet.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har i en årrekke arbeidet med implementering av den globale alkoholstrategien som ble vedtatt på verdens helseforsamling (WHOs årsmøte) i 2010. Dette arbeidet har lidd under mangel på finansiering, og det er en generell oppfatning at alkoholarbeidet har hatt liten framgang.
WHOs arbeid er finansiert med landenes medlemskontingent, frivillige bidrag fra medlemslandene, og tilskudd fra andre kilder. De to siste kategoriene er oftest til spesifikke formål, som for eksempel det store bidraget Bill og Melinda Gates Foundation gir til vaksinering og polio-bekjempelse. Medlemskontingenten er de eneste frie midlene som WHO fullt ut disponerer sjøl og de utgjør ca. en femtedel av budsjettet.
Innlegg i forskningstidsskrift
Nylig publiserte forskningstidskriftet International Journal of Health Policy and Management et innlegg skrevet av Øystein Bakke og Eva Braaten fra FORUT, og Sally Casswell fra Global Alcohol Policy Alliance, om den manglende finansieringen av WHO.
I innlegget viser forfatterne at det totale beløpet WHO brukte på arbeid med alkohol, narkotika og avhengighetsproblematikk beløp seg til knappe 6 millioner dollar (54 millioner kroner) for toårsperioden 2018–19. Rundt to tredjedeler av dette gikk til alkoholarbeidet og en del av dette igjen gikk til arbeid på regionnivå. Summen som dekket arbeid på WHOs hovedkontor for å lede arbeidet på alkoholfeltet i verden var dermed 2 millioner dollar for toårsperioden – årlig ca 1 million dollar (9 millioner kroner).
– Dette er et veldig lite beløp for å være den viktigste innsatsen mot alkoholproblemer på verdensbasis. Covid-19-pandemien har illustrert viktigheten av WHO og behovet for en global respons når en global helserisiko truer, sier Øystein Bakke fra FORUT.
SAFER: tryggere alkoholpolitikk
Til tross for ressursmangelen har WHO, i samarbeid med andre FN-organisasjoner og frivillige organisasjoner, utarbeidet en tiltakspakke med anbefalinger for medlemslandene. Pakken har navnet «SAFER» ut fra forbokstavene til fem viktige tiltak for å redusere skader fra alkoholbruk og med henblikk på at tiltakene vil gi en tryggere alkoholpolitikk dersom de blir iverksatt.
De fem virkemidlene er å begrense tilgjengeligheten på alkohol, iverksette promilletiltak i trafikken, gi tilgang på lavterskeltilbud for kartlegging og behandling av alkoholproblemer, begrense alkoholreklame og -sponsing, samt å påvirke prisene gjennom skatter og avgifter.
Norge bidrar
Implementeringen av SAFER har vært langsom og krevende på grunn av manglende finansiering, men får nå et sårt tiltrengt tilskudd fra Norge. Som en oppfølging av den norske strategien som ble lansert i fjor for å inkludere arbeidet mot ikke-smittsomme sykdommer i utviklingspolitikken, annonserte Utenriksdepartementet nylig at Norge vil trappe opp støtten til WHOs arbeid på dette feltet.
Fem millioner kroner årlig er satt av til å støtte WHOs alkoholpolitikk-prosjekt «SAFER». Bevilgningen er ment å være langsiktig og gi WHO trygghet for finansiering av prosjektet.
Norge bidrar i tillegg med støtte til andre deler av arbeidet med ikke-smittsomme sykdommer. Bakgrunnen er at sykdommer som kreft, diabetes, kroniske luftveislidelser, hjerte- og karsykdommer og dårlig psykiske helse har flere felles risikofaktorer, inkludert alkohol, tobakk og usunt kosthold.
– Det er gledelig at Norge gir et verdifullt bidrag til WHOs alkoholarbeid. Undersøkelsen vår viste at det er sårt tiltrengt. Norge går på denne måten foran og viser vei for andre land og potensielle bidragsytere om at dette er gode investeringer for bedre helse, sier Eva Bråten fra FORUT.
