Kategori: Rus som utviklingshinder

• – Folkehelse før profitt

  Seniorrådgiver Eva Braaten fra FORUT deltok i dag på høring om Oljefondmeldingen. Hun forklarte finanskomiteen på Stortinget hvorfor Statens Pensjonsfond Utland bør prioritere folkehelse i forvaltningen.

  FORUT deltok i samme avdeling som Actis – rusfeltets samarbeidsorgan. Generalsekretær Inger Lise Hansen argumenterte også for at Oljefondet bør trekke seg ut av alkoholindustrien.

  Her er Evas innlegg i høringen:

  FORUT er en norsk bistandsorganisasjon som mener at trygge barn kan forandre verden og som særlig arbeider for at rusmidler og dårlig psykisk helse ikke skal hindre trygghet og utvikling.

  Vi mener at god folkehelse bør prioriteres i forvaltninga av Statens Pensjonsfond Utland. Spesielt bør fondet være varsom med investeringer i det som stadig oftere kalles kommersielle helsedeterminanter, dvs. industri som produserer og selger f.eks. sukkerhold og ultraprosessert mat og ikke minst alkohol. Dessverre er det få eller ingen spor etter et slikt fokus på helse i Stortingsmeldinga. 

  Med økt alkoholbruk rammes flere av alkoholrelaterte skader og sykdommer (f.eks. kreft og hjerte-/karsykdommer). I lav- og mellominntektsland – særlig i Afrika sør for Sahara – kommer alkoholkonsumet til å øke i åra framover. Årsaken er bl.a at globale alkoholselskaper ser enorme muligheter for vekst i disse landa. For her er det en stor ung befolkning med økt kjøpekraft. I tillegg støter selskapene i liten grad på hindringer i form av alkoholpolitikk som setter folkehelsa foran næringsinteresser. Her reguleres med andre ord ikke tilgjengelighet, pris og markedsføring med mål om å redusere skadevirkninger. 

  I 2023 investerte SPU nesten 150 milliarder kroner i alkoholselskaper med store porteføljer i det globale sør. Fondet er dermed med på å finansiere virksomhetspraksiser i sør som svært ofte ville vært ulovlige om de ble gjennomført i Norge. Her hjemme har vi en god og solidarisk alkoholpolitikk med effektive regulatoriske virkemidler, og som det er bred støtte for i befolkning. Det tenderer til dobbeltmoral at vi samtidig utnytter svakere regulering i andre land for å få avkastning på våre investeringer.  

  Vi spør: Er det dette pensjonspengene våre bør går til? Vi svarer NEI, og mener at oljefondet har et alkoholproblem. 

  Fondet sine investeringer i alkohol er i skarp konflikt med målsettingene for global helse som Norge fremmer gjennom bistandspolitikken og nå snart som styremedlem i WHOs globale styre. 

  FORUT ber derfor om at Finanskomiteen blant annet inkluderer følgende merknader i sin innstilling til meldinga: 

  1. At det utarbeides et nytt forventningsdokument på folkehelse med spesifikt fokus på kommersielle helsedeterminanter. 

  2. At det utredes om alkohol skal inkluderes i produktkriteriene for utelukkelse, slik det allerede er gjort for tobakk. 

  3. At Etikkrådet bes vurdere nedsalg eller uttrekk fra enkelte alkoholselskaper 

  Se for øvrig vårt lengre høringssvar til Stortingsmeldinga. 

  30. april 2024

  •

  Øyvind Strand Endal

  •

  Rus som utviklingshinder, Utviklingspolitikk

• En kongress for utvikling

  FORUT er medlem i Actis, en norsk paraplyorganisasjon for en ansvarlig ruspolitikk. I slutten av april vedtok kongressen i Actis en alkoholpolitisk plattform som er viktig for FORUT og de 38 andre medlemsorganisasjonene.

  Actis vedtok en bred alkoholpolitisk plattform, der det også ble lagt vekt på Norges internasjonale rolle. Paraplyorganisasjonen mener det er viktig at alkoholpolitikken må være en sentral del av den internasjonale utviklingspolitikken, fordi rus ofte er et hinder for utvikling. 

  FORUTs innspill

  Seniorrådgiver Øystein Bakke i FORUT ba i debatten om at Actis er spesielt oppmerksom på utrykket «harmful use of alcohol» i dokumenter fra Verdens Helseorganisasjon (WHO). 

  Dette utrykket er resultatet av et politisk kompromiss. FORUT mener det beste uttrykket i en alkoholpolitisk sammenheng er fokus på totalforbruket, uten at det kalles «harmful use of alcohol».

  Videre la Øystein Bakke fram et forslag om at kongressen vedtar et eget punkt med krav om at Norge må ta en aktiv rolle i den globale alkoholpolitikken gjennom internasjonale organisasjoner som WHO, FN og regionale samarbeidsfora. Dette ble enstemmig vedtatt.

  En uttalelse fra kongressen

  Kongressen vedtok også en uttalelse med overskriften Helse før næringsinteresser i internasjonal ruspolitikk. FORUT har vært aktivt med i å utarbeide tekstforslaget: 

  Alkohol er en vesentlig årsak til at vi langt fra er i rute for å nå flere av de globale bærekraftmålene. Det er imidlertid mulig å nå målene om redusert fattigdom, god helse og økt livskvalitet dersom folkehelse prioriteres foran økonomisk gevinst i internasjonal ruspolitikk.

  Actis foreslår følgende løsninger for å nå bærekraftsmålene: 

   • Redusere investeringene og på sikt trekke Statens Pensjonsfond Utland ut av alkoholindustrien. 

  • Norge må bruke bistandspolitikken for å fremme alkoholpolitiske virkemidler som en løsning på fattigdoms- og helseproblematikk.

  • Økte midler til Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt globale folkehelsearbeid på rusfeltet.

  Les hele den politiske uttalelsen her.

  Velkommen til mer samarbeid

  Fra FORUT deltok også seniorrådgiver Ingvar Midthun. I sitt debattinnlegg understreket han verdien av Actis-organisasjonenes ruspolitiske innsats lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

  – Dette er en god plattform for en restriktiv alkoholpolitikk som tar viktige sosiale hensyn og helsehensyn nasjonalt og internasjonalt, understreket han. 

  Midthun presiserte også at FORUT alltid arbeider for en lokalt ledet utvikling, fordi det sikrer folk medbestemmelse og påvirkning der de bor. Dette gjelder også på rusfeltet, ved at arbeid og erfaringer kan deles mellom organisasjoner i Norge og partnere og enkeltmennesker i FORUTs samarbeidsland.

  – Norge har en konsultativ rolle i WHO, og vi kan bruke denne rollen enda bedre når vi står samlet i viktige standpunkt, understreket Midthun.

  Han avsluttet med å oppfordre alle til å bli med i et internasjonalt engasjement for gjøre barn tryggere – ved å bli med som FORUT-faddere.

  Valgt inn i styret

  Mirjeta Emini sitter i FORUT-styret, og hun ble etter forslag fra FORUT også valgt inn som nytt styremedlem i Actis. Emini jobber til daglig som fagrådgiver i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

  Les mer om Actis og kongressen.

  

  Mirjeta Emini sitter i FORUT-styret. Hun ble også valgt inn i styret i Actis på årets kongress. Seniorrådgiverne Øystein Bakke og Ingvar Midthun stilte også for FORUT på kongressen.

  28. april 2024

  •

  Øyvind Strand Endal

  •

  Rus som utviklingshinder

• Oljefondets alkoholproblem

  Det gir en dårlig smak i munnen når alkoholindustrien, som er skyld i et globalt folkehelseproblem som rammer Afrika ekstra hardt, skal sponse OL. Det smaker enda vondere med det norske Oljefondet på eiersiden.

  Dette debattinnlegget er skrevet av Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT, og Lucy Ellinor Russell, praktikant i FORUT. Det ble først publisert av Panorama Nyheter.

  Avtalen høster mye og høyst betimelig kritikk for å bidra til sportsvasking av alkoholindustrien. Både sivilsamfunn og utøvere er kritiske.

  AB InBev gjemmer seg bak at de i første omgang skal reklamere for alkoholfrie produkter, men skal vi legge norsk lovverk til grunn, er ikke dette akseptabelt så lenge man markedsfører alkoholholdige merkevarer, som Corona i dette tilfellet.

  Vi undrer på hva Eierskapsutvalget i Norges Bank mener om saken. En gjennomgang FORUT har gjort av Oljefondets investeringer viser nemlig at fondet investerte hele 17,9 milliarder kroner i ølselskapet i 2023. En økning på 6 milliarder fra året før.

  Jakten på nye markeder i det globale sør

  Alkohol er ingen vanlig vare, og bør derfor heller ikke markedsføres som det. Alkohol er en medvirkende årsak til utrygge barn, kjønnsbasert vold og nedsatt psykisk og fysisk helse, ikke minst en rekke ulike krefttyper. For lengst er alkohol blitt anerkjent som en av de store risikofaktorene for global folkehelse.

  Verdens helseorganisasjon (WHO) har, med Norges støtte, blant annet laget strategier for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer som for eksempel kreft, hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser og diabetes. Her er alkohol en av fem risikofaktorer.

  Restriksjoner for markedsføring, slik vi har i Norge, er én av strategiene. Norge har også bidratt til WHOs globale alkoholstrategi (2010) og den globale alkoholhandlingsplanen(2022) for å redusere alkoholskader.

  Folk og land i sør rammes ekstra hardt av alkoholskader. Selv om det drikkes mest alkohol i Europa, er det i Afrika det er mest skader og dødsfall som følge av alkohol. Samtidig er det folk i produktiv alder i land i sør som alkoholindustrien ser som sitt viktigste vekstpotensial. Det er ikke uten grunn at et datterselskap til AB InBev er sponsor for fotballandslaget i Uganda.

  Oljefondet må slutte å investere i alkohol

  Oljefondets tall for 2023 viser økte investeringer i alkoholselskaper, og fondet investerte nesten 150 milliarder i denne industrien i fjor. AB InBev er den tredje største på listen. Fondets investeringer i alkoholselskaper utgjør 0,97 prosent av den totale verdien.

  FORUT har, sammen med flere andre sivilsamfunnsorganisasjoner, i mange år jobbet for et produktbasert uttrekk på alkohol, altså at fondet skal slutte å investere i alkohol. Vi mener at investeringene bidrar til økt skade og er i skarp konflikt med de politiske målene for helse som Norge fremmer gjennom utviklingspolitikken. Derfor bør Finansdepartementet gi Eierskapsutvalget i Norges Bank i oppdrag å utrede grunnlaget for å trekke Oljefondet ut av alkoholselskapene slik det allerede er gjort for tobakk.

  Men Etikkrådet bør også utrede om de globale alkoholselskapenes bruk av uetisk reklame (blant annet rettet mot barn og unge) og utilbørlig innblanding i nasjonale og internasjonale politikkprosesser er grunnlag for å be Norges Bank trekke seg ut av enkelte alkoholselskaper allerede nå. Som et absolutt minimum forventer vi at forvalterne i fondet aktivt benytter seg av det nye forventningsdokumentet om forbrukerinteresser for å sette press på eller selge seg ut av selskapene fondet er medeier i.

  Den internasjonale alkoholindustrien har de siste årene vært preget av en konsolidering som har gjort at noen få selskaper nå dominerer det globale markedet. Selskapene har ekspandert inn i såkalte nye markeder i Afrika og Asia, støttet av aktiv påvirkning av de alkoholpolitiske rammebetingelsene og tung markedsføring over landegrenser, og aller mest mot unge mennesker.

  Norsk dobbeltmoral

  I Norge har vi en effektiv alkoholpolitikk som forebygger skader fra alkohol og som det er bred støtte for i befolkningen. De viktigste elementene i denne politikken er regulering av tilgjengelighet og forbud mot reklame.

  Det tenderer til dobbeltmoral at vi selv har etablert god politikk for å forebygge de negative konsekvensene av alkoholbruk, mens vi i andre land utnytter svakere regulering for å få avkastning på våre investeringer.

  Oljefondets investeringer i alkoholselskaper undergraver Norges egen målsetting om Agenda 2030 og bærekraftsmålene, særlig mål 3 om god helse for alle. Det siste selvmålet til IOC og AB InBev er nok en påminnelse om at det er på tide å trekke seg ut.

  3. april 2024

  •

  Ida Oleanna Hagen

  •

  Rus som utviklingshinder

• Kush: dopet som dreper drømmer

  Et nytt dop sprer seg i Sierra Leone: Kush. Det ulovlige stoffet dreper drømmene til tusenvis og er raskt blitt et problem for en hel generasjon. Hva er dette nye dopet og hvorfor er det så problematisk?

  Kush, også kjent som Spice eller K2, er et syntetisk narkotika som etterligner THC funnet i cannabis. Sammensetningen endrer seg stadig. Flere medier rapporterer at en av de nyere ingrediensene er menneskebein. Dr. Jusu Mattia har forklart til Channel 4 at svovel i menneskebein kan gi følelsen av å være ruset når det tas i store mengder. Som en følge av dette står Sierra Leone nå overfor et problem med gravrøveri.

  Billig flukt fra virkeligheten

  Det at sammensetningen av dopet kan varieres, gjør det billig å produsere. Dessuten blir det produsert lokalt og er dermed lett tilgjengelig. Kush er et såkalt «zombie-dop» som tar personen vekk fra virkeligheten og inn i en katatonisk tilstand.

  Økningen i bruken av Kush har blitt fulgt av en økning i videoer på nettet av mennesker ruset på dopet som utfører farlige aktiviteter. Folk som sovner stående midt i veien og folk som slår hodene sine inn i vegger, er noen eksempler. Et vanlig kjennetegn på en person som har tatt kush, er hovne, betente føtter og ben, selv om årsaken til dette ikke er klar. The Telegraph skriver at dusinvis dør hver uke av dette nye dopet.

  Kush er lett tilgjengelig. Mange bilvasker fungerer som skalkesjul for salg. En dose kush koster bare fem leoner, litt over to norske kroner. Til sammenligning koster et annet vanlig dop, Tramadol, 25 leoner, ifølge FORUTs partnerorganisasjoner i Sierra Leone. Alkohol er også dyrere enn kush.

  Tilgjengeligheten og prisen på kush forklarer bare delvis hvorfor dopet har blitt utbredt i gatene og blant den unge befolkningen, som står overfor en ungdomsledighet på 60%, ifølge The Telegraph.

  En studie utført av Ibrahim Bangura (2023) i «African Conflict & Peacebuilding Review» peker på flere årsaker til at spesielt unge menn velger å ty til kush og andre stoffer, blant annet ettervirkningene av borgerkrigen som endte for to tiår siden. Bruken av stoffer og marginaliseringen av unge fattige menn har ført til dannelse av gjenger med tydelige territorier.

  

  En generasjon utryddes

  16 år gamle Fatmata Kanu er en del av en barne- og ungdomsklubb (CYP) i Port Loko, organisert av FoRUT i Sierra Leone. Kush er et tema som engasjerer medlemmene.

  – Det er mange mennesker rundt oss som misbruker kush. De er ikke redde for å skade andre, og det skremmer oss. Kush ødelegger liv og tømmer lommer. Ungdom bør bruke pengene sine på skolen i stedet. Mange dropper ut av skolen på grunn av kush, sier Kanu.

  Nancy Gbamoi er lærer og medlem av Each One Save One Civil Society Organization og Sierra Leone Alcohol Policy Alliance (SLAPA). Hun hever stemmen og øker tempoet når hun snakker om kush-problemet.

  – Dette stoffet ødelegger ungdommen vår. Som lærer ser jeg en hel generasjon forsvinne foran øynene mine. En jente på skolen min ble utvist fordi hun tok kush. Det var ikke den beste løsningen for henne. Snart er vi bare barn og gamle som bor i dette landet, sier Gbamoi.

  

  Det er bare ett psykiatrisk sykehus i Sierra Leone, og nå er de fleste nye innleggelsene der relatert til Kush. Det er ikke nok kapasitet til å hjelpe alle som trenger det.

  – Når du starter å ta kush er det bare to veier ut av det: psykiske lidelser eller død. Vi aner ikke hva vi kan gjøre for å hjelpe. Vi har verken medisinske institusjoner eller lovhåndtering som klarer å takle dette, sier Gbamoi.

  Ikke kilden til problemet

  Kilden til Kush-problemet er verken tilgjengeligheten eller prisen på stoffet. Det er den politiske og sosiale situasjonen. Mangel på tilgang til utdanning og jobbmuligheter fører til lav samfunnsmobilitet og stor fattigdom.

  Sierra Leone ligger i dag langt nede på FNs indeks for menneskelig utvikling. En annen forklaring bak de dårlige kårene er høy sosial ulikhet. Ebolautbruddet og koronapandemien forverret situasjonen ved å begrense mobiliteten og muligheten til å tjene penger for unge mennesker over hele landet. 

  Kush sprer seg ikke bare i Sierra Leone, men også til nabolandene Liberia og Guinea. Dette skaper spenning mellom menneskene som bor på grensen. Ifølge Guinea er problemet at Kush passerer over grensen fra Sierra Leone til Guinea, og med det noen av samfunnsproblemene tilknyttet stoffet. En tilsvar på dette har vært å understreke at Kush er et symptom og ikke rotårsaken. Dessuten gjør dopets fleksible oppskrift at Kush like lett kan produseres i Guinea og Liberia som i Sierra Leone.

  

  Alhassan Jalloh, programsjef i FoRUT i Sierra Leone, sier at kush-epidemien kan bekjempes med en felles innsats fra både sivilsamfunnet og myndighetene.

  – Regjeringen i Sierra Leone har som mål å utvikle menneskelig kapital. Men vi kan ikke bli en produktiv og lykkelig nasjon med et samfunn tungt berørt av rusmisbruk. Sivilsamfunnets rolle er å sikre at forsyningskjeden ødelegges og å øke bevisstheten blant folk slik at de unngår å ta kush. Regjeringen, på sin side, bør gå gjennom og forbedre sin «2008 National Drug Controls Act» slik at den gjenspeiler en Vest-Afrikansk modell som fokuserer på rehabilitering og reintegrering av personer som bruker narkotika. Vi må handle nå, for vi er bekymret for ungdommen vår, sier Jalloh.

  

  I mange lokalsamfunn omsettes kush på bilvaskesteder. (Alle bilder: Øyvind Strand Endal, FORUT)

  21. februar 2024

  •

  Øyvind Strand Endal

  •

  FORUT-fadder, Psykisk helse, Rus som utviklingshinder

• – Det hadde ikke skjedd uten et sterkt sivilsamfunn

  Sitatet handler om Nepals gode resultater med å sette i verk en alkoholpolitikk. Det kommer fra WHOs øverste leder i Nepal, Dr. Rajesh Pandav, under den 7. Global Alcohol Policy Conference i Cape Town, Sør-Afrika, i oktober 2023. Han snakket til en forsamling på godt over 400 personer bestående av forskere, aktører fra sivilsamfunnet og myndighetsrepresentanter.

  – Hvis alle drar i samme retning, er det mulig å få på plass en effektiv alkoholpolitikk, noe som er avgjørende for folks helse og velvære, sa Dr. Pandav.

  Å få på plass kunnskapsbasert alkoholpolitikk er avgjørende for å redusere skader fra alkoholkonsum. Nepal har i snart 10 år hatt et utkast til en nasjonal policy for alkohol liggende inne i Parlamentet i påvente av å bli vedtatt, og den har i stor grad vært ført i pennen av Nepal Alcohol Policy Alliance med FORUTs partner CWIN i spissen. Samtidig har verden endret seg dramatisk, og det er behov for andre virkemidler enn for bare noen få år siden.

  Kjemper mot mektig industri

  Alkoholindustrien er blitt en mektig, global aktør som bruker aggressive virkemidler for å sikre seg nye markeder i Sør etter hvert som markedet i Nord er mettet eller til og med opplever en forbruksnedgang.

  Kombinert med den massive økningen av digitale flater som bruker teknologi, som både er avhengighetsskapende i seg selv og som er for svakt regulert med tanke på markedsføring, gir dette enorme muligheter for en industri som kun har profitt som sitt øverste formål.

  I motsetning til store plakater langs veien, evner nå markedsføringen å nå mange flere på et personlig plan ut fra algoritmer på sosiale medier. Med dagens situasjon, hvor lovverk kun gjelder nasjonalt, flytter industrien seg bare videre til land som ikke foreløpig har fått på plass tilstrekkelig kontroll med en vare som alkohol som påvirker et lands sosiale og økonomiske utvikling negativt.

  I tillegg driver industrien selv en massiv påvirkning av nasjonale myndigheter, for at de nettopp ikke skal vedta alkoholpolitikk som kan svekke deres muligheter til salg i de aktuelle landene. Behovet for et overnasjonalt rammeverk som regulerer industriens framferd er skrikende, og var fokuset for konferansen som hadde som undertittel «Investing in people before profit». 

  Utnytter smutthull

  Budweiser ble for første gang lansert i Nepal i 2020, og uttalte i den forbindelse at Nepal var et veldig attraktivt, nytt marked. Det er fordi landet har en høy andel av unge personer samtidig som det er i ferd med å få til en lenge etterlengtet økonomisk fremgang. Selskapet anser Nepal for å bli et nøkkelmarked i sin nye satsing, og de utnytter strategisk lokal kultur og festivaler, samt internasjonal idrett, for å bli «kongen av øl» i Sør-Asia.

  De klarte til og med å få Lionel Messi, som også er UNICEF-ambassadør, til å promotere for seg. Dette var mulig fordi Nepal, til tross for flere aktuelle lover innen alkohol og helse, ikke eksplisitt hadde forbudt markedsføring av alkohol i media i Advertisement Act fra 2019. Det er heller ikke konkrete regulereringer knyttet til sponsing av kulturelle “events” som festivaler, konserter, sportsarrangement eller aktiv bruk av TikTok og andre sosiale medier. Dette er attraktive kanaler for selskaper for å nå ut til den nye middelklassen generelt og kvinner og ungdommer spesielt. 

  I november 2021 gikk imidlertid lederen for det nylig etablerte Advertisement board ut og fordømte all reklame for alkohol og tobakk og mente den var i strid med loven. Dette skapte stor ståhei i media, blant fra industrien selv og til og med det nepalske fotballforbundet.  

  WHO samarbeider med myndigheter og sivilsamfunn

  I april 2022 ble Nepal en del av WHOs SAFER Initative som skal bidra til at Nepal får på plass en evidensbasert alkoholpolitikk som vil bidra til å beskytte folks helse. FORUTs partner CWIN er representert i denne gruppen.

  Et av tiltakene i SAFER er å forby eller innføre omfattende restriksjoner på markedsføring, sponsorvirksomhet og promotering av alkohol. WHO samarbeider både med myndighetene og sivilsamfunnet, og i februar 2023 kom det en kjennelse fra Høyesterett i Nepal som ba om at all lovgivning som omfattet alkohol skulle følges til punkt og prikke og det skulle settes i gang kontroll av at kjennelsen ble fulgt. I første omgang medførte dette at alkoholreklame ble borte fra papiraviser, men fortsatte i sosiale medier. Imidlertid, fra og med august i år ble det også forbudt på Facebook og Instagram.

  Forskning fastslår at det er en innebygget interessekonflikt mellom alkoholindustrien og folkehelse, og historien fra Nepal er bare én av mange som tydelig viser at alkoholindustrien benytter alle smutthull den kan. Historien viser også at nasjonale myndigheter er helt avhengige av at det finnes vaktbikkjer fra sivilsamfunnet som kan si ifra hvordan industrien påvirker folks helse negativt, at alkoholbruk vil bidra til overbelastning av et allerede svakt helseapparat og i siste instans vil hindre videre sosial og økonomisk utvikling av samfunnet. 

  Som nevnt, er CWIN ledende innenfor den nepalske alkoholpolitiske alliansen og representert i SAFER, og organisasjonen jobber iherdig med å få på plass en bedre alkoholpolitikk og for at allerede eksisterende lovverk følges.

  De ser tydelig negative konsekvenser av alkoholsindustriens oppførsel for barns helse og velvære, og løfter også dette perspektivet høyt overfor myndighetene. Når de nå får drahjelp fra høyeste hold i WHO, er sannsynligheten for gjennomslag høyere. Da er det selvsagt inspirerende å få anerkjennelse fra talerstolen på Den globale alkoholpolitiske konferansen i Sør-Afrika der Nelson Mandelas slagord om at «It always seems impossible until it’s done» fortsatt er gjeldende.

  

  8. desember 2023

  •

  Elin Kjeldstadli Hatlestad

  •

  Nepal, Rus som utviklingshinder

• For lite ambisiøst bistandsbudsjett

  I regjeringens forslag til bistandsbudsjett for 2024 er det ingen økning i helsebistanden eller i støtten til sivilt samfunn. Det betyr i praksis store kutt med dagens prisvekst. Regjeringen når heller ikke målet om 1 % av bruttonasjonalinntekt.

  Regjeringens forslag til bistandsbudsjett utgjør 51,7 milliarder kroner. Det er 0,94 % andel av anslått BNI.

  ­– Norge må fortsette å vise vei og være tydelige på at vi tar ansvar og støtter fattige land. Det er viktig for at andre land også skal holde sine lovnader. Derfor er det skuffende at regjeringen ikke når Stortingets ambisjon om å bruke 1% av BNI til bistand, sier Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.

  Ingen økning betyr kutt

  Det er ingen endring for postene som handler om helsebistand og sivilt samfunn. Det skjer samtidig med at den ekstreme fattigdommen i land i sør øker og prisene på mat og andre nødvendige varer skyter i været. Det medfører stor belastning på folks psykiske og fysiske helse.

  – I realiteten betyr status quo betydelige kutt for utviklingssamarbeidet. Sterke sivilsamfunn er en forutsetning for arbeidet med å fremme demokrati, likestilling og folkehelse. Skal vi nå regjeringens gode ambisjon om å styrke nasjonale helsesystemer i det globale sør, vil vi også trenge sivilsamfunnsorganisasjonene, sier Hagen.

  Viktig fokus på helse og WHO

  I bistandsbudsjettet skriver regjeringen om WHOs satsing på psykisk helse og deres viktige SAFER-initiativ, som skal motvirke alkoholskader i utviklingsland. Dette er en tiltakspakke som gjør det lettere å etablere en kunnskapsbasert alkoholpolitikk.

  – Det er gledelig at regjeringen tar eierskap til WHOs initiativ på alkoholpolitikk og psykisk helse og trekker fram støtten til dette viktige arbeidet. Vi ser en positiv utvikling i omtalen av innsatsen mot ikke-smittsomme sykdommer, men uten sivilsamfunnets støtte i disse landene i sør, klarer ikke myndighetene dette arbeidet for folkehelsa alene, sier Hagen.

  6. oktober 2023

  •

  Øyvind Strand Endal

  •

  FORUT, Psykisk helse, Rus som utviklingshinder, Utviklingspolitikk