Barn og unges trygghet settes på alvorlige prøvelser i en verden preget av krig, kriser og ettervirkninger av pandemi. God psykisk helse er selve grunnmuren for trygghet og utvikling. Kan vi lære noe i Norge av hvordan andre land gjør det?
Dette innlegget er skrevet av Marianne Østevik Skaug, overlege ved BUP Gjøvik, og Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT. Det ble først publisert i Oppland Arbeiderblad.
En forespørsel til FORUT om å få lov å hospitere og lære mer om global psykisk helse var starten på et samarbeid mellom artikkelforfatterne og en reise til Nepal. Svaret på spørsmålet om vi i Norge kan lære noe av andre land er: ja.
I 2015 ble Nepal rammet av flere katastrofale jordskjelv. Før dette hadde det vært tilnærmet umulig å skaffe faglig kvalifisert psykisk helsehjelp til barn og unge som var ofre for vold, overgrep og menneskehandel. Landet manglet både fagfolk og tilbud.
I ettertid har FORUT og den lokale partnerorganisasjonen CWIN Nepal bygget en egen barnepsykiatrisk klinikk, en ungdomsavdeling på det offentlige psykiatriske sykehuset i hovedstaden, og 20 psykiatere og psykologer har fått spesialisering.
Endelig finnes det et fagmiljø som alle som jobber med barn og unge i landet kan spørre til råds og henvise til.
Dette pionerarbeidet har vært mulig fordi FORUT og CWIN i over 40 år har arbeidet med å beskytte barn og fremme barns rettigheter. Men også fordi det er i norske myndigheters interesse å styrke nasjonale helsesystemer i det globale sør.
Hva har vi sett i Nepal? Vi tar med oss tre viktige læringspunkter som vi mener har overføringsverdi.
For det første må vi glemme «giverrollen» og heller tenke på hva vi kan få til sammen. Vi som ønsker å gjøre en innsats for psykisk helse både lokalt og globalt kan åpenbart lære av hverandre.
For det andre må vi ta inn over oss at selv om fattigdom og store kriser gjør at psykisk uhelse er et mye større problem i Nepal enn i Norge, så er det også mye som er likt når det gjelder psykiske helseutfordringer og behovet for hjelp.
For det tredje mener vi at det vi har erfart i Nepal kan ha overføringsverdi til psykisk helsehjelp til barn og unge i Norge. Om lag 970 millioner mennesker lever med en psykisk sykdom, ifølge Verdens helseorganisasjon. Psykisk uhelse er et stadig større problem i verden.
Våre kollegaer i Nepal kan fortelle at barn og unge sliter med mye av det samme som unge i Norge, som blant annet skolevegring, angst, selvmordstanker, ADHD, autisme, rusbruk og reaksjoner etter traumer. I en global tidsalder, og særlig med sosiale medier, har psykiske utfordringer mange likhetstrekk uansett hvor vi bor.
Sett med norske BUP-briller var det mye som imponerte på reisen i Nepal. FORUTs partner CWIN driver et helhetlig tilbud med krisetelefon, krisemottak og transitthjem for barn. De viser stor kunnskap og forståelse for hva ulike traumer gjør med barn og hva som trengs for å gi dem et så trygt og godt liv som mulig videre. En stor del av barna er reddet ut av seksuelle overgrep og vold.
85 prosent av barna som kommer til krisemottaket flytter hjem igjen med langtidsoppfølging fra CWIN, ifølge deres egne tall. De som ikke kan flytte hjem eller til en fosterfamilie blir ivaretatt på CWINs transitthjem, Balika Peace Home.
På Balika fikk vi se at jentene har et godt strukturert og helhetlig tilbud med stor grad av forutsigbarhet. Her er det skole, matlaging og faste rutiner. Barnas meninger blir hørt og de har omsorg for hverandre. Det blir jobbet med å gi barna en forståelse av egne opplevelser for å minske skyld og skam, og de lærer om egen kropp og om sunn seksualitet. Det er mye bruk av musikk, sang og dans. Alle barna blir screenet for psykisk helse to ganger i året. De som har behov for det, tilbys terapi.
Ved den barne- og ungdomspsykiatriske klinikken jobber de med diagnostikk og behandling. Dyktige fagfolk driver opplæring av foreldre, lærere og helsesykepleiere, i tillegg til et telemedisinsk tilbud.
Dette tilbudet i Nepal gir oss en innsikt i hvilke muligheter det gir når de som står for barnevern og barne- og ungdomspsykiatri jobber tett. I Nepal er det samme leder for begge instanser. Det gir tette bånd mellom ansatte med god kommunikasjon og lett tilgang på riktig hjelp og veiledning.
Våre kollegaer i Nepal er til stor inspirasjon for hvordan man kan få mye ut av få ressurser. De er dyktige fagfolk med en forskningsbasert tilnærming og et enormt engasjement for å bygge opp kompetanse og spre det videre. For skal vi nå målet om trygge barn og god psykisk helse for alle, så må alle bidra. Og da må vi lære av hverandre.
Det offentlige psykiatriske sykehuset i Katmandu har endelig fått en ungdomsavdeling. Torsdag 8. februar kunne FORUTs partner CWIN Nepal holde en høytidelig åpning med storfint besøk.
Den nye avdelingen er finansiert av Norad, som ga FORUT og CWIN oppdraget med å bygge ut psykisk helse-tjenester i Nepal. Helsevesenet rustes opp for å bedre kunne drive både forebygging og behandling av dårlig psykisk helse.
Det var helseminister Mr. Mohan Bahadur Basnet som fikk æren av å åpne den nye ungdomsavdelingen ved Lagankel Mental Hospital. Norges ambassadør til Nepal, Torun Dramdal, deltok også i markeringen.
Helseminister Mr. Mohan Bahadur Basnet taler under åpningen.
Trygge barn i Nepal
– Gratulerer til oss alle på denne historiske dagen. Tusen takk til alle involverte som har lagt ned en enorm innsats for å gjøre dette mulig, sa CWINs leder, Sumnima Tuladhar, under seremonien.
Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT, jubler fra Norge.
– Dette er en viktig milepæl for alle som arbeider for å styrke nasjonale helsesystemer globalt. FORUT har sammen med vår partner CWIN, norske og nepalske myndigheter og fagmiljøer vært pionerer i arbeidet med å gi et psykisk helse-tilbud til barn, og nå også til ungdom, i Nepal, sier Hagen.
– Ved å styrke helsesystemet gir vi alle som arbeider med barn og ungdom et kompetansemiljø de kan henvende seg til og henvise til. Når vi styrker alle som er i kontakt med barn, gjør vi barn tryggere.
CWINs leder, Sumnima Tuladhar, sammen med Norges ambassadør til Nepal, Torun Dramdal, foran plaketten som ble avduket på åpningen.
Tabu
I Nepal og mange andre land i verden er psykisk sykdom fortsatt veldig tabubelagt, og syke mennesker blir utsatt for grove menneskerettighetsbrudd, blir feilbehandlet eller får ikke behandling i det hele tatt.
Derfor er psykisk helse en viktig del av FORUTs utviklingssamarbeid. Fra før har FORUT og CWIN etablert Nepals første barnepsykiatriske klinikk. Den ligger ved Kanti barnesykehus i Katmandu.
Nå er det altså også på plass en ungdomsavdeling ved det offentlige psykiatriske sykehuset i hovedstaden. Her er det både poliklinikk og sengeposter, i tillegg til programmer for psykososial støtte, foreldreveiledning og telemedisin.
Trygge barn kan forandre verden. Vil du støtte FORUTs arbeid for barns psykiske helse? Bli FORUT-fadder!
Bli med FORUT på studietur til Nepal i oktober 2024. Nå er påmeldingen i gang.
Vi blir kjent med FORUTs partnerorganisasjon CWIN, Child Workers in Nepal. Vi ser hvordan det arbeides for trygge barn gjennom driften av hjelpetelefonen 1098 Child Helpline i Katmandu.
Vi besøker krise- og omsorgssenteret Balika Peace Home for jenter, og Nepals første barnepsykiatriske klinikk. Klinikken er bygget med betydelig finansiering av FORUT.
Psykisk helse for barn og unge er et stort satsingsområde for FORUT i Nepal, og vi ser hvordan denne innsatsen nå videreutvikles og bygges ut i samarbeid med myndighetene.
På studieturen blir du også kjent med kultur og natur i Nepal, og vi besøker den norske ambassaden.
Formålet med turen er å spre kunnskap og engasjement rundt FORUTs arbeid, og rekruttere nye faddere.
Reisen koster kr 29 900,-. Prisen dekker flyreise tur/retur Gardermoen, klimakvote, overnatting i dobbeltrom, all transport i Nepal, mange måltider, alle inngangsbilletter og reiseledelse. Enkeltromstillegg, kr 3 000,-.
Sitatet handler om Nepals gode resultater med å sette i verk en alkoholpolitikk. Det kommer fra WHOs øverste leder i Nepal, Dr. Rajesh Pandav, under den 7. Global Alcohol Policy Conference i Cape Town, Sør-Afrika, i oktober 2023. Han snakket til en forsamling på godt over 400 personer bestående av forskere, aktører fra sivilsamfunnet og myndighetsrepresentanter.
– Hvis alle drar i samme retning, er det mulig å få på plass en effektiv alkoholpolitikk, noe som er avgjørende for folks helse og velvære, sa Dr. Pandav.
Å få på plass kunnskapsbasert alkoholpolitikk er avgjørende for å redusere skader fra alkoholkonsum. Nepal har i snart 10 år hatt et utkast til en nasjonal policy for alkohol liggende inne i Parlamentet i påvente av å bli vedtatt, og den har i stor grad vært ført i pennen av Nepal Alcohol Policy Alliance med FORUTs partner CWIN i spissen. Samtidig har verden endret seg dramatisk, og det er behov for andre virkemidler enn for bare noen få år siden.
Kjemper mot mektig industri
Alkoholindustrien er blitt en mektig, global aktør som bruker aggressive virkemidler for å sikre seg nye markeder i Sør etter hvert som markedet i Nord er mettet eller til og med opplever en forbruksnedgang.
Kombinert med den massive økningen av digitale flater som bruker teknologi, som både er avhengighetsskapende i seg selv og som er for svakt regulert med tanke på markedsføring, gir dette enorme muligheter for en industri som kun har profitt som sitt øverste formål.
I motsetning til store plakater langs veien, evner nå markedsføringen å nå mange flere på et personlig plan ut fra algoritmer på sosiale medier. Med dagens situasjon, hvor lovverk kun gjelder nasjonalt, flytter industrien seg bare videre til land som ikke foreløpig har fått på plass tilstrekkelig kontroll med en vare som alkohol som påvirker et lands sosiale og økonomiske utvikling negativt.
I tillegg driver industrien selv en massiv påvirkning av nasjonale myndigheter, for at de nettopp ikke skal vedta alkoholpolitikk som kan svekke deres muligheter til salg i de aktuelle landene. Behovet for et overnasjonalt rammeverk som regulerer industriens framferd er skrikende, og var fokuset for konferansen som hadde som undertittel «Investing in people before profit».
Utnytter smutthull
Budweiser ble for første gang lansert i Nepal i 2020, og uttalte i den forbindelse at Nepal var et veldig attraktivt, nytt marked. Det er fordi landet har en høy andel av unge personer samtidig som det er i ferd med å få til en lenge etterlengtet økonomisk fremgang. Selskapet anser Nepal for å bli et nøkkelmarked i sin nye satsing, og de utnytter strategisk lokal kultur og festivaler, samt internasjonal idrett, for å bli «kongen av øl» i Sør-Asia.
De klarte til og med å få Lionel Messi, som også er UNICEF-ambassadør, til å promotere for seg. Dette var mulig fordi Nepal, til tross for flere aktuelle lover innen alkohol og helse, ikke eksplisitt hadde forbudt markedsføring av alkohol i media i Advertisement Act fra 2019. Det er heller ikke konkrete regulereringer knyttet til sponsing av kulturelle “events” som festivaler, konserter, sportsarrangement eller aktiv bruk av TikTok og andre sosiale medier. Dette er attraktive kanaler for selskaper for å nå ut til den nye middelklassen generelt og kvinner og ungdommer spesielt.
I november 2021 gikk imidlertid lederen for det nylig etablerte Advertisement board ut og fordømte all reklame for alkohol og tobakk og mente den var i strid med loven. Dette skapte stor ståhei i media, blant fra industrien selv og til og med det nepalske fotballforbundet.
WHOsamarbeider med myndigheter og sivilsamfunn
I april 2022 ble Nepal en del av WHOs SAFER Initative som skal bidra til at Nepal får på plass en evidensbasert alkoholpolitikk som vil bidra til å beskytte folks helse. FORUTs partner CWIN er representert i denne gruppen.
Et av tiltakene i SAFER er å forby eller innføre omfattende restriksjoner på markedsføring, sponsorvirksomhet og promotering av alkohol. WHO samarbeider både med myndighetene og sivilsamfunnet, og i februar 2023 kom det en kjennelse fra Høyesterett i Nepal som ba om at all lovgivning som omfattet alkohol skulle følges til punkt og prikke og det skulle settes i gang kontroll av at kjennelsen ble fulgt. I første omgang medførte dette at alkoholreklame ble borte fra papiraviser, men fortsatte i sosiale medier. Imidlertid, fra og med august i år ble det også forbudt på Facebook og Instagram.
Forskning fastslår at det er en innebygget interessekonflikt mellom alkoholindustrien og folkehelse, og historien fra Nepal er bare én av mange som tydelig viser at alkoholindustrien benytter alle smutthull den kan. Historien viser også at nasjonale myndigheter er helt avhengige av at det finnes vaktbikkjer fra sivilsamfunnet som kan si ifra hvordan industrien påvirker folks helse negativt, at alkoholbruk vil bidra til overbelastning av et allerede svakt helseapparat og i siste instans vil hindre videre sosial og økonomisk utvikling av samfunnet.
Som nevnt, er CWIN ledende innenfor den nepalske alkoholpolitiske alliansen og representert i SAFER, og organisasjonen jobber iherdig med å få på plass en bedre alkoholpolitikk og for at allerede eksisterende lovverk følges.
De ser tydelig negative konsekvenser av alkoholsindustriens oppførsel for barns helse og velvære, og løfter også dette perspektivet høyt overfor myndighetene. Når de nå får drahjelp fra høyeste hold i WHO, er sannsynligheten for gjennomslag høyere. Da er det selvsagt inspirerende å få anerkjennelse fra talerstolen på Den globale alkoholpolitiske konferansen i Sør-Afrika der Nelson Mandelas slagord om at «It always seems impossible until it’s done» fortsatt er gjeldende.
Dr. Rajesh Pandav fra WHO Nepal sammen med internasjonal programkoordinator Elin Kjeldstadli Hatlestad og utenlandssjef Ståle Stavrum fra FORUT under GAPC i Cape Town 2023.
Julekonsertturneen «Desembernatt – Hematt tel jul» gir deler av billettinntektene til FORUTs arbeid for jordskjelvofre i Nepal.
Silje Nergaard, Anders Baasmo, Eli Kristin Hanssveen og Elias Akselsen står for første gang sammen på scenen under seks julekonserter i Innlandet i november og desember.
Gir billettinntekter til FORUT
Konserten lover glede, latter, ettertanke og en god dose julefølelse. Men «Desembernatt» sprer også hjertevarme ved å gi 40 kroner for hver solgte billett til Innlandets bistandsorganisasjon, FORUT. Pengene skal brukes til psykisk helsehjelp til jordskjelvofre i Nepal.
Det var sent fredag 3. november at et jordskjelv med styrke 5,7 rammet Jajarkot og Vest-Rukum. Dette er et avsidesliggende og tynt befolket område omtrent 50 mil vest for hovedstaden Katmandu. Mer enn 150 mennesker er døde og mange har mistet hjemmene sine. Det er et kaldt og krevende område å drive nødhjelp i.
Generalsekretær i FORUT, Ida Oleanna Hagen, er glad for det flotte initiativet til Mikrofonen AS og artistene.
– Vi er så takknemlige for at Desembernatt ønsker å gi av billettinntektene for å hjelpe andre nå i førjulstida. Jordskjelvkatastrofen i Nepal har rammet mange småbarnsfamilier, og takket være disse inntektene kan vi gi psykisk helsehjelp til enda flere. Nå får vi god nytte av at FORUT har vært med på å bygge opp et psykisk helse-tilbud for barn i Nepal, sier Hagen.
Stjernespekket julekonsert
Første konsert er i Gjøvik kirke 26. november. Så går turen til Vang kirke, Lillehammer kirke, Tingelstad kirke, Brumunddal kirke og Nes kirke. De fire artistene har alle tilknytning til Innlandet.
Silje Nergaard fra Hamar er jazzsangerinnen med verden som lekeplass. Hun har gitt ut 16 album og gjennom 30 år. Hun har vært en banebrytende artist på den internasjonale jazzscenen og har skapt sitt helt personlige uttrykk både som sanger og komponist.
Anders Baasmo, en av våres fremste skuespillere, er oppvokst på Furnes. Han fikk sin gjennombrudd i filmen “Buddy” og har de siste årene spilt i “Exit” og musikalenene “Spamalot” og “Annie” på Folketeateret til strålende tilbakemeldinger. Baasmo er den første som har vunnet alle de fire store skuespillerprisene i Norge: Heddaprisen, Amandaprisen, Kanonprisen og Gullruten. Han har også vært Norges Shooting Star ved filmfestivalen i Berlin.
Eli Kristin Hanssveen fra Hadeland er en av de største operastjernene vi har i dette landet. Hun deburterte i Nasjonaloperaen i 2002. Hun har gjort seg bemerket med sterke kvinneroller som Gilda i Rigoletto, Norina i Don Pasquale, Zerbinetta i Ariadne auf Naxos, Musetta i La bohème, Pamina, Nattens dronning og Første dame i Tryllefløyten, Evrydike i Glucks Orfeus og Evrydike, Violetta i La traviata, Liù i Turandot og Kvinnen i Rolf Wallins nye opera Elysium. Noen husker henne kanskje også fra Stjernekamp hvor hun briljerte i ulike sjangre.
Elias Akselsen fra Nes er en velkjent, dyktig visesanger. Hans kraftfulle sopranstemme har gjort ham kjent i mange sammenhenger. Hans mange plateutgivelser har også gitt ham flere kulturpriser. Sanger og tradisjonsformidler Akselsen lærte seg sitt fag på en så tradisjonell måte som gjøres kan; samlet rundt bålet med sin taterslekt i barndommen. Som tenåring og ung mann levde han som omstreifende musiker i Sverige, hvor han blant andre sang med Cornelis Vreeswijk. Etter det han beskriver som en guddommelig åpenbaring på julaften 1980 vendte han hjem til Norge og har siden blitt predikant og en viktig talsmann for taterne i Norge, både når det kommer til formidling av deres spesielle sangtradisjon og deres historie som utsatt minoritet.
I oktober i år var overlege Marianne Østevik Skaug ved BUP Gjøvik (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) med på FORUTs studietur til Nepal. Hun er full av lovord etter møtet med satsingen på et psykisk helsetilbud for barn og unge i landet.
På forsidebildet til denne artikkelen er Marianne avbildet sammen med Bhagawati Shrestra, som er leder for krise- og omsorgssenteret Balika Peace Home i Nepal.
– Dette er virkelig et imponerende arbeid som vi i Norge kan lære av, sa Marianne på et fagseminar som BUP Gjøvik, FORUT og nettverksorganisasjonen Forum for utvikling og miljø inviterte til på Gjøvik onsdag 15.november.
Fra venstre: Marianne Østevik Skaug fra BUP Gjøvik, Lars Lien fra Norsk psykiatrisk forening, generalsekretær Ida Oleanna Hagen fra FORUT og Ane Tosterud Holte fra FORUT hadde ansvaret for seminaret på Gjøvik.
Utviklingssamarbeid i praksis
Generalsekretær Ida Oleanna Hagen ønsket 30 tilhørere velkommen til seminaret, og la vekt på inspirasjonen som ligger i at fagpersoner som Marianne bruker egen tid og egne penger på en slik reise og erfaring fra Nepal.
– I 2015 fantes det knapt noe psykisk helsetilbud for barn og unge i Nepal.
– Det FORUT og våre samarbeidspartnere nå får til i Nepal har blitt mye større enn hva vi håpet på i 2015, og vi ser fram til at du deler dine erfaringer i møtet med dette arbeidet, avsluttet Ida.
– Imponerende!
Marianne Østevik Skaug gikk rett på sak i sitt foredrag, og ville først ha forsamlingen med på sine tre hovedpoenger og erfaringer.
– For det første må vi glemme «giverrollen» i slike forbindelser, og heller tenke på hva vi kan få til sammen av viktig utviklingsarbeid som kan komme alle parter til gode.
For det andre er jeg slått av hvor mye som er likt mellom Nepal og Norge, understreket Marianne. -For det tredje vil jeg si at nesten alt jeg hørte om og erfarte i Nepal er overførbart til de pasientene jeg møter ved BUP Gjøvik.
– Det jeg har sett i Nepal er ganske enkelt imponerende, understreket Marianne i sin innledning. Hun delte også en interessant observasjon rundt løshunder hun møtte i Katmandu, og det kommer vi tilbake til.
Tretti personer deltok i seminaret, som ble avsluttet med en runde med spørsmål og kommentarer til foredraget, og det arbeidet FORUT bidrar til i Nepal.
Stort land – store utfordringer
Nepal er et fjelland med litt over 30 millioner innbyggere, 42% av befolkningen er under 18 år. FORUT har siden 2015 bidratt til byggingen av en barnepsykiatrisk klinikk i Katmandu, og i 2023 passerer denne klinikken 12.000 konsultasjoner.
Oppbyggingen av klinikken har gått relativt raskt, fra at landet hadde èn barnepsykiater til at klinikken i Katmandu nå har et kollegium av flere barne- og ungdomspsykiatere, psykologer og andre fagpersoner.
– FORUT har grunn til å være fornøyd med omfanget og utviklingen av dette arbeidet. Samtidig vet vi at mellom 10% og 15% av de unge i Nepal har lettere eller mer alvorlige psykiske lidelser, fortalte Marianne. Dette betyr at minst 1,3 millioner barn og unge i Nepal har behov for et hjelpetilbud som vi ser ved den nye barnepsykiatriske klinikken ved Kanti Childrens Hospital. Det er viktig å se på utviklingen av dette helsetilbudet som en begynnelse, med store behov og stort potensial for videre vekst og utvikling i Nepal, og med overføringsverdi til andre land.
Verden er lik og ulik
Tilhørerne på seminaret fikk også se bilder og høre forklaringer om hvordan FORUT har bidratt til finansiering og utvikling i et arbeid som ikke hadde vært mulig uten lokal forankring i Nepal og et stort engasjement fra fagmiljøer og enkeltpersoner i Norge.
– Jeg så akkurat det samme type vansker i Katmandu som jeg ser hjemme, fortsatte Marianne.
– Ved klinikken i Katmandu kommer barn og unge som sliter med skolevegring, lærevansker, adferdsvansker, angst, depresjoner, hysteriske reaksjoner, selvskading, ADHD, rusbruk, tvangslidelser, psykoser, schizofreni og reaksjoner etter traumer.
Dette er fra Chitre-distriktet i Nepal, et land med litt over 30 millioner innbyggere der svært mange bor spredt og med dårlig infrastruktur.
– Det er slående hvordan vi i det norske hjelpeapparatet ser at spiseforstyrrelser har økt under pandemien, og hvor vi mistenker at noe av dette problemet ble forsterket gjennom brukes av sosiale medier.
– Kolleger i Nepal forteller om akkurat det samme; om bekymringen for økningen i antall unge med spiseforstyrrelser, og hvordan dette kan kobles til hva barn og unge ser, liker og deler i sosiale medier. Slik sett er verden både lik og ulike på samme tid.
Knapphet på ressurser
Marianne fortalte videre om knappheten på ressurser i et av verdens fattigste land. Om hvordan fordommer og stigmatisering rundt psykisk helse forsterker problemer og lidelser for mange unge i Nepal. Dette er en virkelighet som også utvikler en innovasjonskultur for hvordan man kan skape noe bra ut av de små ressursene som faktisk finnes.
– Så vil jeg gjerne understreke at jeg har vært på et kort besøk til Nepal, så jeg kan selvsagt ikke gå dypt inn i det økonomiske, sosiale og kulturhistoriske bakgrunnsbildet basert på mine egne erfaringer. Det jeg derimot kan gjøre, er å sammenfatte mine observasjoner med det jeg har lest og etter hvert erfart gjennom dokumentasjon og samtaler med en rekke mennesker i Nepal med mine egne erfaringer, understreket Marianne i sitt foredrag.
– Det er sett i den sammenhengen at jeg blir inspirert og imponert. Både over pågangsmotet og viljen til å finne løsninger på store samfunnsutfordringer.
Dr Arun Kunwar til venstre i bildet er sentral i oppbyggingen av et barnepsykiatrisk behandlingstilbud i Nepal. Til høyre ser vi Sumnima Tuladhar fra FORUTs partnerorganisasjon CWIN, og en representant fra sykehuset der landets første barnepsykiatriske klinikk er bygget.
Et bakteppe av hardt arbeid
FORUTs partnerorganisasjon Child Workers in Nepal (CWIN) har i flere tiår levd tett på denne mangelen på ressurser og forståelse for barn og unges rettigheter som seminaret handler om.
På nittitallet var Nepal preget av lite oppmerksomhet på barns rettigheter. Barnearbeid var mer utbredt, og dette var sårbare barn som i tillegg ble utsatt for overgrep. Etter tiår med mye praktisk feltarbeid og politisk påvirkningsarbeid ser CWIN at innsatsen for barns rettigheter og krav til beskyttelse gir resultater.
Barna hører til hjemme
I dag er mange former for barnearbeid forbudt i Nepal, og barn kan blant annet ringe 1098 Child Helpline når de er truet av kriser og overgrep. CWIN driver denne hjelpelinjen i Katmandu, og har statistikk som viser at opptil 200 barn om dagen ringer og ber om hjelp og støtte. Mange får veiledning og støtte gjennom telefonsamtaler, noen henvises til andre myndigheter, mens noen får akutt hjelp til å komme ut av kriser.
– Jeg er veldig imponert over hva de CWIN-ansatte og frivillige får til, sa Marianne til sine tilhørere. -Jeg har møtt mennesker med et enormt engasjement, og som i tillegg må stå i mye treghet fra myndigheter og motstand fra aktører som ikke ønsker innblanding fra en organisasjon som jobber for barnerettigheter og mot barnearbeid.
Marianne fortalte også om CWINs grunnholdning om at alle barn først og fremst hører hjemme i egne familier og landsbyer.
– Derfor arbeides det målrettet for at barna som får hjelp også hjelpes tilbake dit de kom fra når det er mulig, sa Marianne. CWIN har erfaringstall som viser at 85% av barna de har kontakt med faktisk reiser hjem, ofte med oppfølging til familien over lengre tid.
Det er plass til litt over 50 jenter på Balika Peace Home, som bor spredt på flere bolighus. Torghatten AS i Norge har finansiert dette nye og jordskjelvsikre flerbrukshuset, der jentene samles for ulike aktiviteter, møter g kurs. Dette er også et hus som brukes til ulike fester og arrangementer for jentene, og som lokale ved besøk fra blant annet Norge.
Hjelpeapparatet
I Nepal bidrar FORUT til et bredt register av hjelpetiltak for barn og unge gjennom CWIN. Marianne forklarte og fortalte om både hjelpelinjen, den barnepsykiatriske klinikken i Katmandu og om krise- og omsorgsinstitusjoner som tar imot barna som opplever de mest akutte krisene i eget liv.
– Vi besøkte Balika Peace Home, en institusjon for jenter i alderen 4-18 år, sier Marianne. -Barna og ungdommene her har erfaringer med ulike typer traumer der mange har vært utsatt for seksuelle overgrep. De møtes med trygghet, rutiner og terapi som bruker kunst, dans, lek og samtaler som viktige virkemidler. Marianne fortalte videre om enkelte tradisjonelle overgrepsformer som avtar, samtidig som barn og unge i Nepal står overfor nye trusler.
– Det er et økende problem med digitale overgrep, noe vi også ser i Norge, forklarte Marianne.
– The rules, madam
Da Marianne besøkte Balika Peace Home et par mil utenfor Katmandu, bodde det om lag 55 jenter i de hvitkalkede bolighusene inne på eiendommen. Alle med en mørk historie, men samtidig også med et lyst ansikt i møtet med gjester fra Norge.
– Jeg fikk omvisning av noen av jentene, som stolte og tydelige fortalte om rammer og rutiner på sin måte, fortalte Marianne.
– We have to tell you about the rules for this room, sa jentene, og fortalte om morgenrutiner, lekserutiner, regler for hjelp på kjøkkenet og tider for skolearbeid, lek og bruk av TV.
– Dette var jenter som ble møtt med respekt og som regelmessig fikk muligheter for medbestemmelse, og jeg tror det er mye av grunnen til at jentene trivdes på Balika, fortsatte Marianne.
– Dette er jenter som bak smilene også sliter med mye av det vi vil forvente hos barn utsatt for store traumer; mareritt, dårlig søvn, spiseproblemer, aggresjon, angst, depresjon selvskading, selvmordstanker, psykosesymptomer og ulike konflikter innad i jentegruppa. Jeg ble imponert over forståelsen de ansatte hadde for bakgrunnen for vanskene, og hvordan de stod i dette til jentene fikk det bedre, understreket Marianne til sine tilhørere på Gjøvik-seminaret.
Marianne er full av lovord for FORUT og CWINs innsats i Nepal, og har selv blitt FORUT-fadder etter besøket i Nepal høsten 2023. Her sammen med Dr Arun Kunwar på lekeområdet som tilhører den barnepsykiatriske klinikken i Katmandu.
Nå er det guttas tur
De som var til stede på seminaret fikk også høre at mange års innsats for jenter nå danner et grunnlag for mer hjelpeinnsats for gutter. CWIN driver blant annet et krise- og omsorgssenter for gutter noen få kilometer fra Balika Peace Home, i dag med plass for 15 gutter.
– Dette er en institusjon som gjør mye godt for de som er der, men som også er preget av dårlige fasiliteter og for lav kapasitet.
Marianne er tydelig på at også gutter opplever utnyttelse og overgrep i stor skala i Nepal, og at det er behov for styrking av tilbudet til denne gruppen.
– Jeg håper virkelig CWIN og FORUT får til en mer målrettet innsats overfor denne gruppen, sammen med gode bidragsytere og faddere i Norge.
Veier videre
I sin avslutning var Marianne opptatt av det som gjenstår av oppbygging av et psykisk helsetilbud for de yngste i Nepal.
– Dr Arun og hans faglige team på den barnepsykiatriske klinikken i Katmandu viser en fantastisk evne til kombinasjon av daglige utfordringer og oppmerksomhet på videre utbygging av et hjelpetilbud, kunne Marianne fortelle.
– Vi ser det blant annet ved at ansatte fra klinikken rykker ut til området som ble hardest rammet av det dødelige jordskjelvet for noen uker siden, og vi ser det i oppbyggingen av opplæringsprogrammer for ansatte i skolene og på lokale helsestasjoner, og gjennom opprettelsen av foreldretreningsgrupper og telemedisinske tilbud.
Marianne er full av inntrykk etter besøket i Nepal, og av tanker om veier videre.
– Vi ser det samme i Nepal og Norge; at det aldri blir nok fagfolk og ressurser inn i det psykiske helsetilbudet slik det er i dag. Da må vi i større grad se på hvordan vi gir dette helsetilbudet i dag, og hvordan vi med nye arbeidsmetoder og tilnærminger kan hjelpe flere som trenger et lavterskel tilbud og god veiledning for å unngå forverring.
Løshundene
Vi avslutter med Mariannes betraktninger om alle løshundene som springer rundt i Katmandu. Det er som regel snakk om fredelige firbeinte, som Marianne aldri oppfattet som aggressive eller truende. -Jeg har sett slike hunder i andre storbyer, der jeg er rådet til å ha noen steiner i lomma som jeg kan kaste dersom løshundene skulle bli for nærgående. Dette gjør løshundene mer aggressive, og man kommer inn i en ond sirkel.
Men dette opplevde jeg aldri på mine vandringer i Katmandus gater. -Det jeg derimot så, var like fredelige og tålmodige mennesker som med små gester og matbiter var vennlige mot disse løshundene, fortalte Marianne med et smil.
– Jeg skal selvsagt ikke trekke dette for langt, men det ga meg noen refleksjoner om hvordan mennesker tenker og handler, og hvordan det kan bidra til å prege omgivelsene.
– Det ligger et håp i det, tenker jeg. Et håp om at gode krefter i alle kan bidra til stadige forbedringer, også for barna og ungdommene i Nepal.
I dette bolighuset et par mil utenfor Katmandu holder CWIN Boys Transit Home til idag, med 15 plasser for gutter som er reddet ut av aktutte kriser, overgrep og omsorgssvikt. Nå skal CWIN satse mer på en videreutvikling av hjelpetilbudet for gutter, som også er en gruppe som trenger mer innsats og psykisk helsehjelp etter utnyttelse og overgrep.
Takk!
Seminarets ordstyrer var Lars Lien, lege og spesialisert innenfor samfunnsmedisin og psykiatri. Han har selv erfaring fra reiser og oppdrag i Nepal, og var takknemlig for oppdatert og god deling av ny kunnskap og nye erfaringer.
– Dette er så krevende og så viktig, så takk til alle gode krefter som arbeider rundt dette helsetemaet, sa han, før han åpnet for spørsmål og kommentarer fra tilhørerne.
Les om Jasime Ma i Nepal, som avla sin doktorgradsavhandling i Tromsø i januar 2023.
Vår nettside bruker informasjonskapsler. Vi bruker dette primært til trafikkmåling og innholdsoptimalisering. Fortsett å bruke siden som vanlig hvis du godtar dette.OKVår personvernerklæring
