Kategori: Psykisk helse

  • Hvordan skape tryggere barn?

    Barn og unges trygghet settes på alvorlige prøvelser i en verden preget av krig, kriser og ettervirkninger av pandemi. God psykisk helse er selve grunnmuren for trygghet og utvikling. Kan vi lære noe i Norge av hvordan andre land gjør det?

    Dette innlegget er skrevet av Marianne Østevik Skaug, overlege ved BUP Gjøvik, og Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT. Det ble først publisert i Oppland Arbeiderblad.

    En forespørsel til FORUT om å få lov å hospitere og lære mer om global psykisk helse var starten på et samarbeid mellom artikkelforfatterne og en reise til Nepal. Svaret på spørsmålet om vi i Norge kan lære noe av andre land er: ja.

    I 2015 ble Nepal rammet av flere katastrofale jordskjelv. Før dette hadde det vært tilnærmet umulig å skaffe faglig kvalifisert psykisk helsehjelp til barn og unge som var ofre for vold, overgrep og menneskehandel. Landet manglet både fagfolk og tilbud.

    I ettertid har FORUT og den lokale partnerorganisasjonen CWIN Nepal bygget en egen barnepsykiatrisk klinikk, en ungdomsavdeling på det offentlige psykiatriske sykehuset i hovedstaden, og 20 psykiatere og psykologer har fått spesialisering.

    Endelig finnes det et fagmiljø som alle som jobber med barn og unge i landet kan spørre til råds og henvise til.

    Dette pionerarbeidet har vært mulig fordi FORUT og CWIN i over 40 år har arbeidet med å beskytte barn og fremme barns rettigheter. Men også fordi det er i norske myndigheters interesse å styrke nasjonale helsesystemer i det globale sør.

    Hva har vi sett i Nepal? Vi tar med oss tre viktige læringspunkter som vi mener har overføringsverdi.

    For det første må vi glemme «giverrollen» og heller tenke på hva vi kan få til sammen. Vi som ønsker å gjøre en innsats for psykisk helse både lokalt og globalt kan åpenbart lære av hverandre.

    For det andre må vi ta inn over oss at selv om fattigdom og store kriser gjør at psykisk uhelse er et mye større problem i Nepal enn i Norge, så er det også mye som er likt når det gjelder psykiske helseutfordringer og behovet for hjelp.

    For det tredje mener vi at det vi har erfart i Nepal kan ha overføringsverdi til psykisk helsehjelp til barn og unge i Norge. Om lag 970 millioner mennesker lever med en psykisk sykdom, ifølge Verdens helseorganisasjon. Psykisk uhelse er et stadig større problem i verden.

    Våre kollegaer i Nepal kan fortelle at barn og unge sliter med mye av det samme som unge i Norge, som blant annet skolevegring, angst, selvmordstanker, ADHD, autisme, rusbruk og reaksjoner etter traumer. I en global tidsalder, og særlig med sosiale medier, har psykiske utfordringer mange likhetstrekk uansett hvor vi bor.

    Sett med norske BUP-briller var det mye som imponerte på reisen i Nepal. FORUTs partner CWIN driver et helhetlig tilbud med krisetelefon, krisemottak og transitthjem for barn. De viser stor kunnskap og forståelse for hva ulike traumer gjør med barn og hva som trengs for å gi dem et så trygt og godt liv som mulig videre. En stor del av barna er reddet ut av seksuelle overgrep og vold. 

    85 prosent av barna som kommer til krisemottaket flytter hjem igjen med langtidsoppfølging fra CWIN, ifølge deres egne tall. De som ikke kan flytte hjem eller til en fosterfamilie blir ivaretatt på CWINs transitthjem, Balika Peace Home.

    På Balika fikk vi se at jentene har et godt strukturert og helhetlig tilbud med stor grad av forutsigbarhet. Her er det skole, matlaging og faste rutiner. Barnas meninger blir hørt og de har omsorg for hverandre. Det blir jobbet med å gi barna en forståelse av egne opplevelser for å minske skyld og skam, og de lærer om egen kropp og om sunn seksualitet. Det er mye bruk av musikk, sang og dans. Alle barna blir screenet for psykisk helse to ganger i året. De som har behov for det, tilbys terapi.

    Ved den barne- og ungdomspsykiatriske klinikken jobber de med diagnostikk og behandling. Dyktige fagfolk driver opplæring av foreldre, lærere og helsesykepleiere, i tillegg til et telemedisinsk tilbud.

    Dette tilbudet i Nepal gir oss en innsikt i hvilke muligheter det gir når de som står for barnevern og barne- og ungdomspsykiatri jobber tett. I Nepal er det samme leder for begge instanser. Det gir tette bånd mellom ansatte med god kommunikasjon og lett tilgang på riktig hjelp og veiledning.

    Våre kollegaer i Nepal er til stor inspirasjon for hvordan man kan få mye ut av få ressurser. De er dyktige fagfolk med en forskningsbasert tilnærming og et enormt engasjement for å bygge opp kompetanse og spre det videre. For skal vi nå målet om trygge barn og god psykisk helse for alle, så må alle bidra. Og da må vi lære av hverandre.

    Vil du støtte FORUTs arbeid med å gjøre barn tryggere i Nepal? Bli FORUT-fadder!

    Jentene på Balika Peace Home tar vare på hverandre og får et helhetlig tilbud av FORUTs partnerorganisasjon CWIN Nepal.

  • Kush: dopet som dreper drømmer

    Et nytt dop sprer seg i Sierra Leone: Kush. Det ulovlige stoffet dreper drømmene til tusenvis og er raskt blitt et problem for en hel generasjon. Hva er dette nye dopet og hvorfor er det så problematisk?

    Kush, også kjent som Spice eller K2, er et syntetisk narkotika som etterligner THC funnet i cannabis. Sammensetningen endrer seg stadig. Flere medier rapporterer at en av de nyere ingrediensene er menneskebein. Dr. Jusu Mattia har forklart til Channel 4 at svovel i menneskebein kan gi følelsen av å være ruset når det tas i store mengder. Som en følge av dette står Sierra Leone nå overfor et problem med gravrøveri.

    Billig flukt fra virkeligheten

    Det at sammensetningen av dopet kan varieres, gjør det billig å produsere. Dessuten blir det produsert lokalt og er dermed lett tilgjengelig. Kush er et såkalt «zombie-dop» som tar personen vekk fra virkeligheten og inn i en katatonisk tilstand.

    Økningen i bruken av Kush har blitt fulgt av en økning i videoer på nettet av mennesker ruset på dopet som utfører farlige aktiviteter. Folk som sovner stående midt i veien og folk som slår hodene sine inn i vegger, er noen eksempler. Et vanlig kjennetegn på en person som har tatt kush, er hovne, betente føtter og ben, selv om årsaken til dette ikke er klar. The Telegraph skriver at dusinvis dør hver uke av dette nye dopet.

    Kush er lett tilgjengelig. Mange bilvasker fungerer som skalkesjul for salg. En dose kush koster bare fem leoner, litt over to norske kroner. Til sammenligning koster et annet vanlig dop, Tramadol, 25 leoner, ifølge FORUTs partnerorganisasjoner i Sierra Leone. Alkohol er også dyrere enn kush.

    Tilgjengeligheten og prisen på kush forklarer bare delvis hvorfor dopet har blitt utbredt i gatene og blant den unge befolkningen, som står overfor en ungdomsledighet på 60%, ifølge The Telegraph.

    En studie utført av Ibrahim Bangura (2023) i «African Conflict & Peacebuilding Review» peker på flere årsaker til at spesielt unge menn velger å ty til kush og andre stoffer, blant annet ettervirkningene av borgerkrigen som endte for to tiår siden. Bruken av stoffer og marginaliseringen av unge fattige menn har ført til dannelse av gjenger med tydelige territorier.

    En generasjon utryddes

    16 år gamle Fatmata Kanu er en del av en barne- og ungdomsklubb (CYP) i Port Loko, organisert av FoRUT i Sierra Leone. Kush er et tema som engasjerer medlemmene.

    – Det er mange mennesker rundt oss som misbruker kush. De er ikke redde for å skade andre, og det skremmer oss. Kush ødelegger liv og tømmer lommer. Ungdom bør bruke pengene sine på skolen i stedet. Mange dropper ut av skolen på grunn av kush, sier Kanu.

    Nancy Gbamoi er lærer og medlem av Each One Save One Civil Society Organization og Sierra Leone Alcohol Policy Alliance (SLAPA). Hun hever stemmen og øker tempoet når hun snakker om kush-problemet.

    – Dette stoffet ødelegger ungdommen vår. Som lærer ser jeg en hel generasjon forsvinne foran øynene mine. En jente på skolen min ble utvist fordi hun tok kush. Det var ikke den beste løsningen for henne. Snart er vi bare barn og gamle som bor i dette landet, sier Gbamoi.

    Det er bare ett psykiatrisk sykehus i Sierra Leone, og nå er de fleste nye innleggelsene der relatert til Kush. Det er ikke nok kapasitet til å hjelpe alle som trenger det.

    – Når du starter å ta kush er det bare to veier ut av det: psykiske lidelser eller død. Vi aner ikke hva vi kan gjøre for å hjelpe. Vi har verken medisinske institusjoner eller lovhåndtering som klarer å takle dette, sier Gbamoi.

    Ikke kilden til problemet

    Kilden til Kush-problemet er verken tilgjengeligheten eller prisen på stoffet. Det er den politiske og sosiale situasjonen. Mangel på tilgang til utdanning og jobbmuligheter fører til lav samfunnsmobilitet og stor fattigdom.

    Sierra Leone ligger i dag langt nede på FNs indeks for menneskelig utvikling. En annen forklaring bak de dårlige kårene er høy sosial ulikhet. Ebolautbruddet og koronapandemien forverret situasjonen ved å begrense mobiliteten og muligheten til å tjene penger for unge mennesker over hele landet. 

    Kush sprer seg ikke bare i Sierra Leone, men også til nabolandene Liberia og Guinea. Dette skaper spenning mellom menneskene som bor på grensen. Ifølge Guinea er problemet at Kush passerer over grensen fra Sierra Leone til Guinea, og med det noen av samfunnsproblemene tilknyttet stoffet. En tilsvar på dette har vært å understreke at Kush er et symptom og ikke rotårsaken. Dessuten gjør dopets fleksible oppskrift at Kush like lett kan produseres i Guinea og Liberia som i Sierra Leone.

    Alhassan Jalloh, programsjef i FoRUT i Sierra Leone, sier at kush-epidemien kan bekjempes med en felles innsats fra både sivilsamfunnet og myndighetene.

    – Regjeringen i Sierra Leone har som mål å utvikle menneskelig kapital. Men vi kan ikke bli en produktiv og lykkelig nasjon med et samfunn tungt berørt av rusmisbruk. Sivilsamfunnets rolle er å sikre at forsyningskjeden ødelegges og å øke bevisstheten blant folk slik at de unngår å ta kush. Regjeringen, på sin side, bør gå gjennom og forbedre sin «2008 National Drug Controls Act» slik at den gjenspeiler en Vest-Afrikansk modell som fokuserer på rehabilitering og reintegrering av personer som bruker narkotika. Vi må handle nå, for vi er bekymret for ungdommen vår, sier Jalloh.

    I mange lokalsamfunn omsettes kush på bilvaskesteder. (Alle bilder: Øyvind Strand Endal, FORUT)

  • Ny avdeling for ungdomspsykiatri i Nepal

    Det offentlige psykiatriske sykehuset i Katmandu har endelig fått en ungdomsavdeling. Torsdag 8. februar kunne FORUTs partner CWIN Nepal holde en høytidelig åpning med storfint besøk.

    Den nye avdelingen er finansiert av Norad, som ga FORUT og CWIN oppdraget med å bygge ut psykisk helse-tjenester i Nepal. Helsevesenet rustes opp for å bedre kunne drive både forebygging og behandling av dårlig psykisk helse.

    Det var helseminister Mr. Mohan Bahadur Basnet som fikk æren av å åpne den nye ungdomsavdelingen ved Lagankel Mental Hospital. Norges ambassadør til Nepal, Torun Dramdal, deltok også i markeringen.

    Helseminister Mr. Mohan Bahadur Basnet taler under åpningen.

    Trygge barn i Nepal

    – Gratulerer til oss alle på denne historiske dagen. Tusen takk til alle involverte som har lagt ned en enorm innsats for å gjøre dette mulig, sa CWINs leder, Sumnima Tuladhar, under seremonien.

    Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT, jubler fra Norge.

    – Dette er en viktig milepæl for alle som arbeider for å styrke nasjonale helsesystemer globalt. FORUT har sammen med vår partner CWIN, norske og nepalske myndigheter og fagmiljøer vært pionerer i arbeidet med å gi et psykisk helse-tilbud til barn, og nå også til ungdom, i Nepal, sier Hagen.

    – Ved å styrke helsesystemet gir vi alle som arbeider med barn og ungdom et kompetansemiljø de kan henvende seg til og henvise til. Når vi styrker alle som er i kontakt med barn, gjør vi barn tryggere.

    LES OGSÅ: Anerkjennelse for psykisk helse-innsats i Nepal

    CWINs leder, Sumnima Tuladhar, sammen med Norges ambassadør til Nepal, Torun Dramdal, foran plaketten som ble avduket på åpningen.

    Tabu

    I Nepal og mange andre land i verden er psykisk sykdom fortsatt veldig tabubelagt, og syke mennesker blir utsatt for grove menneskerettighetsbrudd, blir feilbehandlet eller får ikke behandling i det hele tatt.

    Derfor er psykisk helse en viktig del av FORUTs utviklingssamarbeid. Fra før har FORUT og CWIN etablert Nepals første barnepsykiatriske klinikk. Den ligger ved Kanti barnesykehus i Katmandu.

    Nå er det altså også på plass en ungdomsavdeling ved det offentlige psykiatriske sykehuset i hovedstaden. Her er det både poliklinikk og sengeposter, i tillegg til programmer for psykososial støtte, foreldreveiledning og telemedisin.

    Trygge barn kan forandre verden. Vil du støtte FORUTs arbeid for barns psykiske helse? Bli FORUT-fadder!

  • Samarbeid for tryggere barn

    FORUT kan se tilbake på et spennende og krevende år med gode resultater i våre samarbeidsland og et stort engasjement i Norge.

    1. mai leverte vi den viktige fireårsrapporten til Norad, den som legger grunnlaget for en søknad om ny rammeavtale for de neste fem årene. Søknaden ble levert 1. oktober. Og senere i samme måned samlet vi representanter for de fleste av våre partnerorganisasjoner til en global konferanse i Cape Town i Sør-Afrika. 

    Det ble et lenge etterlengtet høydepunkt for hele den globale FORUT-familien. Samtidig arrangerte FORUT og Urbane Totninger en solidaritetskonsert på Gjøvik med et stjernegalleri av artister, som alle stilte gratis opp for vårt arbeid. Det er grunn til å kjenne på takknemlighet.

    Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.

    «The FORUT family» – for tryggere barn

    Nøkkelen til FORUTs suksess er våre langvarige og likeverdige partnerskap med sivilsamfunnsorganisasjoner i sør. Vi tror på, og arbeider for, lokalt ledet utvikling, der våre kollegaer i det globale sør setter målene for sitt arbeid i tråd med samfunnets behov og egen styrke.

    Partnerskapsmodellen vår er tuftet på at vi har ulik ekspertise og skal lære av hverandre. Men vi har felles mål – om å beskytte barn og styrke deres rettigheter. Fordi barn har enorme ressurser når de er trygge og blir hørt. Og fordi vi kun arbeider gjennom lokale organisasjoner, kan vi gjøre en innsats på fem områder som vi mener må virke sammen: barnerettigheter, likestilling, arbeid og inntekt, god psykisk helse og en alkoholpolitikk som fremmer folkehelse.

    Partnermøtet vårt i Cape Town i oktober ble holdt i etterkant av den globale konferansen GAPC (Global Alcohol Policy Conference), der kollegaer fra hele FORUT-nettverket ga viktige bidrag. Dette er et viktig globalt møtested der beslutningstakere, forskere og sivilsamfunn fra 50 land møttes for å lære av hverandre. Dette var også tema for partnermøtet vårt, der vi delte vår beste praksis og våre utfordringer i et år som har vært sterkt preget av økonomisk krise, krig og naturkatastrofer. 

    FORUT har langvarige partnerskap. Mange kollegaer fra det globale sør har samarbeidet med FORUT i flere tiår. Dette gir en enorm styrke. Les mer i vår rapport her.

    De fleste av FORUTs partnerorganisasjoner var samlet i Cape Town i oktober.

    Søknad til Norad om fem nye år

    2023 ble, som vi forventet, et spesielt krevende år. I tillegg til vanlig drift og alle uforutsette hendelser, skulle vi levere fireårsrapporten og en søknad om en ny femårsavtale til Norad. Det har blitt lagt ned en imponerende stor innsats av FORUTs medarbeidere i Norge og av våre kollegaer i partnerorganisasjonene. Dette er et enormt løft for en liten administrasjon. 

    Tittelen på søknaden er «Strong civil societies, healthy communities». Det viser FORUTs styrke: vi skal gjøre verden til et tryggere sted for barn gjennom det vi kan best. Vi gir viktige bidrag til bærekraftsmål 3 om god helse og velferd for alle – fordi vi som en av få bistandsorganisasjoner fokuserer på at rus og dårlig psykisk helse ikke skal hindre trygghet og utvikling.

    Viktig anerkjennelse til FORUT

    2023 inneholdt viktige milepæler i form av anerkjennelse av vårt arbeid. I mars fikk jeg muligheten til å følge representanter fra Norad og Verdens helseorganisasjon (WHO) til Nepal for å vise fram pionerarbeidet vi har lagt ned for et psykisk helse-tilbud til barn og unge. Dette har blitt lagt merke til. Og samtidig var Norad for første gang vertskap for et fagseminar om global psykisk helse her i Norge sammen med Nettverk for global mental helse, som FORUT er en del av. Det har stor betydning at psykisk helse gis oppmerksomhet og ressurser i det globale helsearbeidet.

    I august besøkte utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim vårt hovedkontor på Gjøvik, et inspirerende møte med viktig anerkjennelse av det arbeidet vi leverer. 

    Og i desember ble FORUT invitert til WHO i Geneve, for å dele erfaringer fra arbeidet med å få vedtatt alkoholpolitikk som fremmer folkehelse i land i sør, der våre partnerorganisasjoner både er en viktig samarbeidspartner for myndighetene og en vaktbikkje i kampen for retten til god helse og beskyttelse. Det var en ære å kunne representere hele FORUT-nettverket i en slik sammenheng. 

    Fra venstre: Ståle Stavrum (utenlandssjef i FORUT), Anne Beathe Tvinnereim (utviklingsminister), Ida Oleanna Hagen (generalsekretær i FORUT) og Torvild Sveen (daværende ordførere i Gjøvik kommune

    Våre viktige samarbeidspartnere i Norge

    FORUT og Urbane Totningers solidaritetskonsert på Gjøvik satte punktum for et år med stort engasjement fra alle våre samarbeidspartnere i Norge. 

    1055 barnehager, 78 barne- og ungdomsskoler, sju videregående skoler og tre folkehøgskoler har lært om globale utfordringer og samlet inn penger til FORUTs arbeid for å gjøre barn tryggere. Silje og Maria har sluppet barnemusikk om vennskap over landegrenser.

    Virksomheter og næringsliv har samarbeidet med FORUT om utviklingsprosjekter, og mange frivillige har lagt ned både tid og innsats for å hjelpe. For eksempel har Hanne og Karin (fra kjolevirksomheten 2jinter) arrangert sitt tradisjonsrike og fantastiske sokkelotteri, og mange har stilt opp på butikkvakt i vår julebutikk på CC Gjøvik. 

    Tusenvis av FORUT-faddere har bidratt med viktig støtte hver måned. Og overlegge Marianne Østevik Skaug fra BUP Gjøvik har delt sterke inntrykk fra møtet med Nepals nye barnepsykiatriske fagmiljø.

    Et godt eksempel på resultatene vi har skapt sammen, er den nye hverdagen til niåringen Anil i Nepal. Han ble funnet på gata som sjuåring, og fortsatt er mye av den dramatiske fortiden hans et mysterium. Nå har han en trygg tilværelse på CWIN Boys Transit Home. Han har fått en ny sjanse.

    Sammen har vi gjort verden tryggere for svært mange barn. Takk for samarbeidet i 2023!

  • Psykisk helsehjelp til jordskjelvofre

    FORUTs partnerorganisasjon CWIN Nepal bidrar i hjelpearbeidet etter det kraftige jordskjelvet nordvest i Nepal.

    Det var sent fredag 3. november at jordskjelvet med styrke 5,7 rammet Jajarkot og Vest-Rukum. Dette er et avsidesliggende og tynt befolket område omtrent 50 mil vest for hovedstaden Katmandu. Her jobber CWIN til daglig gjennom et av distriktskontorene til krisetelefonen 1098 Child Help Line. Det er et kaldt og krevende område å drive nødhjelp i.

    Traumebehandling

    CWIN har sendt en barnepsykiater til Bheri Hospital i Jajarkot for å behandle pasienter som er innlagt etter jordskjelvet. I tillegg til å hjelpe barn og unge som er utsatt for traumer, skal barnepsykiateren veilede personell og foresatte om psykososiale tiltak.

    CWIN og bemanningen på den barnepsykiatriske klinikken ved Kanti barnesykehus i Katmandu, jobber også med å sette opp fjernkonsultasjon mellom sykehusene, slik at fagmiljøet i hovedstaden kan bidra i større grad.

    Ifølge BBC har tallet på omkomne etter jordskjelvet passert 150, og det er fortsatt ventet å øke. Hundrevis er også skadet etter at hus har rast sammen. Kapasiteten på sykehuset i Jajarkot er sprengt.

    Sårbar situasjon for barn og unge

    CWIN har lang erfaring med å hjelpe sårbare og traumatiserte barn og unge, og er bekymret for at mange kan utnytte den kaotiske situasjonen til å begå overgrep, menneskehandel og barneekteskap.

    Nepal er et fattig og fjellrikt land som ligger i et område som er spesielt utsatt for jordskjelv. I 2015 døde mer enn 9000 mennesker i to kraftige jordskjelv. Det var i kjølvannet av denne krisen at FORUT og CWIN bisto med psykisk helsehjelp i samarbeid med landets eneste barnepsykiater. Samarbeidet har senere resultert i utbyggingen av et større barnepsykiatrisk fagmiljø som gjør Nepal bedre rustet denne gangen.

    Vil du bidra? Bli FORUT-fadder, verv en venn eller gi enkeltbeløp til Vipps 10809

  • Mysteriegutten fra Hodi Khola

    Noen kilometer øst for Katmandu ligger et mursteinshus oppe i en bakke. Bak porten spiller noen gutter badminton, mens andre sitter bøyd over leksearbeid og brettspill. 

    Dette er CWIN Boys Transit Home, et omsorgssenter og trygt bosted for gutter med en dramatisk fortid.

    En av guttene er Anil. Han heter noe annet, men vi beskytter identiteten hans. Gutten i grå genser har et matt smil, men leker fint med de andre guttene. Han var sju år da han ble funnet, og han er ekte nok der han står på gårdsplassen.

    Utfordringen er at han sier at han kommer fra landsbyen Hodi Khola – en landsby ingen har funnet på noe kart, etter to års leting.

    Anil 

    Det er to år siden Anil kom til CWIN Boys Transit Home, etter at han ble plukket opp av politiet på gata i Katmandu. Flere hadde meldt ifra om sjuåringen som vandret hvileløst og alene rundt i gatene, på leting etter mat og penger.

    Ingen vet hvor lenge han var i disse gatene før han fikk hjelp. Langsomt har Anil slått seg til ro på CWIN Boys Transit Home. Etter hvert har han også begynt å svare på noen spørsmål.

    – Jeg husker en storebror, en mor og en far. Jeg husker landsbyen min og et klasserom i Hodi Khola. 

    Søket etter svar 

    Med svarene fra Anil kom det også noe CWIN Boys Transit Home kunne søke etter som bakgrunn og forklaring på hvorfor denne gutten havnet på gata i hovedstaden.

    Foreløpig gir ikke søket noe fullt bilde av Anils unge liv. Det finnes en skole som passer til hans beskrivelser, men skolen har verken informasjon om Anil eller noen familie. Det finnes landsbyområder i Katmandudalen som passer til det gutten forteller, men ingen landsby som heter Hodi Khola.

    Derfor er mye av Anils historie fortsatt et mysterium med flere lag av informasjon og usikkerhet. Hva handler om dårlig hukommelse, hva handler om utestengelse av opplevelser, og hva handler om feilinformasjon fra en niåring som kanskje ikke vil tilbake til det han kom fra? 

    Det digitale sporet 

    CWIN Boys Transit Home har i løpet av det siste året også klart å finne det Anil sier er en storebror på Facebook. Men kontoen på facebook er ikke aktiv. Ingen svarer på meldinger. Derfor fester det seg et inntrykk av at det har vært veldig store endringer i livet rundt Anil for noen år siden, og at noe har gått helt i oppløsning.

    Dette er også en ufullstendig historie om utnyttelse av et lite barn på leting etter trygghet og overlevelse i hovedstadsgatene, og det er en historie Anil har felles med veldig mange barn og unge i Nepal. Det er historier om utrygghet, ekstrem fattigdom, barnearbeid, voldsbruk, kriminalitet og overgrep.

    Noen rømmer fordi psykisk sykdom møtes med fordommer og innelåsing, framfor helsehjelp. CWIN har også mye dokumentasjon på at både jenter og gutter fanges i seksuelle overgrep og trafficking. 

    Nå er det guttas tur 

    Med slagordet «Nå er det guttas tur», satser FORUT på at både gamle og nye faddere blir en viktig del av en økt innsats for gutter i krise.

    Anil er ett eksempel blant mange, og han er en representant for de guttene som trenger mer hjelp og støtte på veien ut av akutte kriser og overgrep. Dette kommer som en naturlig utvikling av det FORUT allerede gjennom mange år har bidratt til på Balika Peace Home, et tilsvarende krise- og transitthjem for jenter med mye større kapasitet.

    Tålmodighet 

    De ansatte ved CWIN Boys Transit Home mottar stadig unge gutter med lignende historier som Anil. De er ofte plukket opp på gata av politiet etter tips, mens andre selv har tatt kontakt med CWINs krisetelefon, 1098 Child Help Line.

    – Vi er tålmodige med de som kommer hit, forteller Sunil Shrestra som er leder på CWIN Boys Transit Home.

    – Vi vet at alle har svært vanskelige og dramatiske historier som de bærer på sine unge skuldre, og vi vet at de trenger tid og tålmodighet. Derfor bor Anil og de andre trygt her, mens vi fortsetter letingen etter det beste tilbudet vi kan gi hver enkelt.  

    En ny sjanse 

    I dag går Anil i femte klasse på skolen i nærheten av hans nye og trygge bosted. Han gjør det bra på skolen, fordi han vet hva slags sjanse han nå har fått. Anil blir stadig litt tryggere og litt sikrere på at han er blant venner og gode hjelpere som ikke forsvinner.

    Han er på et sted som kan være starten på et nytt liv. Han har fått hjelpen han trenger, og han ser stadig nye gutter komme inn porten. 

    Vil du støtte arbeidet på CWIN Boys Transit Home? Bli FORUT-fadder!

    CWIN Boys Transit Home er en liten del av det samlede hjelpetilbudet som FORUTs partnerorganisasjon CWIN driver i Nepal. I dag har stedet plass til om lag 15 gutter, mens behovet for plasser er langt høyere. Derfor skal vi videreutvikle CWIN Boys Transit Home, slik at flere kan få hjelp. Det er inntektene fra blant annet FORUT Skoleløpet og både gamle og nye FORUT-faddere som gjør innsatsen på CWIN Boys Transit Home mulig, sammen med de andre hjelpetiltakene CWIN har. Velkommen til denne innsatsen som FORUT-fadder!