Kategori: Utviklingspolitikk

  • Ingen helse uten psykisk helse

    Et psykisk helsetilbud må være en sentral del av satsingen på bedre global helse. Det sa FORUT under høringen for bistandsbudsjettet i utenrikskomiteen på Stortinget.

    FORUTs seniorrådgiver Ingvar Midthun deltok i høringen. Han brukte eksempler fra arbeidet for barns psykiske helse i Nepal som FORUT og CWIN gjør i samarbeid med norske og nepalske myndigheter.

    FORUT påpekte også at Norge ikke når målet om at 1 % av BNI skal gå til bistand. Med tanke på landets økte inntekter som følge av flere internasjonale kriser, bør det være mulig.

    Her er innlegget fra FORUT:

    Komiteleder – komitemedlemmer: Takk for at vi i er invitert hit. 

    Over porten til Lagankhel Mental Hospital i Katmandu står teksten “No health without mental health”. 

    Vi i bistandsorganisasjonen FORUT mener dette beskriver det helt grunnleggende for alle mennesker:  At vår psykiske helse er selve grunnlaget for livsmestring og evnen til å ta ansvar for egen og andres utvikling.  

    FORUTs mål er å bidra til en mer rettferdig verden, der spesielt barn og kvinner kan få realisert sine rettigheter og muligheter. 

    Derfor har vi sammen med flere samarbeidspartnere satset på oppbyggingen av et psykisk helsetilbud for barn og unge i Nepal – et tilbud som ikke fantes i landet for noen få år siden. 

    FORUTs merknad til kapittel 160 / post 70 om helse anerkjenner regjeringens innsats som global helseaktør gjennom vaksineprogrammer og arbeidet med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. 

    FORUT vil i tillegg påpeke at et psykisk helsetilbud må være en sentral del av satsingen på bedre globale helse. 

    WHO slår fast at det er de ikke-smittsomme sykdommene som tar flest liv i verden, og at psykiske lidelser vil være den viktigste årsaken til for tidlig død innen 2030. Kilde for dette ligger i vårt skriftlige innspill til komiteen.

    Skal Norge fortsette som en viktig global helseaktør, må innsatsen rundt psykisk helse forsterkes ved at komiteen påpeker dette direkte.

    Komiteen bør også be regjeringen utrede hvordan Norge skal arbeide for at ikke-smittsomme sykdommer og psykisk helse blir en viktig del av støtten til bedre helsesystemer i fattige land. 

    FORUTs merknad til kapittel 160 / post 71 om Verdens Helseorganisasjon anerkjenner regjeringens satsing på SAFER-initiativet, for å motvirke alkoholskader i utviklingsland.  

    FORUT mener at dette blant annet må skje gjennom den Globale Alkoholhandlingsplanen fra 2022, med flere alkoholpolitiske virkemidler og klarere lovverk rundt omsetning av alkohol. 

    Avslutningsvis: Regjeringens forslag er et bistandsbudsjett på 0,94 prosent av nasjonalinntekten neste år. Med tanke på våre økte inntekter som en følge av flere internasjonale kriser, bør Norge kunne bidra med den hele prosenten som er målet. 

    Slik kan støtten til sivilsamfunnsaktørene også videreføres og forsterkes, fordi denne sektoren er en viktig del av all demokratisk og stabil samfunnsbygging.

  • Hvordan bygge bro mellom humanitær og langsiktig bistand?

    Når Norad fra neste år skal forvalte både den langsiktige og humanitære bistanden kan det bidra til helhetlig planlegging og fleksibilitet, men da må kunnskap brukes. Kunnskap om global folkehelse og psykisk helse kan bidra i omleggingen. Vi løfter fram begrepet resiliens for å bygge bro mellom humanitær og langsiktig bistand.

    Denne kronikken er skrevet av Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT, og Ragnhild Dybdahl, seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Den ble først publisert av Panorama nyheter.

    Siste tiders katastrofer i Marokko, Libya, Ukraina, Afghanistan, Israel og Palestina får enorme helsekonsekvenser, både fysiske og psykiske. Gjenoppbyggingen avhenger av at folk har mulighet til å bidra. Den humanitære innsatsen må sørge for at systemene ikke svekkes, men heller blir bedre i etterkant. Gjenoppbyggingen starter mens krisen pågår.

    Hva er resiliens?

    Resiliens handler om å tåle og tilpasse seg utfordringer og håndtere motgang uten å gå på akkord med nåværende og fremtidig velvære. Resiliens har lenge vært et sentralt begrep i psykisk helse. Å bidra i samfunnet og tåle påkjenninger er kjerne i selve definisjonen på psykisk helse. 

    Det handler om å kunne bruke ressurser på en fleksibel måte. Resilienstilnærminger gir individer, lokalsamfunn, systemer og land verktøy til å proaktivt håndtere risiko, tilpasse seg påkjenninger og starte gjenoppbygging. 

    Helsesystemets motstandskraft handler om evne til å dempe, tilpasse seg og komme seg etter sjokk og påkjenninger.

    Det finnes forskning om, og verktøy for, å bygge resiliens. Disse må bli kjent, brukes og utvikles.

    Psykisk helse og katastrofer: Mulighetene når katastrofen inntreffer

    Katastrofer øker forekomsten av psykiske lidelser. God psykisk helse bidrar til å håndtere katastrofer. Kriser og katastrofer gir en mulighet til å satse på psykisk helse fordi det ofte er vilje, oppmerksomhet og penger.

    WHO-rapportene Delivering effective and accountable Mental Health and Psychosocial Support during Emergencies and Beyond fra i år og Building Back Better fra 2013 peker på at vi må ha et langsiktig perspektiv på vår innsats i kriser, og bruke muligheten til å finne langsiktige løsninger.

    Et eksempel fra FORUTs arbeid i Nepal

    I 2015 ble Nepal rammet av katastrofale jordskjelv. Med midler fra den norske ambassaden bygget FORUT og partner CWIN opp igjen 26 skoler. Skolene fikk, blant annet med hjelp fra Ingeniører uten grenser, solcelleenergi og robuste bygninger som skal tåle nye skjelv. 

    Elever og lærere fikk tilgang til psykososial støtte fra fagfolk i regionen og via videokonsultasjoner fra Katmandu.

    Før jordskjelvet var det stor mangel på fagfolk og tilbud til psykisk helsehjelp til barn og unge som var overlevere etter vold, overgrep og menneskehandel. Med jordskjelvet ble behovet så akutt og så åpenbart at det ble mulig for CWIN, barnesykehuset i Nepal, nepalske helsemyndigheter, norske psykiatere og den eneste barnepsykiateren i landet å gå sammen om etableringen av et tilbud. 

    Et halvt år senere var den første barnepsykiatriske poliklinikken i landet i drift i provisoriske lokaler i Katmandu. 

    Åtte år senere finnes det en egen barnepsykiatrisk klinikk i tilknytning til barnesykehuset, og det psykiatriske sykehuset i hovedstaden har åpnet en ungdomsavdeling. 20 psykiatere og psykologer har fått spesialisering. 

    Disse fagfolkene veileder nå foreldre, lærere og primærhelsetjenesten. Deres innsats bidrar til å bygge systemer og resiliens, slik at lokalsamfunnene står bedre rustet til å ivareta barna og ungdommene neste gang krisen rammer.

    Resiliens er investering i beredskap

    Hvis vi har et humanitært perspektiv på langsiktig utviklingssamarbeid, kan beredskapen styrkes for katastrofer. På samme måte er et langsiktig perspektiv på humanitær innsats nødvendig for mer bærekraftige systemer og gjenoppbygging. 

    Alle vi som arbeider med langsiktig utviklingssamarbeid eller humanitær innsats har kunnskap om hverandres felt. Vi må øke og bruke kunnskapen om hvordan vi bygger resiliens og god psykisk helse på individ- og samfunnsnivå. Det lønner seg. 

    rapporten Uncertain Times – Unsettled Lives fra 2022 slo UNDP ettertrykkelig fast at en økning i psykiske problemer er en alvorlig trussel mot sosial og økonomisk utvikling.

    Vi mener innsats for psykisk helse kan være en brobygger mellom humanitær innsats og langsiktig bistand og gjøre begge deler bedre. 

    Investering i god psykisk helse er investering i beredskap – for at folk og samfunn skal tåle utfordringer bedre og kunne bidra når det er behov for det.

  • For lite ambisiøst bistandsbudsjett

    I regjeringens forslag til bistandsbudsjett for 2024 er det ingen økning i helsebistanden eller i støtten til sivilt samfunn. Det betyr i praksis store kutt med dagens prisvekst. Regjeringen når heller ikke målet om 1 % av bruttonasjonalinntekt.

    Regjeringens forslag til bistandsbudsjett utgjør 51,7 milliarder kroner. Det er 0,94 % andel av anslått BNI.

    ­– Norge må fortsette å vise vei og være tydelige på at vi tar ansvar og støtter fattige land. Det er viktig for at andre land også skal holde sine lovnader. Derfor er det skuffende at regjeringen ikke når Stortingets ambisjon om å bruke 1% av BNI til bistand, sier Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.

    Ingen økning betyr kutt

    Det er ingen endring for postene som handler om helsebistand og sivilt samfunn. Det skjer samtidig med at den ekstreme fattigdommen i land i sør øker og prisene på mat og andre nødvendige varer skyter i været. Det medfører stor belastning på folks psykiske og fysiske helse.

    – I realiteten betyr status quo betydelige kutt for utviklingssamarbeidet. Sterke sivilsamfunn er en forutsetning for arbeidet med å fremme demokrati, likestilling og folkehelse. Skal vi nå regjeringens gode ambisjon om å styrke nasjonale helsesystemer i det globale sør, vil vi også trenge sivilsamfunnsorganisasjonene, sier Hagen.

    Viktig fokus på helse og WHO

    I bistandsbudsjettet skriver regjeringen om WHOs satsing på psykisk helse og deres viktige SAFER-initiativ, som skal motvirke alkoholskader i utviklingsland. Dette er en tiltakspakke som gjør det lettere å etablere en kunnskapsbasert alkoholpolitikk.

    – Det er gledelig at regjeringen tar eierskap til WHOs initiativ på alkoholpolitikk og psykisk helse og trekker fram støtten til dette viktige arbeidet. Vi ser en positiv utvikling i omtalen av innsatsen mot ikke-smittsomme sykdommer, men uten sivilsamfunnets støtte i disse landene i sør, klarer ikke myndighetene dette arbeidet for folkehelsa alene, sier Hagen.

  • – Verden kan forandres fra Gjøvik

    Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) besøkte FORUTs hovedkontor på Gjøvik mandag 28. august. – Jeg kjenner på en enorm takknemlighet for den jobben FORUT gjør, var budskapet hun kom med.

    Tvinnereim besøkte Innlandets bistandsorganisasjon sammen med Gjøvik-ordfører Torvild Sveen (Sp). De fikk en omvisning og hørte om FORUTs arbeid med rettigheter og folkehelse i land i det globale sør.

    – FORUT fyller en nisje som ikke så mange organisasjoner jobber i, særlig når det gjelder kampen mot rus og dårlig psykisk helse som vi vet er en enorm utfordring i veldig mange utviklingsland, sa Tvinnereim under besøket.

    Søknad om ny rammeavtale

    FORUT er basert på lokalt ledet utvikling og har langsiktige partnerskap med organisasjoner i Asia og Afrika. Disse partnerorganisasjonene er tydelige stemmer i sine land for menneskerettigheter og politikk som fremmer folkehelse. Statsråden fikk høre hvordan FORUT jobber nettverksbasert, kunnskapsbasert og rettighetsbasert.

    I høst leverer FORUT en søknad om ny rammeavtale til Norad med mål om å bidra til god helse og sterke sivilsamfunn i land i sør. Søknaden, og den enorme innsatsen som ligger bak et slikt samarbeid med norske myndigheter, var et viktig samtalepunkt under besøket.

    – Det betyr mye å få besøk av utviklingsministeren. Det er en viktig anerkjennelse av jobben vi og partnerorganisasjonene våre gjør for å mobilisere lokalsamfunn og myndigheter i land i sør til det beste for folkehelsa, sa Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.

    Statsråden fikk også se hvordan FORUT opplyser og mobiliserer barnehager, skoler og næringsliv i Norge. Spesielt ble hun fascinert av varene som produseres i land i sør og selges gjennom FORUTs kampanjer og nettbutikk. Hun kjøpte med seg flere filtprodukter produsert i Nepal.

    Viktig kompetanse på Gjøvik

    Generalsekretær Ida Oleanna Hagen takket også for at Gjøvik kommune er en viktig samarbeidspartner for organisasjonen. Ordfører Torvild Sveen pekte på at kommunen er stolt av å ha FORUTs kunnskap sittende her. Han trakk linjene fra oppstarten for mer enn 40 år siden. 

    – Jeg har fulgt FORUT siden jeg gikk på skolen og solgte te til inntekt for prosjekter på Sri Lanka. Nylig var jeg i bisettelsen til Terje Heggernes, som var FORUTs første generalsekretær, og da gikk det opp for meg de enorme ringvirkningene FORUT har hatt mange steder i verden – og det starta med en mann med to tomme hender og et bolighus på Gjøvik, sa en rørt Sveen.

    – FORUT gjør en kjempeviktig innsats og det er tydelig at Gjøvik er stolte av dere. Det er veldig flott å se at verden kan forandres litt fra Gjøvik – og kanskje dere forandrer Gjøvik litt også, sa utviklingsminister Tvinnereim.

    Fra venstre: Ståle Stavrum (utenlandssjef i FORUT), Anne Beathe Tvinnereim (utviklingsminister), Ida Oleanna Hagen (generalsekretær i FORUT) og Torvild Sveen (ordfører i Gjøvik kommune).
  • Grunnmuren er god psykisk helse

    FORUT og nettverket for global mental helse trakk fullt hus til seminar om psykisk helse i utviklingspolitikken på Arendalsuka onsdag 16. august. 

    Her kan du se opptak av panelsamtalen.

    I seminaret var det stor enighet om at god psykisk helse er en del av grunnmuren i et godt liv, og derfor trenger bistandsfeltet og utviklingssamarbeidet også mer innsats på nettopp psykisk helse. 

    – Dersom lokalsamfunn skal løftes seg ut av fattigdommen er det viktig at folk har en god psykisk helse som gjør det i stand til å endre noe, sa FORUTs generalsekretær Ida Oleanna Hagen i sitt innlegg. 

    Hun utfordret deltakerne i panelet på problemstillingen om at det satses stort på skoler og utdanning, vann og sanitær og energi, men at menneskene som mottar disse tjenestene lever med så mye smerte og uro at de ikke klarer å ta til seg læring eller stå i arbeid.

    Politisk enighet

    Representer fra noen av de politiske ungdomspartiene deltok i seminaret og panelet. 

    De var i stor grad enige om at barn og unge må lære mer om helse og psykisk helse, både her hjemme og over hele verden.

    Det ble også vektlagt at forebygging innen psykisk helse er svært viktig, slik at ikke all innsatsen handler om behandling når problemer først har blitt alvorlig og livstruende, som et svar på Ida Oleanna Hagens innlegg.

    I diskusjonene ble det understreket at lokale utfordringer og erfaringer må være grunnleggende for hvordan det jobbes lokalt med psykisk helse, og at skolene er spesielt viktige arenaer for kunnskap og innsats for barn og unge.

    Erfaringer i FORUT

    FORUT har blant annet erfaring fra øst i Sierra Leone, der organisasjonen bidrar til gjenoppbygging av lokalsamfunn etter en brutal borgerkrig og en ebolaepidemi. 

    I denne delen av landet har de fleste menn vært barnesoldater og mange kvinner ble som jenter holdt som sexslaver. Vold, overgrep, drop outs og barneekteskap er dessverre fremdeles svært vanlig. Det er dårlig helsetilbud, ingen sikkerhetsnett, dårlige veier og sårbare samfunn. 

    Lokale partnere

    FORUTs lokale partner, Pikin-to-pikin movement, har startet et program som heter Living Peace som handler om å sette familier i Sierra Leone i stand til å snakke med hverandre. Hvis mor og far har det bra, gjør det godt for barn. Hvis barn er trygge, skapes det bedre lokalsamfunn. 

    I landsbyene der FORUTs partner jobber med Living Peace går graden av vold og overgrep kraftig ned. Living Peace gjør at barn kan lære mer, og kvinner og menn blir bedre foreldre og får økt arbeidsevne.

    Med dette og mange andre erfaringer som bakgrunn, arbeider FORUT og flere av våre partnerorganisasjoner for økt oppmerksomhet rundt god psykisk helse som en grunnmur i alle menneskers liv. 

    Les mer om FORUTs arbeid med psykisk helse.

    FORUT er med i «Nettverk for global mental helse i Norge» og sto bak arrangementet sammen med SOS Barnebyer, The Human Aspect, NTNU, MHHRI, ICDP Norge, ADRA og Himalpartner.

  • FORUT på Arendalsuka 2023

    FORUT arrangerer seminar om solidaritet i skolen og er medarrangør på to debatter om psykisk helse og utviklingspolitikk under årets Arendalsuke. Er du i byen på onsdag og torsdag bør du få med deg arrangementene våre og slå av en prat med oss.

    Onsdag 16/8 kl 11:00 – 12:00, Flavours of India
    Hva er utviklingspolitikk uten psykisk helse?

    I Norges humanitære strategi (2019-23) er psykisk helse nevnt kun fire ganger, selv om UNDP, WHO og de norske organisasjonene fremhever psykisk helse som en av de grunnleggende behovene for stabilitet og utvikling. 

    I mange år har fokuset vært på infeksjonssykdommer og nå videre på ikke-smittsomme sykdommer, men hvor er fokuset på psykisk helse?

    Bli med på panelsamtale på Flavours of India onsdag 16/08 kl 11-12:00, der Nettverket for Global Mental Helse møter ungdomspartiene AUF, Senterungdommen og Unge Høyre. 

    Les mer her.

    Onsdag 16/8 kl 20:30 – 21:30, Bærekraftscenen
    Den store utviklingsdebatten – hvor blir det av ulikheten i utviklingspolitikken?

    Globalt øker forskjellene mellom de fattigste og de rikeste menneskene i verden, og ulikheten øker innad i nesten alle land. Økende ulikhet er et av de største hindrene for å innfri menneskerettigheter og skape mer bærekraftige samfunn. Også klimakrisen er en ulikhetskrise – mellom fattig og rik, mellom land, og mellom generasjoner. Men hva kan og skal Norge gjøre med dette?

    For første gang har Norge en regjering som har det å bekjempe ulikhet som en hovedprioritet i utviklingspolitikken, som er en av seks prioriteringer i Hurdalsplattformen. Er det mulig for et lite land som Norge å bekjempe ulikhet på en måte som kommer mennesker som lever i ekstrem fattigdom til gode? Vi tar debatten!

    Les mer her.

    Torsdag 17/8 kl 12:30 – 13:15, Torvscenen
    Slik kan klassen din forandre verden

    Verden er urettferdig. Hvordan kan du og klassen din bidra til forandring?

    Alle barn har de samme rettighetene. Alle er like mye verdt og kan være den de vil og elske hvem de vil. Men har alle de samme mulighetene? Vi blir kjent med Favor (11) fra Malawi som kjemper for jenters rettigheter i et mannsdominert samfunn. 40 % av jentene i Malawi blir giftet bort som barn og mange må slutte på skolen. Hva kan Favor, klassen din og FORUT gjøre for å hindre det? 

    Velkommen til Torvscenen i Arendal 17. august kl 12.30 for å lære mer om utviklingssamarbeid for skoler i Norge. Vi vil presentere den nye utgaven av FORUT Skoleløpet – et tverrfaglig pedagogisk opplegg om likestilling for grunnskolen som kombinerer teoretisk kunnskap, fysisk aktivitet og solidaritet.

    Programledere er Ingvar Midthun fra FORUT og Maria Wangberg fra Sandefjord videregående skole.

    Les mer her.